English version of this page

Prosjekter

Prosjekter tilknyttet forskergruppen

Afasi og muntlig tekstproduksjon

Prosjektet Afasi og muntlig tekstproduksjon (2008-2012) hadde to hovedmål:

  • å gi økt kunnskap om evnen til sammenhengende muntlig språkproduksjon hos norsktalende personer som er rammet av afasi, med spesielt fokus på leksikon og syntaks
  • å undersøke likheter og variasjoner i språkproduksjonen hos norsktalende personer uten afasi for dermed å kunne etablere en norm for den språklige rehabiliteringen

Om prosjektet

Det å produsere sammenhengende muntlige tekster, som fortellinger og beskrivelser, er ofte utfordrende for personer med afasi. For eksempel kan det være vanskelig for personer med denne typen ervervet språkvanske å finne fram til kontekstuelt passende ord og sette ordene sammen til lengre ytringer. Samtidig er muntlige tekster en naturlig del av dagliglivets kommunikasjon for de aller fleste språkbrukere. I forbindelse med språklig rehabilitering er det derfor også viktig å kartlegge afasirammedes evne til sammenhengende muntlig språkproduksjon på en systematisk måte.

Medarbeidere i prosjektet

  • Postdoktor Marianne Lind (prosjektleder)
  • Professor Kristian Emil Kristoffersen
  • Professor Hanne Gram Simonsen

Andre samarbeidspartnere

  • Logoped MNLL, seniorrådgiver Line Haaland-Johansen (Bredtvet kompetansesenter)
  • Logoped MNLL, rådgiver Ingvild Røste (Bredtvet kompetansesenter)
  • Logoped MNLL, seniorrådgiver Monica Knoph (Bredtvet kompetansesenter)
  • Professor Anna-Maija Korpijaakko-Huuhka (University of Tampere)
  • Logoped, MNLL, PhD Melanie Kirmess (Sunnaas sykehus/ISP, UiO)
  • Eli Anne Eiesland (ILN, UiO)

Publikasjoner

  • Eiesland, Eli Anne & Lind, Marianne (2012). Compound nouns in spoken language production by speakers with aphasia compared to neurologically healthy speakers: An exploratory study. Clinical Linguistics & Phonetics, 26, 232-254.
  • Korpijaakko-Huuhka, Anne-Maija & Lind, Marianne (2012). The impact of aphasia on textual coherence: Evidence from two typologically different languages. Journal of Interactional Research in Communication Disorders, 3 (1), 47-70.
  • Kirmess, Melanie & Lind, Marianne (2011). Spoken language production as outcome measurement following constraint induced language therapy. Aphasiology, 25 (10), 1207-1238.
  • Lind, Marianne; Kristoffersen, Kristian Emil; Moen, Inger & Simonsen, Hanne Gram (2010). Oral Language: What is Normal? Procedia - Social and Behavioral Sciences, 6, 109-110.
  • Lind, Marianne; Kristoffersen, Kristian Emil; Moen, Inger & Simonsen, Hanne Gram (2009). Semi-spontaneous oral text production: Measurements in clinical practice. Clinical linguistics & phonetics, 23, 872-88.

Billedlighet ved norske substantiv, verb og adjektiv

Billedlighet (imageability) dreier seg om hvor lett det er å danne seg et mentalt bilde eller en mental forestilling av hva et ord refererer til.

Bakgrunn

Noen ord – for eksempel mange konkrete substantiv som 'en paraply' eller 'et tre' – gir oss en klar forestilling med en gang vi hører ordet, mens andre ord – for eksempel mer abstrakte substantiv, verb og adjektiv som 'et tema', 'å garantere', 'urealistisk' – kanskje ikke gir noen forestilling i det hele tatt. Billedlighet er en faktor som antas å påvirke språkprosessering, på linje med blant annet ordfrekvens og ordlengde. Billedlighet er derfor en faktor som ofte inkluderes i psykolingvistiske studier.

Kunnskap om hvordan folk flest vurderer graden av billedlighet ved ulike ord, etableres gjerne gjennom spørreundersøkelser. Slike undersøkelser har blitt gjennomført blant annet for engelsk og tysk, men det har ikke tidligere eksistert billedlighetsnormer for norsk.

I 2010 ble det startet et prosjekt med mål om å etablere billedlighetsnormer for ca 1500 norske substantiv, verb og adjektiv.

Ordutvalg

Ordene ble valgt ut fra følgende tester og kartleggingsmateriell utarbeidet for å undersøke språk og språkbruk hos barn og voksne:

  • Foreldrerapport for kommunikativ utvikling (norsk versjon av MacArthur-Bates Communication Development Inventories (MB-CDI))
  • Verb- og setningstesten (VOST), inkludert Preteritumstesten
  • PALPA (Psycholinguistic Assessments of Language Processing in Aphasia)
  • Leksikalske tester for kartlegging av språk hos flerspråklige barn (se omtale av LCE)
  • Ord fra semi-spontane, muntlige bildebeskrivelser 

I studien ble verb oppgitt med infinitivsmerke ('å hoppe'), mens substantivene primært ble oppgitt ubestemt form entall med determinativ (ubestemt artikkel) ('en gutt'). Noen substantiver, nærmere bestemt de som kan referere til noe ikke-tellelig ('kaffe, vin, sjokolade, vann'), er ble lagt inn både med og uten determinativ.

En del tvetydige ord ble utelukket. Dette gjelder ord der betydningene ligger langt fra hverandre, og det ikke er nok å føye til et infinitivsmerke eller en determinativ for å vise hvilken betydning det er snakk om, for eksempel 'å sprette' (en ball eller en søm).

Dette arbeidet resulterte i en liste på ca. 1650 ord.

Datainnsamling

En pilotstudie med 500 ord ble gjennomført våren 2011, og resultatene fra denne ble presentert på The Second Nordic Conference of Clinical Linguistics. Våren 2012 startet datainnsamlingen for alle 1650 ordene. Ca. 400 informanter deltok i en nettundersøkelse hvor de fikk 100 ord å vurdere hver. Instruksjonen var å vurdere i hvor stor grad et bestemt ord ga dem en forestilling, på en skala fra 1 til 7. 

En statistisk analyse viser at substantiver generelt er mer billedlige enn verb, som igjen er mer billedlige enn adjektiver, og billedlighet er omvendt proposjonal med et ords bruksfrekvens.

Billedligheten for hvert av de 1650 ordene ble regnet ut med utgangspunkt i svarene fra nettundersøkelsen, men kompensert for skjevheter i informantutvalget. Informantenes vurderinger av billedlighet stiger systematisk og signifikant med alder. Les mer om resultatene i Simonsen, Lind, Hansen, Holm og Mevik (2013).

Det var et mål for prosjektet å gjøre billedligheten for hvert av de 1650 ordene tilgjengelig i en søkbar database på nett. Underveis ble en rekke andre egenskaper lagt til, og dette resulterte i nettstedet Ordforrådet.

Ny undersøkelse 2016

Vi ønsker å utvide databasen med flere ord, og en ny undersøkelse av omtrent 350 ord ble satt i gang i mars 2016. 

Deltakere

  • Prosjektledere: Marianne Lind, Hanne Gram Simonsen
  • Prosjektmedarbeidere: Pernille Hansen, Ingvild Røste

Forskning

CLT

Et nytt verktøy for kartlegging av ordforråd hos tospråklige barn

Forskergruppen for klinisk lingvistikk og språktilegnelse deltok i det europeiske COST-samarbeidet Bi-SLI (bi-sli.org), som har som formål å finne frem til metoder for å identifisere språkavvik hos flerspråklige barn. Et av prosjektene går ut på å utvikle Cross-linguistic lexical tasks (CLT), et nytt verktøy for å kartlegge ordforråd innenfor begge språk hos tospråklige barn.

Kontaktperson

Professor Hanne Gram Simonsen

Deltakere

I forskergruppen
  • Professor Hanne Gram Simonsen
  • Stipendiat Pernille Hansen
  • Vitenskapelig assistent Ingeborg Ribu
  • Vitenskapelig assistent Elisabeth Holm
Gjennom Bi-SLI
  • Professor Ewa Haman, Universitetet i Warsawa
  • Stipendiat Magdalena Łuniewska, Universitetet i Warsawa

Les mer om CLT

Cri du chat-syndrom

Ei undersøking av språklege ferdigheiter

Fokuset i dette prosjektet ligg på fonologiske, leksikalske og grammatiske ferdigheiter hos personar med CdCS.

Prosjektansvarleg

  • Professor Kristian Emil Kristoffersen

Deltakere

  • Kristian Emil Kristoffersen
  • Nina Gram Garmann
  • Hanne Gram Simonsen
  • Kristin Wium
  • Sonja Erlenkamp

Les mer om Cri du Chat-syndrom

EPG til klinisk bruk og trykkmåler til måling av intraoralt lufttrykk

Utvikling av teknologi for målinger av taleorganenes funksjon under ulike typer artikulasjon

Om prosjektet

I et igangværende forskningsprosjekt "Elektronisk database over norske språklyder (vokaler og konsonanter)" (NFR prosjektnr. 141164/520) har vi foretatt målinger av taleorganenes funksjon under ulike typer artikulasjon. I disse undersøkelsene har vi benyttet oss av registreringsutstyr som EPG (elektropalatografi), EMA (elektromagnetisk artikulografi), laryngografi, utstyr for måling av intraoralt lufttrykk og utstyr for måling av oral og nasal luftstrøm.Disse instrumentene har muliggjort objektive artikulatoriske målinger.

Imidlertid har vi sett at den nåværende teknologien bør videreutvikles for å gi enda mere pålitelige registreringer. Vi vil samarbeide med en gruppe på Matematisk instiutt, UiO om videreutvikling av trykkmålere og med miljøer ved University of Queensland, Australia og Queen Margaret University College, Edinburgh, UK om videreutvikling og klinisk bruk av EPG. Vi har som mål å bli et nasjonalt ressurssenter for klinisk bruk av fonetisk utstyr.

Utførende forskere

  • Professor Hanne Gram Simonsen
  • Norske og internasjonale samarbeidspartnere

Fonologisk utvikling hos norske barn 14–25 måneder

Prosjektet undersøker den aller tidligste språklige utviklingen hos små barn som skal lære norsk.

Om prosjektet

Prosjektet følger fire jenter og fire gutter over ett år for å undersøke den aller tidligste fonologiske og leksikalske utviklingen hos små barn som skal lære norsk. Barna har blitt videofilmet, og lydfilene transkriberes i Phon. Hovedmålet med undersøkelsen er å kartlegge variasjonen i barns tidligste utvikling. Andre mål er å finne ut om det er en sammenheng mellom små barns babling og utvalget av de første ordene som barna sier. Noen mener nemlig at barna velger de første ordene som de sier ut fra hva de kan klare å si. De norske funnene blir sammenlignet med funn som er gjort i andre språk, for eksempel engelsk, italiensk, fransk og arabisk.

Prosjektansvarlig

  • Førsteamanuensis Nina Gram Garmann, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Se også:

  • Norske barns første ord

Formidlingsnettstedet «Språkvansker»

Formidlingsnettstedet «Språkvansker» er etablert for å gjøre forskning innenfor områdene klinisk lingvistikk og språktilegnelse tilgjengelig utover universitetets grenser, i dialog med ulike brukergrupper. Aktuelle målgrupper for formidlingen er personer med språkvansker og deres pårørende, og fagfolk i tjenesteapparatet som arbeider med personer med språkvansker.

Om prosjektet

Prosjektets mål var å gjøre forskning innenfor områdene klinisk lingvistikk og språktilegnelse tilgjengelig utover universitetets grenser, i dialog med brukerne. Klinisk lingvistikk er studiet av hvordan språket påvirkes av sykdom og skade. Aktuelle målgrupper for formidlingen er personer med språkvansker og deres pårørende, og fagfolk i tjenesteapparatet som arbeider med personer med språkvansker.

Prosjektet var et samarbeid mellom Afasiforbundet i Norge, Foreldreforeningen for barn med språkvansker, Frambu senter for sjeldne funksjonshemminger, Møller kompetansesenter, Norsk logopedlag, Bredtvet kompetansesenter og forskergruppa i klinisk lingvistikk og språktilegnelse ved Universitetet i Oslo.

Det konkrete resutatet av prosjektet er nettstedet Språk gjennom livet. Nettstedet inneholder informasjon om språkvansker, om normal og forsinket språkutvikling, om kartleggingsverktøy for typisk og atypisk språkutvikling og språkferdigheter, og relevante typer språkdata. Informasjonen skal formidles på en lett tilgjengelig måte.

Prosjektet var et formidlingsprosjekt som ble finansiert av Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Leder for prosjektet

Professor Kristian Emil Kristoffersen.

Konsonantgrupper hos 2–4-åringer

Prosjektet undersøker tilegnelsen av ordinitiale konsonantgrupper hos norsktalende barn i alderen 2–4 år.

Prosjektet handler om tilegnelsen av ordinitiale konsonantgrupper med og uten /s/ i ord som for eksempel smokk, sko, grønn og blå hos barn i alderen 2–4 år som lærer norsk. Prosjektet har et spesielt fokus på feilmønstre. Tidligere studier av barns tilegnelse av konsonantgrupper i andre språk har identifisert flere utviklingstrender i tilegnelsen av konsonantgrupper på tvers av språk. Vi ser nærmere på noen av disse trendene for å plassere norsk i et større tverrspråklig bilde. I tillegg bruker vi artikulatorisk fonologi som redskap til å forstå feilmønstrene bedre.

Prosjektleder

  • Professor Hanne Gram Simonsen.

Øvrige deltakere

  • Professor Kristian E. Kristoffersen
  • Postdoktor Nina Gram Garmann

Publikasjoner

  • Kristoffersen, Kristian Emil & Simonsen, Hanne Gram 2006. The acquisition of #sC-clusters in Norwegian. Journal of Multilingual Communication Disorders  4.(3), s. 231-241.
  • Yavas, Mehmet; Ben-David, Avivit; Gerrits, Ellen; Kristoffersen, Kristian Emil & Simonsen, Hanne Gram 2008. Sonority and cross-linguistic acquisition of initial s-clusters. Clinical Linguistics & Phonetics 22, s. 421-441.

Norske barns første ord

I prosjektet Norske barns første ord undersøker vi hvilke ord norske barn lærer først.

Vi undersøker hvilke ord det er mest sannsynlig at et norsk barn lærer først, og ser nærmere på de fonologiske egenskapene til disse ordene. Vi har funnet ut at norske barn lærer omtrent like mange énstavelses- som tostavelsesord, og at mange av ordene begynner på en bilabial /b, p, m/. Grunnen til at mange barn lærer ord som begynner på bilabial tidlig kan være at de er lette å se, og at det er relativt enkelt å produsere disse lydene. 

Her er de ti første ordene norske barn lærer:

  1. mamma
  2. hei
  3. brr (bil-lyd)
  4. pappa
  5. nam-nam
  6. nei
  7. ha det
  8. takk
  9. voff-voff

Vi har sammenlignet ordene norske barn lærer med de første ordene i dansk, svensk, engelsk og italiensk. Alle barn lærer ord som begynner med bilabial tidlig, men det varierer med hvilket språk barna skal lære hvor lange ord barna lærer. Vi har også sammenlignet barns språk med voksnes språk. Da fant vi ut at barn bruker kortere ord og flere ord som begynner med bilabialenn voksne, og at voksne som snakker med barn også bruker flere ord som begynner med bilabial og ord som er kortere, enn voksne som snakker med voksne.

Kontaktperson

  • Nina Gram Garmann, HiOA
  • Multiling

Deltakere

  • Pernille Hansen
  • Hanne Gram Simonsen
  • Kristian E. Kristoffersen

Ordforrådet

Leksikalsk database over et utvalg norske ord.

Ordforrådet er en søkbar leksikalsk database over ca 1650 norske substantiver, verb og adjektiver. Her finner du opplysninger om egenskaper ved disse ordene som kan påvirke tilegnelse, lagring og prosessering hos personer med språk- og talevansker så vel som hos personer uten slike vansker.

Alle ordene vi kan, er lagret i hjernen vår, og vi henter dem fram når vi snakker, lytter, skriver og leser. De ordene vi bruker, sier noe om hvordan vi forstår verden og vår plass i den.

Ord har mange og ulike egenskaper, både i form og innhold. Noen eksempler på slike egenskaper er ordlengde, ordstruktur, billedlighet og bruksfrekvens. Disse og andre egenskaper er med på å påvirke så vel språktilegnelse – altså hvor tidlig barn lærer seg ulike ord – som språkbruk – altså hvor lett eller vanskelig det er for oss å hente fram ordene når vi trenger dem.

Ordforrådet er en søkbar leksikalsk database over ca 1600 norske ord. For hvert av ordene finnes opplysninger om egenskaper som vi ut fra tidligere forskning vet kan påvirke tilegnelse, lagring og prosessering hos personer med språk- og talevansker så vel som hos personer uten slike vansker. Ordene er hentet fra ulike typer kartleggingsmateriell utarbeidet for å undersøke språk og språkbruk hos barn og voksne.

Opplysningene i databasen kan være nyttig for forskere, praktikere og studenter innenfor ulike fagområder, for eksempel lingvistikk, psykologi og logopedi. Du kan søke etter enkeltord, finne ord som deler ulike egenskaper, eller få oppgitt de egenskapene du vil for ord fra forskjellige kartleggingsverktøy. Ordforrådet ble lansert 7. februar 2013, og her finner du presentasjonen fra lanseringa.

Ordforrådet er utarbeidet av Forskergruppen for klinisk lingvistikk og språktilegnelse, UiO i samarbeid med Tekstlaboratoriet, UiO. Henvendelser om Ordforrådet kan rettes til Hanne Gram Simonsen.

Engelsk grensesnitt: "Norwegian Words"

I 2014 la vi til et engelsk søkegrensesnitt for å gjøre databasen lettere tilgjengelig for tverrspråklig forskning. Her får man engelske oversettelser av alle ordene i databasen, og engelske beskrivelser og instruksjoner. Ordene i databasen og egenskapene deres er selvfølgelig de samme som på norsk.

Søk i Ordforrådet (tekstlab.uio.no/ordforradet)

Forskning

Lind, M., Simonsen, H.G., Hansen, P., Holm, E. og Mevik, B.-H. (2013). ”Ordforrådet” – en leksikalsk database over et utvalg norske ord. Norsk Tidsskrift for Logopedi, årgang 59, nr 1, s. 18-26.

Simonsen, H.G., Lind, M., Hansen, P., Holm, E. og Mevik, B.H. (2013) Imageability of Norwegian nouns, verbs and adjectives in a cross-linguistic perspectiveClinical Linguistics & Phonetics.

 

Flere prosjekter tilknyttet gruppen

Publisert 6. mars 2024 13:26 - Sist endret 18. mars 2024 14:25