Jan Erik Volds redigerte og oversatte versjon av Ruth Maiers dagbok har vært avgjørende for hvordan Maier har vært lest som et jødisk vitne og offer for Holocaust i Norge. En nylesning og tilbakevending til originaltekstene avdekker at Maiers skriftpraksis er langt mer enn en dokumentasjon av Holocaust. Som jødisk, skeiv kvinne var skriftpraksisen en form for motstandshandling og overlevelsesstrategi.
Avhandlingen Ruth Maiers plass – i lys av kollektive minner og livsskriving utfordrer og nyanserer etablerte forestillinger om Ruth Maiers liv og tekster. Gjennom studier av resepsjonen og kunstneriske uttrykk som tematiserer Maiers liv, belyses hvordan hennes historie er blitt tolket og formidlet i tråd med skiftende utviklingslinjer i norsk minnekultur.
Gjennom nylesning og tilbakevending til originaltekstene, i brev, dagbøker, dikt og fortellinger, kommer det tydelig fram hvordan Maier tematiserer og rekonstruerer sosiale kategorier knyttet til kjønn, seksualitet, etnisitet og nasjonalitet, og forhandler aktivt med samfunnets undertrykkende normer. Maier brukte livsskrivingen som en måte å bearbeide erfaringer og utforske identiteter på, i en tid da hennes egen identitet var under press. Skrivingen fungerte som en måte å rekonstruere og gjenvinne et selv på.
Ved å fremheve Maiers identitetsforhandlinger, flerspråklighet og sjangermangfold utfordrer avhandlingen også etablerte forestillinger om Holocaust-vitnesbyrd og minner oss på at historien aldri er statisk – den skapes og gjenskapes gjennom måten fortiden formidles på. På den måten fremmer avhandlingen flere forskningsfelt som holocaustforskning, life writing, minnekulturelle studier og kjønns - og queer studier. Funnene gir en dypere innsikt i hvordan minnekulturen i Norge utviklet seg etter krigen, og hvordan den fortsetter å utvikle seg inn i vår samtid.
Ingeborg Rebecca Mjelde Helleberg har forsvart avhandlingen sin med suksess 28. februar 2025.
Prøveforelesning
Oppgitt emne til prøveforelesning: "Kjønn, politikk og (u)kultur i J.D. Vances Hillbilly Elegy: A Memoir of a Family and Culture in Crisis (2016) og Abid Rajas Min skyld: en historie om frigjøring (2021)"
Bedømmelseskomité
- Professor, dr. Stefanie von Schnurbein, Universität Humboldt (første opponent)
- Mag. art. i filosofi Espen Søbye, SSB (andre opponent)
- Professor Elisabeth Oxfeldt, Universitetet i Oslo (komiteens administrator)
Disputasleder
- Førsteamanuensis Mads Breckan Claudi.
Veiledere
- Professor Ståle Dingstad, Universitet i Oslo
- Professor Ingvild Folkvord, NTNU