English version of this page

Where does grammar come from? The cognitive basis of transitivity and grammatical relations

Om prosjektet

Språk er noe av det som gjør oss til mennesker, og alle mennesker har språk. Men er alle menneskelige språk grunnleggende like, eller kan de være bygd opp på svært ulike måter? Hvor kommer vår felles evne til å bruke språk fra - har vi en spesialisert språkevne i hjernen som bestemmer hvordan språk kan være strukturert, eller springer språket ut av våre allmenne kognitive evner og vårt felles behov for å kommunisere?

I dette prosjektet bruker vi den sistnevnte tilnærmingen til å forsøke å forklare hvordan grunnleggende setningsstrukturer oppstår. Hvis alle menneskelige språk har en felles grammatisk grunnstruktur, ville man vente at alle språk organiserer setningsstrukturen sin rundt kategorier som subjekt og objekt, slik de europeiske språkene gjør. Vi tar utgangspunkt i den austronesiske språkfamilien, som dekker øystatene i Sørøst-Asia og mesteparten av Stillehavet, og strekker seg helt til Madagaskar øst for Afrika. I denne språkfamilien har noen av språkene kategorier av typen subjekt og objekt; men andre ser ut til å være strukturert på en annen måte som henger mer direkte sammen med kommunikasjonssituasjonen, så som hvilke sider ved situasjonen taleren synes er viktigst og vil framheve. Videre vet vi at de austronesiske språkene som har et subjekt/objekt-system, har utviklet det fra noe som ligner denne andre typen system. Dette tyder på at selv de mest grunnleggende sidene ved grammatisk struktur kan knyttes til språkets funksjon som kommunikasjonssystem. Prosjektet bruker den store variasjonen i setningsstrukturer innenfor den austronesiske språkfamilien som utgangspunkt for å utvikle en teori om hvordan våre kommunikasjonsbehov former grunnleggende setningsstruktur, og hvilke egenskaper som former ulike typer systemer.  Slik får vi mer kunnskap om hvordan språk som generelt fenomen fungerer, og hvordan menneskelig språk og menneskelig erfaring former og påvirker hverandre.

Finansiering

Prosjektet (2018-2022) er finansiert av Norges forskningråd (FRIPRO).

 

 

Publisert 2. mai 2018 11:09 - Sist endret 22. nov. 2018 10:42