Om våre forskningsfelt

Forskergruppens forskningsfelt er klinisk lingvistikk og språktilegnelse.

Klinisk lingvistikk

Klinisk lingvistikk har en praktisk så vel som en teoretisk målsetting. Disiplinen søker både å anvende lingvistikkens analytiske teknikker på kliniske problem og å demonstrere hvordan kliniske data kan bidra til lingvistisk teoribygging.

Statistikken viser at det innen EU finnes 16 millioner mennesker med så alvorlige språk- og taleproblemer at det innvirker negativt på skolegang, arbeidssituasjon og daglig omgang med andre mennesker. Tilsvarende tallmateriale finnes ikke for Norge, men det er ingen grunn til å anta at forholdene i vårt land avviker forholdsmessig fra resten av Europa.

Det er heller ingen grunn til å anta at det relative antall personer med språk- og kommunikasjonsproblemer kommer til å avta i fremtiden. Tvert imot, det er all grunn til å tro at antallet vil øke. Dette er det flere årsaker til: Den relative andelen av eldre, personer over 65 år, øker. Vi lever lenger, og med økende alder øker sannsynligheten for å utvikle den typen sykdommer som fører til nedsatte språklige og kommunikative evner blant andre hjerneslag, Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom.

En rekke sykdommer og skader som tidligere medførte en snarlig død, hjerte- karsykdommer, fødselsskader, trafikkulykker og andre ulykker, er ikke lenger dødelige. Grunnet økende medisinsk ekspertise, overlever vi, men ofte med en språkskade. Det er derfor en utfordring å utvikle og forbedre eksisterende diagnostikk og terapi for personer med språklige funksjonshemninger, både voksne og barn, for derigjennom å heve deres funksjonsnivå og livskvalitet.

En forutsetning for et effektivt terapiprogram for personer med språk-, tale- og kommunikasjonsvansker er en grundig analyse av klientens adferd, med hensyn på de trekk man ønsker å undersøke, sammenlignet med en norm (for eksempel en alders- og utviklingsrelatert norm, en norm for kommunikativ adferd i bestemte situasjoner, en norm for normal artikulasjon).

Språktilegnelse

Forskningsfeltet språktilegnelse er et vidt felt. Det omfatter både hvordan barn tilegner seg sitt første språk (førstespråkstilegnelse) – eller sine første språk, hvis de tilegner seg flere språk på en gang (to-/flerspråklig tilegnelse), og hvordan voksne tilegner seg et nytt språk i tillegg til sitt/sine første språk (andrespråks-/fremmedspråkstilegnelse). Tilegnelse av språk gjelder både talte språk og tegnspråk, og innebærer tilegnelse av alle aspekter ved språket – lydstruktur (eller tegnstruktur), ordforråd, grammatikk, betydning og dialogkompetanse.

Språktilegnelse kan studeres med utgangspunkt i ulike disipliner, og i vår forskergruppe har vi primært et lingvistisk utgangspunkt. Samtidig er språktilegnelse et felt der det er både nødvendig og givende å arbeide på tvers av disiplinene, og vi har derfor samarbeid med forskere innen bl. a. psykologi, medisin og spesialpedagogikk, og med logopeder og andre innen klinisk arbeid.

Forskning på språktilegnelse er interessant i et rent teoretisk perspektiv: svært mange teorier både innen lingvistikk, psykologi og kognisjonsvitenskap har språktilegnelse som en del av det empiriske grunnlaget, og språktilegnelse er et interessant ”kikkhull” for å utforske forholdet mellom språket og hjernen. Tverrspråklige sammenligninger  av tilegnelse kan også identifisere interessante forskjeller og likheter mellom språk

Samtidig har forskning på språktilegnelse også et anvendt perspektiv, og her er både typisk og atypisk språkutvikling interessant. Gjennom kartlegging og undersøkelse av språktilegnelse hos barn med typisk språkutvikling, kan man etablere normer både for gjennomsnitt og variasjon i språkutviklingen innen det enkelte språk. Slike normer er nødvendige for å kunne identifisere eventuelle avvik i språktilegnelse, og sette inn tiltak.

Forskning på språktilegnelse undersøker hvordan barn og voksne tilegner seg språk. I vår forskningsgruppe konsentrerer vi oss om barns språktilegnelse, med fokus på hvordan barn fra fødselen av først oppfatter språk og gradvis tilegner seg lydsystem, grammatikk og ordforråd i omgivelsenes språk. Vi undersøker tilegnelse både hos barn med typisk språkutvikling og hos barn med atypisk språkutvikling.

Publisert 23. aug. 2010 16:17 - Sist endret 6. mars 2024 12:02