-
Garmann, Nina Gram; Tengesdal, Eirik; Krysztofiak, Magdalena; Muszyńska, Karolina; White, Michelle & Bajkowska, Katarzyna
[Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen]
(2024).
Early vocabulary development in Polish-Norwegian children – a CDI based study.
-
Tengesdal, Eirik; Larsson, Ida & Lundquist, Björn
(2024).
Prosodisk variasjon i partikkelkonstruksjoner i tre norske dialektområder.
Vis sammendrag
I dette foredraget presenterer vi en undersøkelse av prosodien i partikkelkonstruksjoner i tre dialektområder (Finnmark, Trøndelag og Buskerud) basert på ca. 900 belegg med opp, ned, ut og inn i Nordisk dialektkorpus (Johannessen et al. 2009). I alle områdene er det variasjon mellom minst fire ulike aksentrealiseringer. Realisering som ett maksimalt prosodisk ord med hovedtrykk på verbet (²ˈgåˌut), sammensetningsaksent, er den mest frekvente realiseringen av partikkelverb i materialet; men denne typen er også den metrisk og syntaktisk mest begrensede. De andre typene er partikkelaksent (hovedtrykk på partikkelen; ⁰gå ¹ˈut), dobbel aksent (¹ˈgå ¹ˈut), og ingen aksent (hverken verb eller partikkel projiserer egne maksimale prosodiske ord; ⁰gå ⁰ut). Sammensetningsaksent er spesielt når partikkelkonstruksjonen utgjør en syntaktisk frase, men ett prosodisk ord (postleksikalsk; Kristoffersen 2000: 289). Også prosodisk variasjon i kontekster hvor verb og partikkel brytes opp av argumenter, reiser spørsmål om forholdet mellom syntaktisk og prosodisk struktur: Kan begrensningene på hva som utgjør et prosodisk ord (Riad 2014) forklares med syntaks, eller lineær rekkefølge, leksikalsk trykkspesifikasjon, og informasjonsstruktur? Hva styrer plasseringen av prominensen innen det prosodiske ordet (venstrehodet: sammensetningsaksent; høyrehodet: partikkelaksent)? Målet er å gi et oversyn over distribusjonen av de ulike prosodiske realiseringene i disse dialektene, og å belyse underliggende faktorer som styrer variasjonen.
Overordnet er sammensetningsaksent vanligst (50,7 %), men distribusjonen av de fire ulike typene er ulik på tvers av fylkene. Trøndelag har den høyeste andelen sammensetningsaksent (76,3 %), etterfulgt av Buskerud (52,4 %). Finnmark viser en mer balansert distribusjon. Felles er at det er lavere sannsynlighet for at verbet og partikkelen danner én prosodisk enhet når elementer intervenerer mellom dem; sammensetningsaksent er mest sensitiv for dette. Ikke-direksjonelle og ofte ikke-gjennomsiktige verb–partikkel-enheter realiseres oftere som én prosodisk enhet.
Det er kategoriske forskjeller i distribusjonen av partikkel- og sammensetningsaksent. Sammensetningsaksent er kun lisensiert hvis ingen aksentuerte elementer intervenerer mellom verb og partikkel og hvis verb og partikkel instansierer et syntaktisk verb–partikkel-forhold. Partikkelaksent er mer tilgjengelig, og følger et generelt deaksentueringsmønster kjent for ord som verb, og verb–komplement-kombinasjoner (⁰kjøre ¹ˈbil). Overordnet kan det variable mønsteret i de tre områdene delvis forklares med de kategoriske restriksjonene på sammensetningsaksent. Vi foreslår at de ikke-kategoriske faktorene delvis kan forklares med produksjonsplanlegging (f.eks. Wagner 2011), og muligens generelle prosodiske vilkår kjent fra germanske språk. Dette inkluderer deaksentuering av visse ord (verb deaksentueres oftere enn argumenter; Myrberg & Riad 2015: 134) og tendensen til prosodisk frasehode nær høyre frasekant (f.eks. Selkirk 1984).
-
Krysztofiak, Magdalena; Krajewski, Grzegorz; Bajkowska, Katarzyna; White, Michelle; Muszyńska, Karolina & Tengesdal, Eirik
[Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen]
(2024).
Trajectories and mechanisms of early vocabulary development in Polish–Norwegian children: A study with Polish and Norwegian Communicative Development Inventories.
-
Tengesdal, Eirik; Romøren, Anna Sara Hexeberg & Garmann, Nina Gram
(2024).
Språkutviklingen til barn som lærer polsk og norsk og litt om kulturforskjeller mellom Polen og Norge. Spredte funn fra PolkaNorski og StarWords.
-
Lundquist, Björn; Rodina, Yulia; Tengesdal, Eirik; Kaldhol, Nina Hagen; Türker, Emel & Fyndanis, Valantis
(2024).
Cross-linguistic effects in grammatical gender assignment and predictive processing in L1 Greek, L1 Russian, and L1 Turkish speakers of Norwegian as a second language.
-
Krajewski, Grzegorz; White, Michelle; Bajkowska, Katarzyna; Hansen, Pernille; Kilanowska, Jolanta & Krupa-Gaweł, Karolina
[Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen]
(2024).
Measuring early language development in Polish–Norwegian children.
-
-
Tengesdal, Eirik
(2023).
Språk, språkstimulering og (uformelle) samtaler.
-
-
Lundquist, Bjørn; Rodina, Yulia; Tengesdal, Eirik; Fyndanis, Valantis; Kaldhol, Nina Hagen & Türker, Emel
(2022).
Andrespråkstilegnelse og prosessering av genus i norsk .
-
Garmann, Nina Gram; Simonsen, Hanne Gram; Hansen, Pernille; Holm, Elisabeth; Tengesdal, Eirik & Payne, Elinor
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2022).
Consonant cluster realisation in Norwegian- and English-speaking children: The role of input.
-
Rodina, Yulia; Lundquist, Bjørn; Fyndanis, Valantis; Tengesdal, Eirik; Kaldhol, Nina Hagen & Türker, Emel
(2022).
Second language acquisition and language processing: Grammatical gender in Norwegian.
-
-
Tengesdal, Eirik
(2021).
Bruk av forced alignment til gransking av suprasegmentale drag i norsk.
-
-
Rodina, Yulia; Fyndanis, Valantis; Johannessen, Janne Bondi; Lundquist, Bjørn; Kaldhol, Nina Hagen & Tengesdal, Eirik
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2021).
Second language acquisition and language processing: Grammatical gender in Norwegian.
-
Tengesdal, Eirik
(2020).
Prosodisk variasjon i norske partikkelkonstruksjonar.
-
Fyndanis, Valantis; Johannessen, Janne Bondi; Kaldhol, Nina Hagen; Lundquist, Bjørn; Rodina, Yulia & Rødvand, Linn Iren Sjånes
[Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen]
(2020).
Predictive gender processing in L2 adult learners of Norwegian: Effects of L1 (Greek, Russian, Turkish), syntactic and lexical congruency.
-
Brinkerhoff, Mykel Loren & Tengesdal, Eirik
(2020).
MATCHING Phrases in Norwegian Object Shift.
-
Larsson, Ida; Lundquist, Bjørn; Westendorp, Maud; Nøklestad, Anders & Tengesdal, Eirik
(2020).
The Nordic Word Order Database.
-
Uvaag, Paal & Tengesdal, Eirik
(2019).
På fylla med NRK. Jul og alkohol hører ikke sammen, leser vi nå i desember. Jo da!
[Avis].
Morgenbladet.
-
Lundquist, Bjørn & Tengesdal, Eirik
(2019).
Partikkelplassering og partikkelaksent i tre norske dialektområde i laupet av dei siste 80 åra.
-
Lundquist, Bjørn; Johannessen, Janne Bondi; Fyndanis, Valantis; Rodina, Yulia; Tengesdal, Eirik & Kaldhol, Nina Hagen
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2019).
Inter-language gender congruency has facilitative effects on L2 production and comprehension of grammatical gender, but only for high-proficient speakers
of structurally similar languages.
-
Lundquist, Bjørn; Larsson, Ida; Westendorp, Maud; Tengesdal, Eirik & Nøklestad, Anders
(2019).
Presenting the Nordic Word Order Database.
-
Rodina, Yulia; Fyndanis, Valantis; Johannessen, Janne Bondi; Kaldhol, Nina Hagen; Lundquist, Bjørn & Tengesdal, Eirik
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2019).
Grammatical gender processing in Russian second language learners of Norwegian.
-
Lundquist, Bjørn; Larsson, Ida; Westendorp, Maud & Tengesdal, Eirik
(2019).
The Nordic Word Order Database: New methods for studying variation within and between speakers and varieties in North Germanic.
-
Garmann, Nina Gram; Hansen, Pernille; Holm, Elisabeth; Simonsen, Hanne Gram; Tengesdal, Eirik & Romøren, Anna Sara Hexeberg
[Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen]
(2018).
Consonant clusters
in Norwegian CDS:
are they produced
differently from
clusters in ADS?
.
-
Tengesdal, Eirik; Larsson, Ida & Lundquist, Bjørn
(2018).
Partikelvariationer i norska dialekter.
-
Johannessen, Janne Bondi; Askeland, Anne Renette; Hagen, Kristin; Håberg, Live; Jensen, Bård Uri & Nøklestad, Anders
[Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen]
(2018).
Utfordringa med fonetisk transkripsjon av dialekter i den digitale tidsalderen: Oslo-translitteratoren.
-
Tengesdal, Eirik
(2018).
LIA-prosjektet (Language Infrastructure made Accessible): målsetjingar og resultat.
-
Garmann, Nina Gram; Hansen, Pernille; Holm, Elisabeth; Romøren, Anna Sara Hexeberg; Simonsen, Hanne Gram & Tengesdal, Eirik
[Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen]
(2018).
Uttaler voksene konsonantgerupper på en annen måte til barn enn til voksene?
-
Tengesdal, Eirik
(2018).
Empirical evidence of preaspiration and voiceless lenes in the Norwegian dialect of Bjerkreim.
-
Tengesdal, Eirik; Uvaag, Paal & Aasarød, Askild Matre
(2017).
Askepoooooooott! Julefavoritten Tre nøtter til Askepott – en fonetisk analyse.
[Avis].
Morgenbladet.
-
Tengesdal, Eirik
(2015).
Preaspirasjon i bjerkreimsbu.
-