Line Esborg

• Pierroux Palmyre, Hetland Per & Esborg Line 2020 (eds) . A History of Participation in Museums and Archives. Traversing Citizen Science and Citizen Humanities. Routledge
• Esborg, Line (2019).  Čállosat - Isak Saba álbmotmuitočoakkáldat / Optegnelser - Isak Sabas folkeminnesamling. Oslo: Scandinavian Academic Press. NFL 173
• Esborg, Line (2016) Minnets materialitet. Norske krigsminnesmerker i Normandie. Fortidsminneforeningens Årbok 2016.
• Esborg, Line, Ida Tolgensbakk og Audun Kjus (2016) Kulturhistoriske arkiv - kunnskapsbanker for fremtiden. Innspill til Humaniorameldingen etter invitasjon fra kunnskapsministeren 12.02.I: Heimen 03-04/2016
• Kjus, Audun, Kyrre Kverndokk, Line Esborg, Leiv Sem (2016) Metodikkens skål! Moltke Moe som feltforsker. I: Tidsskrift for kulturforskning. vol 15, 2/2016
• Esborg, Line (2015). The Long and Winding Road: The Aesthetics of National History at the Turn of the 21st Century. I: Arv. Nordic yearbook of Folklore.
• Esborg, Line & Johannsen, Dirk (red.) (2014). "en vild endevending av al virkelighet" - Norsk Folkeminnesamling i hundre år. Novus Forlag.  ISBN 978-82-7099-772-5.  352 s.
• Esborg, Line (2012). (Re)constructed Cultural Heritage. I: Acta Borealia: A Nordic Journal of Circumpolar Societies 2012, Vol 29:1. London:Routledge
• Esborg, Line; Kverndokk, Kyrre & Sem, Leiv (2011). Or gamalt - nye perspektiver på folkeminner.  Norsk Folkeminnelag.  ISBN 978-82-03-35185-3.
• Esborg, Line (2008) Det norske nei til EU.En studie av motstand som kulturell praksis. 2008. Dr.avh. Acta Humaniora nr. 341, 2008.
• Esborg, Line (2005) Feltarbeidets mange samtaleformer. I: Gustavsson (red) Kulturvitenskap i felt. Metodiske og pedagogiske erfaringer. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

• Esborg, Line & Ohrvik, Ane (2025). Scientific Societies and the Formation of Knowledge in the Nineteenth Century: The Case of Peter Christen Asbjørnsen and his Honorable Memberships. I Lummer, Felix; Ásdísardóttir, Ingunn; Þorsteinsdóttir, Rósa; Mikaelsdóttir, Katrin Lisa van der Linde & Magnúsdóttir, Júlíana Þóra (Red.), Good Thoughts on Folklore and Mythology. Festschrift in Honour of Terry Gunnell. Trivent Publishing. ISSN 9786156696786. s. 29–46. doi: https:/trivent-publishing.eu/home/212-399-festschrift-terry-gunnell-vol-1.html#%2F27-cover-paperback. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article investigates how nineteenth-century scientific societies shaped the production and circulation of knowledge in Europe, focusing on Peter Christen Asbjørnsen as a case study. It situates him within the national romantic movement and the emergence of folklore as a scientific discipline, while drawing on theories that view knowledge as socially anchored and dependent on networks and institutions. Using diplomas, grant letters, and correspondence as empirical material, the authors demonstrate how Asbjørnsen’s scientific activities extended well beyond folklore into marine zoology, forestry, and natural history, gaining him honorary memberships in more than fourteen scientific societies across Europe despite lacking a permanent academic position. These societies worked as institutions of knowledge that legitimized research, facilitated correspondence, and enabled cross-disciplinary collaboration among both scholars and skilled amateurs. The study concludes that Asbjørnsen’s career exemplifies how interdisciplinary and boundary-crossing knowledge practices were central to nineteenth-century science—and remain relevant as models for contemporary approaches to knowledge production.

• Stamatis, Kristina; Clarke, Sherice; Polman, Joseph; Gates, Zaynab; Lee, Ung-Sang & Van, Marcus [Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen] (2023). Designing to Disrupt While Encountering Disruption: Engaging With the Unexpected in Educational Research and Practice. Proceedings (International Conference of the Learning Sciences). ISSN 1814-9316. doi: 10.22318/icls2023.101049. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This symposium brings together eleven projects across three continents to examine notions of disruption in educational research. Historically, notions of disruption have pointed to the ways research leverages innovation and transformative practice. However, amid global pandemic and intersecting unrest, the authors in this session recognize the need for deeper conversation across contexts to understand the ways that educational research in the learning sciences can leverage disruption toward transformational learning. To respond to this year’s call for building and sustaining knowledge in community, we seek to foster conversation about the ways that designed for and encountered disruptions act as opportunities for critical reflection and new kinds of engagement in educational research. Together, we examine various notions of disruption as they exist in our disparate work. We seek to provoke meaningful conversations about the ways educational research can embody the contemporary realities of learning with and toward disruption.

• Foldvik, Therese; Gløtberget, Mari Ringnes & Esborg, Line (2023). Mapping Female Folklore Collectors in the Norwegian Folklore Archives. Arv. Nordic Yearbook of Folklore. ISSN 0066-8176. Fulltekst i vitenarkiv
• Heien, Greta Karoline & Esborg, Line (2022). “[E]ndnu lever en stor medicinsk erfaringskundskap”. Early Twentieth-Century Knowledge Production on Folk Medicine. Ethnologia Scandinavica. A Journal for Nordic Ethnology. ISSN 0348-9698. 52, s. 43–61. Fulltekst i vitenarkiv
• Oswald, Emily Christine; Esborg, Line & Pierroux, Palmyre (2022). Memes, youth and memory institutions. Information, Communication & Society. ISSN 1369-118X. 26(15), s. 2999–3016. doi: 10.1080/1369118X.2022.2131363. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Through the collection of digital media and engagement with underrepresented groups, memory institutions aspire to preserve and interpret a range of contemporary perspectives on culture and identity. These institutions simultaneously seek to provide experiences that foster civic identities and cultural citizenship. This article explores the potential of collecting internet memes, a specific form of digital media, to further these institutional aims. Through an empirical study of a youth engagement program at a Norwegian folklore archive, we conclude that collecting and contextualizing image macros in collaboration with young people is an institutionally viable and inclusionary approach to documenting new expressions of culture and everyday life. The project further created a context in which young people could exercise competencies related to the development of a civic identity. These findings are relevant for cultural heritage institutions which aim to diversify the forms of digital media, knowledge practices and perspectives represented in their collections, and for cultural heritage professionals who aim to engage youth or marginalized communities. Extending recent research on internet memes as resources for meaning-making the study also underscores the value of participatory research methodologies which deliberately invite individuals’ interpretations of digital culture and analytical approaches that account for the richness of internet memes and image macros as semiotic resources for narrating identity.

• Esborg, Line (2022). Treue und Wahrheit: Asbjørnsen and Moe and the Scientification of Folklore in Norway. I Gunnell, Terry (Red.), Grimm Ripples: The Legacy of the Grimms' Deutsche Sagen in Northern Europe. De Gruyter Brill. ISSN 9789004511606. s. 185–221. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2020). Engaging disenfranchised publics through citizen humanities projects. I Hetland, Per; Pierroux, Palmyre & Esborg, Line (Red.), A History of Participation in Museums and Archives. Traversing Citizen Science and Citizen Humanities. Routledge. ISSN 9780367186715. s. 109–125. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Traversing disciplines, A History of Participation in Museums and Archives provides a framework for understanding how participatory modes in natural, cultural and scientific heritage institutions intersect with practices in Citizen Science and Citizen Humanities. Drawing on perspectives in cultural history, science and technology studies, and media and communication theory, the book explores how museums and archives make science and cultural heritage relevant to people’s everyday lives, while soliciting their assistance and participation in research and citizen projects. More specifically, the book critically examines how different forms of engagement are constructed, how concepts of democratization are framed and enacted, and how epistemic practices in science and the humanities are transformed through socio-technological infrastructures. Tracking these central themes across disciplines and research from Europe, Canada, Australia and the USA, the book simultaneously considers their relevance for museum and heritage studies.

• Pierroux, Palmyre; Hetland, Per & Esborg, Line (2020). Traversing Citizen Science and Citizen Humanities: Tacking stitches. I Hetland, Per; Pierroux, Palmyre & Esborg, Line (Red.), A History of Participation in Museums and Archives. Traversing Citizen Science and Citizen Humanities. Routledge. ISSN 9780367186715. s. 3–23. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Traversing disciplines, A History of Participation in Museums and Archives provides a framework for understanding how participatory modes in natural, cultural and scientific heritage institutions intersect with practices in Citizen Science and Citizen Humanities. Drawing on perspectives in cultural history, science and technology studies, and media and communication theory, the book explores how museums and archives make science and cultural heritage relevant to people’s everyday lives, while soliciting their assistance and participation in research and citizen projects. More specifically, the book critically examines how different forms of engagement are constructed, how concepts of democratization are framed and enacted, and how epistemic practices in science and the humanities are transformed through socio-technological infrastructures. Tracking these central themes across disciplines and research from Europe, Canada, Australia and the USA, the book simultaneously considers their relevance for museum and heritage studies.

• Esborg, Line & Thorsen, Katrine Watz (2018). Editorial. New perspectives on Scandinavian Skillingstrykk. Arv. Nordic Yearbook of Folklore. ISSN 0066-8176. 74, s. 7–16. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjus, Audun; Kverndokk, Kyrre; Esborg, Line & Sem, Leiv (2016). Metodikkens skål! Moltke Moe som feltforsker. Tidsskrift for kulturforskning. ISSN 1502-7473. 15(2), s. 83–102. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line; Tolgensbakk, Ida & Kjus, Audun (2016). Kulturhistoriske arkiv - kunnskapsbanker for fremtiden. Innspill til Humaniorameldingen etter invitasjon fra kunnskapsministeren 12.02. Heimen - Lokal og regional historie. ISSN 0017-9841. 3(4), s. 337–343. doi: 10.18261/issn.1894-3195-2016-03-04-08. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2016). Minnets materialitet - Norske Krigsminnesmerker i Normandie. Årbok - Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. ISSN 0071-7436. s. 49–64. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2015). Esborg, Line: The Long and Winding Road: The Aesthetics of National History at the Turn of the 21st Century. Arv. Nordic Yearbook of Folklore. ISSN 0066-8176. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2012). (Re)constructed Cultural Heritage. Acta Borealia. ISSN 0800-3831. 29(1), s. 77–97. doi: 10.1080/08003831.2012.678722. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2011). "I giorde galt at I sagde I haffde seet det, I schulle sagt at I drømpt det". Rettssaken mot Kields Aase 1662. I Esborg, Line; Kverndokk, Kyrre & Sem, Leiv (Red.), Or gamalt - nye perspektiver på folkeminner. Norsk Folkeminnelag. ISSN 9788203351853. s. 142–162. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line; Kverndokk, Kyrre & Sem, Leiv (2011). Kapittel 1: Innleiing. I Esborg, Line; Kverndokk, Kyrre & Sem, Leiv (Red.), Or gamalt - nye perspektiver på folkeminner. Norsk Folkeminnelag. ISSN 9788203351853. s. 7–11. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2010). Norske EU-motstandshistorier. I Hemmersam, Flemming; Jespersen, Astrid & Otto, Lene (Red.), Kulturelle processer i Europa. Museum Tusculanums Forlag. ISSN 9788763505055. s. 213–223. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2005). Feltarbeidets mange samtaleformer. I Gustavsson, Anders (Red.), Kulturvitenskap i felt. Metodiske og pedagogiske erfaringer. Cappelen Damm Høyskoleforlaget. ISSN 9788276346589. s. 91–107. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Metodiske og pedagogiske erfaringer i feltarbeid

• Esborg, Line (2002). Mellom bakkar og berg. Om den norske EU-motstandens retoriske sted. I Eriksen, Anne; Garnert, Jan & Selberg, Torunn (Red.), Historien in på livet. Diskussioner om kulturarv och minnespolitik. Nordic Academic Press, Lund, Sverige. ISSN 9789189116344. s. 239–258. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line & Utheim, Marit Eide (2002). Sagnomsust. Om å fortelle seg inn i den nye tid, Sagnomsust. Fortelling og virkelighet. Novus Forlag. ISSN 9788270993550. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Frønningen er et lite og komplekst samfunn i Sogn og Fjordane, hvor skillelinjene i samfunnet er få men tydelige. Historien skiller og forener; de gamle sosiale skillelinjene mellom gods og folk preger fortsatt frønningene. På den annen side er de alle forbundet gjennom tilhørigheten til stedet og til behovet for å samarbeide for å finne løsninger på arbeidsplassmangel og fraflyttingstrussel. Fellesskapet praktiseres av nødvendighet, i et skjebnefellesskap. Dette gjenspeiles i den lokale sagntradisjonen. Med denne artikkelen ønsker vi å vise hvordan sagn kan sees som en del av en sosial strategi, et konkret hjelpemiddel når frønningene nå må definere seg selv og sine omgivelser påny. Sagnfortelling fungerer i denne sammenheng som fortettede bilder, som felles referanserammer for det folk er opptatt av, og fungerer som sådanne som et ledd i den pågående diskurs om stedets og frønningenes fremtid. Det er med andre ord ikke sagnene i seg selv, men intertekstualiteten i forholdet mellom fortelling, forståelse og handling som er vårt hovedfokus.

• Esborg, Line (1999). Om kultur, politikk og EU-kamp. Dugnad. Tidsskrift for etnologi. ISSN 0332-5784. 25(3), s. 5–19. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan kan man forklare at "historie" blir et gangbart argument i samtiden og hvordan skaper historiefortelling berøringspunkter til det egne liv, det personlig erfarte? Hvilke versjoner av historien velges ut og hvilken betydning fikk bruken av dem for motstandsargumentasjonen og mottagelsen av den? Med disse spørsmål som utgangspunkt er formålet med denne artikkelen å understreke hvordan faktorer som i større grad er kulturelle enn rent politiske, det vil si som henger nærmere sammen med identitet enn politisk overbevisning, kom til å spille en viktig rolle i motstandsargumentasjonen før folkeavstemningen om EU-medlemsskap i 1994.

• Esborg, Line (1996). Forestilt fellesskap? Synspunkter på nyere nasjonalismeforskning. Norveg : tidsskrift for folkloristikk. ISSN 0029-3601. s. 12–23. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Samtidens ledende teorier om nasjoner og nasjonalisme har modernitet som utgangspunkt. Teoriene får imidlertid en slagside i forklaringen av bakgrunnen for nasjonen som kulturell konstruksjon. Samtidig er det få konstruksjoner som er så vellykkede som den nasjonale, i betydningen sterk emosjonell kraft på godt og vondt. Spørsmålet er derfor i hvilken grad disse nasjonalismeteoriene kan bidra til forståelse av samtidens nasjonale erfaringer og fortolkninger.

Se alle arbeider i NVA

• Hetland, Per; Pierroux, Palmyre & Esborg, Line (2020). A History of Participation in Museums and Archives. Traversing Citizen Science and Citizen Humanities. Routledge. ISBN 9780367186715. 302 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Traversing disciplines, A History of Participation in Museums and Archives provides a framework for understanding how participatory modes in natural, cultural and scientific heritage institutions intersect with practices in Citizen Science and Citizen Humanities. Drawing on perspectives in cultural history, science and technology studies, and media and communication theory, the book explores how museums and archives make science and cultural heritage relevant to people’s everyday lives, while soliciting their assistance and participation in research and citizen projects. More specifically, the book critically examines how different forms of engagement are constructed, how concepts of democratization are framed and enacted, and how epistemic practices in science and the humanities are transformed through socio-technological infrastructures. Tracking these central themes across disciplines and research from Europe, Canada, Australia and the USA, the book simultaneously considers their relevance for museum and heritage studies.

• Esborg, Line (2019). Isak Sabas folkeminnesamling. Cállosat Isak Saba Álbmotmuitočoakkaldát. Scandinavian Academic Press. ISBN 9788230402207. 300 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Isak Saba (1875–1921) var lærer, politiker og folkeminnegransker født i Nesseby, Finnmark. Han var den første samiske stortingsrepresentanten og arbeidet hele livet for samenes sak. Saba gjorde en viktig innsats for å bevare og fremme samisk – særlig skoltesamisk – kultur. Han samlet inn sagn og eventyr i Varanger-området, og i denne boken blir de presentert for første gang for et allment publikum slik han selv skrev dem ned på sine samlerturer. Optegnelserer en parallellutgave med både norsk og samisk tekst, i den språkform fortellingene ble overlevert Saba tidlig på 1900-tallet og oversatt av ham selv. Innledning ved Line Esborg UiO. som også har redigert materialet. Etterord av Marko Jouste, Markus Juutinen og Miika Lehtinen, Oulu universitet, Finland.

• Esborg, Line & Johannsen, Dirk (2014). "En vild endevending av al virkelighet" - Norsk Folkeminnesamling i hundre år. Novus Forlag. ISBN 9788270997725. 352 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line; Kverndokk, Kyrre & Sem, Leiv (2011). Or gamalt - nye perspektiver på folkeminner. Norsk Folkeminnelag. ISBN 9788203351853. 193 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (1995). Krigshverdag. Oslo-kvinner forteller. Norsk Folkemuseum. ISBN 9788290036589. 102 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne boken formidler kvinners opplevelser og erfaringer fra okkupasjonshverdagen i Oslo i fortellingens form. Fortellingene gir innblikk i forskjellige sider av kvinners hverdag, hva de har strevet med, tenkt på, drømt om og ledd av. Den enkeltes historie er unik, både som fortelling og opplevelse. Samtidig blir også enkeltindividets historie avspeilinger av kollektivets historie. Dramatiske hendelser og sentrale historiske datoer knyttes til personlige begivenheter, og utformes som personlige fortellinger. Den "lille" og "den store" historien møtes. Boken er basert på forfatterens intervjuer av 18 kvinner i forbindelse med Norsk Folkemuseums jubileumsutstilling "Vi klarte hverdagsprøven" 1995.

Se alle arbeider i NVA

• Esborg, Line (2026). Eventyrenes relevans i dag. doi: https:/buskerudmuseene.no/ringerikes-museum/eventyrenes-relevans-i-dag. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvilken betydning har Asbjørnsen og Moe i vår tid? I dette foredraget viser jeg hvordan folkeeventyrene både kan leses som historiske kilder og som levende fortellinger som fortsatt skaper engasjement og debatt. Med eksempler fra offentligheten og særlig populærkulturen ser vi hvordan eventyrene stadig tar opp i seg samtidens spørsmål og konflikter, speiler og påvirker vår egen tid, samtidig som de fortsatt er gjenkjennelige som «de samme gamle» fortellingene

• Esborg, Line (2026). Folklore as Naturculture: Reading Asbjørnsen with Haraway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The paper interrogate how supernatural beings in folk narratives problematize notions of nature, through empirical analyses of 19th century narratives collected and curated by P. Chr. Asbjørnsen.

• Esborg, Line (2026). En vandring i skogen. doi: https:/www.ntnu.no/hf/museale. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Både som folkeminnesamler, forstmester og folkeopplyser arbeidet Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885) tett med skog. Tema for mitt innlegg er hvordan Asbjørnsen i den skjønnlitterære teksten "En vestlandsk skovdal" (1869) mobiliserer alle disse posisjonene når han tar leseren med på en kuratert vandring gjennom sin tids skog - som en måte å stille spørsmål ved relasjonenen mellom natur og kultur.

• Esborg, Line; Hamran, Olav; Kaijser, Lars & Brenna, Brita (2025). Nature Engagements, Museums and Heritagization. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Panelpresentation and discussions at conference

• Esborg, Line (2025). Moltke Moe i Bø. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Et foredrag om vitenskapsmannen professor Moltke Moe (1859-1913) som i perioden 1878 - 1891 gjorde i alt syv lange samlerreiser til Telemark. De korteste varte bare noen uker, men flere av reisene utspant seg over flere måneder. Det var i Øst-Telemark og Bø han startet sitt feltarbeid, det var her han hadde sin «jomfrutur" som feltarbeider i 1878 og som han vendte tilbake til i 1880, vinteren 1882/83 og i 1883. Foredraget handler om vitenskapsmannen, feltarbeidet, informantene han møtte og tradisjonsmaterialet han samlet i Bø.

• Esborg, Line (2025). Digital trolldom. Arkivet over norske trolldomsprosesser - muligheter og begrensinger. Fulltekst i vitenarkiv
• Ekman, Mattias; Sauge, Birgitte; Esborg, Line; Brenna, Brita; Ahrens, Sven & Dalbu, Jeanne [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2025). Karriereutvikling i museene. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Velkommen til den avsluttende panelsamtalen om karriereutvikling i museene. Samtalen arrangeres som en leveranse i prosjektet Varig kompetanseløft, som utføres av Norsk industriarbeidermuseum, Falstadsenteret, Aust-Agder Museum og Arkiv, Stiftelsen Norsk Folkemuseum og Østfoldmuseene i samarbeid med de museologiske forskningsmiljøene ved UiO, NTNU og UiS i perioden 2024–2027.

• Reinsone, Sanita; Esborg, Line; Gunnell, Terry; Kallio, Kati; Kverndokk, Kyrre & Laime, Sandis [Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen] (2025). From Folklore Collections to Digital Research Infrastructures: Expanding Access, Engagement, and Analysis. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line & Jordheim, Helge (2024). Naturhistoriens etterliv. Fulltekst i vitenarkiv
• Oswald, Emily; Esborg, Line & Pierroux, Palmyre (2023). Memes in memory institutions: Youth interests and literacies as encountered disruption in design-based cultural heritage work. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line & Foldvik, Therese (2023). Om SAMLA. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2022). Eventyrlig naturhistorie: Peter Christen Asbjørnsen som naturviter. [Radio]. EKKO. Fulltekst i vitenarkiv
• Kraft, Nina & Esborg, Line (2022). Into the Woods: Undereventyr uten undring. [Journal]. KulturPlot. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Intervju gjort av journalist Nina Kraft

• Esborg, Line (2022). (Re)Making sense of historical fieldwork practices. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2022). Kor kjem eventyra frå? [Radio]. NRK Kompass . Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2018). Citizen Humanities - verdien av frivillige sitt arbeid for å samla inn munnleg kjeldemateriale. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2018). Whats in a meme. Tapping into young peoples feed. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The digital natives interact in a seemingly constant flow of online activities. Through the research project New Voices in the Archive, we wanted to tap into this feed - exploring how new models of participation and digital tools may engage young people in documenting aspects of cultural identity. In 2016 the Norwegian Folklore Archives recruited a group of teenagers in an attempt of accessing new sources and new ways of collecting material. In the fall 2017 we asked them to collect memes. The task was to tag and provide context for each meme and post a curated meme-of-the-week each Friday on Norwegian Folklore Archives Facebook page. This paper takes as it point of departure some of the results of this collection. Focusing on what might be labeled as muslim motivational memes, this paper discuss how memes are framed in order to address questions of identitypolitics.

• Esborg, Line (2017). "En helt ny nyhet". Skillingstrykk som 1700 og 1800-tallets sosiale medier. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Skillingstrykk er interessante fordi de er det nærmeste vi kommer en historisk ekvivalent til vår tids sosiale media, både med tanke på tilgjengelighet, form, og formål. På lignende vis som nyhetsformidling distribueres gjennom sosiale medier i dag, representerte skillingsvisene en demokratisering av mediekulturen. Her kunne meningmann ta ordet, og diskutere store og små hendelser. Mange kalte det en vulgarisering av det offentlige ordskifte, hvilket speiler diskusjonen om kommentarfelt i dag. Skillingsvisene kunne formidle internasjonale nyheter så vel som lokale nyheter, på en personlig måte, i verseform. Vi kan også sammenligne skillingstrykkenes anonymitet –forfatter var sjelden navngitt – med dagens nyhetsformidling gjennom sosiale medier, hvor kilde og dermed kildekritikk har trådt i bakgrunnen.

• Esborg, Line (2017). Skillingstrykk i våre samlinger. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2017). New Voices in the Archive. Collaborating with Youth to Collect New Folklore Material. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2017). Wonders and wanderers. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line & Oswald, Emily (2017). New Voices in the Archive. Collaborating with Youth to Collect New Folklore Material. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2016). Narrative archives and collective memory. Prosjektpresentasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2016). Treue und wahrheit - The Grimm Ripples in Norwegian public discourse. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2016). Hvorfor står juletradisjonene så sterkt? [Radio]. NRK Nitimen. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2016). Fortidens framtid. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2016). Åpne opp de gamle samlingene - Uproblematisk? Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2014). Bilder av Moltke Moes Telemarken. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2014). Gjenstand, handling, fortelling. Norsk Folkeminnesamling som kilde. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2014). "En vil endevending av al virkelighet" NFS etter hundre år. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line & Johannsen, Dirk (2014). Forord: En vild endevending av al virkelighet. I Esborg, Line & Johannsen, Dirk (Red.), "En vild endevending av al virkelighet" - Norsk Folkeminnesamling i hundre år. Novus Forlag. ISSN 9788270997725. s. 9–16. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2013). Kulturarv reddet fra flammene. [Internet]. https://www.hf.uio.no/ikos/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2012). "Laurbær er til for genier og ansjos" Om Peter Christen Asbjørnsens internasjonale ry. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2010). Som man spør får man svar. Om metode. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2010). Sans for historie. Museet som historieformidler. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2009). Om påske som rituale. [TV]. God morgen Norge, TV2. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2009). Om overgangsriter. [Radio]. Østlandsendingen. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2009). Urenluren. Konstruksjoner av norskperiferi og artikulasjon av tilhørighet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  http://rumi.no/2008/heltefortellinger.htm

• Esborg, Line (2009). Gjenreist kulturarv. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2009). Historie som argument. Norsk EU-motstands erindringspolitiske prosjekt. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2009). Norge - et annerledesland? [Internet]. Ndla.no, samfunnsfag. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2008). Motstandsretorikken formspråk. NTEU 1962-1994.Presentasjon av dravh. Fulltekst i vitenarkiv
• Mollø-Christensen, Kristine & Esborg, Line (2008). Lær mer om den norske EU-motstanden. [Journal]. Standpunkt. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2008). EU-kampen for det gode liv, intervju av journalist Sandra Lillebø. [Journal]. Klassekampen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  - Tidligere har det vært forsket på hvem som stemte ja, hvem som stemte nei osv, og meningsmålingsstudier er viktige redskap for å undersøke hva folk mener, men forklarer ikke nødvendigvis hvorfor folk mener det de mener. Min avhandling handler om den norske EU-motstandens egenart og virkemidler, en praksis som tidligere ikke er beskrevet. Jeg ville gå inn i neisidas meningsunivers, sier forskeren, som selv ikke var aktiv under EU-kampen, rent ut over at hun avga sin stemme. Hun utdyper: - Meningsuniverset handler om hvilke meningssammenhenger motstanden er forankret i. Hva slags nasjonale fortellinger og forestillinger Nei til EU (NTEU) forsøkte å trekke veksler på i sin motstandsretorikk.

• Esborg, Line (2008). EU-nei var ja til Noreg, Intervju av journalist Johanne Landsverk. [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  EU-debatten kom i svært liten grad til å handle om EU og Europa, men i større grad om Noreg og det norske, viser ei ny doktoravhandling.

• Esborg, Line (2008). Om betydningen av nasjonal identitet. Verdibørsen. [Radio]. NRK P1. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2008). Langsomt ble landet vårt eget. Nasjonal estetisering av identitet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Presentasjon av delprosjekt The aesthetics of National history (sub-project KULVER) PATTERNS OF CULTURAL VALUATION. Priorities and aesthetics in exhibitions of identity in museums http://www.hf.uio.no/ikos/forskning/forskningsprosjekter/saphinaz/NFR/about.html

• Esborg, Line (2008). Norsk EU-motstandshistorie. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En presentasjon av de viktigste trekk ved norsk EU-motstand fra 1960tallet til 1994, med utgangspunkt i dr.avh

• Esborg, Line (2008). Argumentasjonens visuelle formspråk. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2007). Hexeformularer og magiske opskrifter. Om svartebokas rolle i eldre folkemedisinsk praksis. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2006). Heksetro og trolldom - Når sola snurFortellinger om det farlige og det løfterike, om folkelig og kirkelig tradisjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2006). Sykdomsforståelse og behandling i et kulturhistorisk perspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2004). Heksen i kulturhistorien. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2002). Historiens betydning for EU-motstanden. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (1999). "Bilder av Norge og Europa". Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (1999). Norsk EU-motstand som historie, erfaring og fortelling. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (1998). EU-kampens nasjonale dimensjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (1998). The Concept of Collective Memories. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Essay prepared for the course "Nation, Culture and Politics in Europe: a Comparative approach", lecturer prof. Joseph Llobera, at Oslo Summer School 1998 in Comparative Social Science Studies,UiO: In this essay I have explored the concept of collective memory as an object of study as well as a dimension of political practice. In fighting the European Union, the use of collective memory might indicate a common practice in terms of interpretation. Consequently, collective memory represents a higher level of culturally accepted and shared meanings, within a group of individuals. The EU-issue provided a new context in which national tradition was given a new meaning. Maybe collective memory can be the answer to a search of meaning. The idea of the nation is still probably one of the strongest routes to collective identity, and collective memory has obvious implications for the study of the interpretation of nationhood. The symbolic and the emotive use of the past may illuminate its nature. Because "the past" has a living existence in the present, it also matters politically. The few examples from the Norwegian resistance against the European Union, suggest how history and memory interact and that collective memory serves not only as a search for meaning but also as a strong mobilising force.

• Esborg, Line (1996). Bokanmeldelse. Sæt ikke vantro i min overtroes stæd. Studier i folketro og folkelig religiøsitet. Festskrift til Ørnulf Hodne på 60årsdagen 28.september 1995. Red. Amundsen, Arne Bugge og Anne Eriksen. Norveg : tidsskrift for folkloristikk. ISSN 0029-3601. s. 66–70. Fulltekst i vitenarkiv
• Esborg, Line (2008). Det norske nei til EU. En studie av motstand som kulturell praksis. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Avhandlingen Det norske nei til EU. En studie av motstand som kulturell praksis tar utgangspunkt i en spesifikk form for politisk aktivisme i etterkrigstidens Norge; motstanden mot medlemskap i Den europeiske union. Prosjektets formål har ikke vært å forklare utfallet av folkeavstemningene om EU-medlemskap, men å belyse hvilke meningssammenhenger motstandsargumentasjonen er forankret i. Objektet for analyse har således vært et aspekt ved det politiske felt, nærmere bestemt det meningsunivers nei-siden bygget opp og trakk veksler på i motstandsmobiliseringen. Avhandlingen argumenterer for at den politiske motstand mot norsk medlemskap i EU kan sees som en kulturell praksis, som en måte å organisere nasjonale erfaringer og fortellinger på. EU-spørsmålet utløste slik sett ikke bare fortolkninger av fenomenet EU, men skapte også en kontekst for forhandling av egen identitet og selvforståelse. Slik sett aktualiserte EU-saken en diskurs om samfunnsfellesskapets tilværelse. Kampen mot EU handler om et ideologisk pronomen, om vår erfaring i videste forstand. Nei til EU forsøkte å skissere en verden folk kunne kjenne seg igjen i, ved å trekke veksler på felles hverdagserfaringer og å skape en historisk sammenheng som ga mening til disse erfaringene. Avhandlingen analyserer hvordan ideologi og retorikk omsettes til (lokal) praksis og identifikasjon, - hvordan betydning skapes i bruk. Det er en studie av motstandsmobilisering og motstandsretorikk i skjæringspunktet mellom det diskursive og det erfaringsbaserte, mellom kollektive forståelsesrammer og individuelle inntrykk. Avhandlingen har sitt utgangspunkt i lokale og erfaringsnære kategorier som EU-motstanderne selv beskriver og fortolker sin virkelighet ved hjelp av. Den er bygget på et bredt anlagt kildetilfang av skriftlige og visuelle kilder, samt kvalitative intervjuer av aktivister på nei-siden.

• Esborg, Line (1995). "Og så var vi alle gode nordmenn" Fortellinger om den symbolske motstanden under okkupasjonen av Norge 1940-45. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA