Janicke Stensvaag Kaasa

• Kaasa, Janicke S. (2026). Collecting, Producing and Circulating the North: the Inuit and the Sámi in Danish and Norwegian Children’s Magazines. I Kaasa, Janicke S.; Spring, Ulrike & Delsett, Lene Liebe (Red.), Collecting the North. Brill. ISSN 9789004749665. s. 17–37. doi: 10.1163/9789004749665_003. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Børnevennen (1838–1839) and Billed-Magazin for Børn (1838–1839) were early, illustrated magazines aimed at child readers in Denmark and Norway respectively, modelled on similar publications in France, Germany and Great Britain. The two children’s magazines provide fruitful vantage points from where we can explore periodicals as collections, and their role in collecting, producing and circulating cultural imagery. As ephemeral and affordable forms of print, the magazines disseminated verbal and visual materials in various genres and covered a wide range of topics, mostly reproducing imported materials. Although they were published in national contexts, then, the magazines were highly transnational in both form and content. This chapter investigates the collection, production and circulation of northern knowledge and imagery in the two periodicals, with a focus on ethnographic texts and images portraying the Inuit and the Sámi. In particular, the chapter investigates if and how these ethnographic materials form part of the notion of Denmark and Norway as distinctly northern nations.

• Spring, Ulrike; Kaasa, Janicke S. & Delsett, Lene Liebe (2026). Collecting the North: Introduction. I Kaasa, Janicke S.; Spring, Ulrike & Delsett, Lene Liebe (Red.), Collecting the North. Brill. ISSN 9789004749665. s. 1–14. doi: 10.1163/9789004749665_002. Fulltekst i vitenarkiv
• Tønnesson, Johan Laurits & Kaasa, Janicke S. (2025). Samhandlingens poetikk: Inga Strümkes Maskiner som tenker som demokratisk bidrag. Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). ISSN 0800-336X. 42(1), s. 16–29. doi: 10.18261/nnt.42.1.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Inga Strümkes Maskiner som tenker (2023) har hatt en utvilsom virkning på det offentlige ordskiftet om kunstig intelligens. Virkningen skyldes ikke bare timing og forfatterens unike formidlingsinnsats, men må også forklares gjennom kvaliteter i selve teksten. I artikkelen undersøker vi hvordan teksten samhandler med leserne ved å etablere mange slags fellesskap og ved å stille dem spørsmål og gi dem autoritative svar. Vi hevder videre at tekstens konstruksjon av tre ulike «Modellesere» har bidratt til bokas gjennomslag i ulike publikumssegmenter. Avslutningsvis argumenterer vi for at boka praktiserer en «samhandlingens demokratiske poetikk» som har hatt en stimulerende virkning på samfunnsdebatten.

• Kaasa, Janicke S. (2024). Collecting the Andrée expedition: Circulating Arctic objects in writing. Nordisk Museologi. ISSN 1103-8152. 36(1), s. 87–101. doi: 10.5617/nm.11598. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article investigates the circulation of objects from the Salomon A. Andrée expedition (1897), examining the reproduction and recontextualization of written records in four Swedish works: Med Örnen mot polen (1930), Per Olof Sundman’s documentary novel Ingenjör Andrées luftfärd (1967), and his compi-lation Ingen fruktan, inget hopp (1968), and Bea Uusma’s Expeditionen (2013). The article approaches these writings through the prism of collecting, exhibiting, and curating, as part of the extended archive of the Andrée expedition, and argues for an understanding of books as important in circulating objects to a reading audience in ways that shape the expedition’s afterlife.

• Berge, Kjell Lars; Kaasa, Janicke S.; Tønnesson, Johan Laurits & Offerdal, Truls Strand (2024). Den litterære sakprosaen - en begynnende og utforskende avgrensning av et fagfelt. Sakprosa. ISSN 1502-6000. 16(4). doi: https:/journals.uio.no/sakprosa/issue/view/948. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen presenteres det forfatterne har valgt å kalle en utforskende oversikt over forskningslitteratur om de fenomenene som Johan L. Tønnesson i Hva er sakprosa (2008/2012) omtaler som «litterær sakprosa». Arbeidet med forskningsoversikten har bekreftet at den litterære sakprosaen i oppsiktsvekkende liten grad er studert vitenskapelig. En viktig årsak kan være at sakprosaen betraktet som «litteratur» ikke later til å ha vært prioritert i noen etablerte forskningsmiljøer, slik som litteraturvitenskap eller medievitenskap. En manglende konsensus om hva denne typen tekster skal kalles, kan forklares med denne svake institusjonelle forankringen for sakprosaforskningen. På bakgrunn av denne situasjonen har forfatterne kalt denne forskningsoversikten «begynnende» og «utforskende». «Begynnende» fordi dette arbeidet har vist at det finnes svært få tilgjengelige forskningsoversikter som prioriterer «litterær sakprosa». «Utforskende» fordi forfatterne legger til grunn at oversikten skal etablere en slags state of the art for forskningen på litterær sakprosa. Forfatterne tar utgangspunkt i norsk og delvis nordisk forskning, men inkluderer også to relativt nylig (i 2024) publiserte internasjonale forskningsoversikter med forankring i forskningsmiljøer i henholdsvis Europa og USA.

• Kaasa, Janicke S. & Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand (2024). «Fortell oss om Onkel Tom!» Onkel Toms hytte på den norske scenen, 1956 og 1966. I Oxfeldt, Elisabeth; Vold, Tonje & Bjerknes, Cathrine (Red.), Litterære rettighetskamper i Skandinavia. Universitetsforlaget. ISSN 9788215069302. s. 167–190. doi: 10.18261/9788215069296-24-07. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapittelet undersøker en lite belyst del av den norske virkningshistorien til Harriet Beecher Stowes Uncle Tom’s Cabin (1853), nemlig to populære teateroppsetninger for barn ved Folketeatret i 1956 og Oslo Nye Teater i 1966. Oppsetningene ble kritisert for hvordan de forholdt seg til samtidige begivenheter i USA, og utgjør en interessant inngang til å forstå hvilken posisjon Onkel Toms hytte hadde i det norske ordskiftet om den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen på 1950- og 60-tallet.

• Kaasa, Janicke S. (2023). Arctic images in context: Rereading the Padleimiut photographs in Richard Harrington’s The Face of The Arctic. Lychnos. ISSN 0076-1648. s. 95–109. doi: 10.48202/25048. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article explores how Richard Harrington’s travelogue The Face of the Arctic (1952) responds to and represents the changing Canadian Arctic at the beginning of the Cold War, with a focus on Harrington’s famous photographs of the Padlei famine that were essential in changing the public’s image of the region at the time. Whereas scholars so far have downplayed the complexity of these photographs, this study offers a rereading of the Padleimiut photographs that draws on W. J. T. Mitchell’s concept of imagetext. The analysis of these photographs in relation to the text they appear alongside, the article argues, facilitates a more dynamic understanding of the images and their meaning. As such, the present study exemplifies how Arctic images are dependent on their specific contexts and on contextualizing interpretations.

• Kaasa, Janicke S. (2023). Betraktere av barnelivet: Dansk-norske opplysningsmagasiner for barn, Boghistorie i Skandinavien. Aarhus Universitetsforlag. ISSN 9788772197081. s. 221–239. doi: 10.2307/jj.3643869.11. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Boghistorie i Skandinavien præsenterer temaer fra mere end 500 års boghistorie og spænder fra oversættelser i 1500-tallet over børnelitteratur i 1700-tallet til nutidens forskningsinfrastruktur. Boghistorie i Skandinavien viser boghistorien som et levende forskningsfelt, der kan åbne for nye muligheder i arbejdet med bøger, litteratur og tekster på tværs af tidsperioder og nationale kontekster. Bogens bidrag er skrevet på de skandinaviske sprog og et enkelt på engelsk.

• Kaasa, Janicke S. & Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand (2023). The Norwegian-American Biography of Uncle Tom's Cabin: The Memorial Edition of 1897. Norwegian-American Studies: The Journal of the Norwegian-American Historical Association. ISSN 0078-1983. 41, s. 51–69. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke Stensvaag (2023). Heavenly Citizens of the World: Child Readers and the Missionary Cause, Literary Citizenship in Scandinavia in the Long Eighteenth Century. Boydell & Brewer. ISSN 9781783277797. s. 220–237. doi: 10.2307/jj.3643591.17. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sheds new light on European and regional book markets, the development of a public sphere and the impact of new media on intellectual, social, religious and political change.

• Kaasa, Janicke S. & Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand (2023). The journey of "Lille Alvilde": The fluid life of a children's classic. I Appel, Charlotte; Christensen, Nina & Grenby, Matthew (Red.), Transnational Books for Children 1750-1900. Producers, consumers, encounters. John Benjamins Publishing Company. ISSN 9789027213785. s. 157–175. doi: 10.1075/clcc.15.07bjo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Maurits Hansen’s short story “Lille Alvilde” (Little Alvilde, 1829), about a small girl’s idyllic encounter with a bear, is considered a Norwegian classic. Since it was first published, it has been reprinted numerous times in several Norwegian publications. Its extensive publishing history made it available to a large readership and ensured its canonization. Moreover, Hansen’s story was distributed abroad, and translated versions were printed in England and the United States. In this chapter, we present the journey of “Lille Alvilde”, from Norway to England and the United States, and back again. By tracing the transnational publishing and translation history of the original text into the different English versions, we unpack the distribution, translation, and transformation of Hansen’s canonized story.

• Hemstad, Ruth; Kaasa, Janicke Stensvaag; Krefting, Ellen Marie & Nøding, Aina (2023). Introduction, Literary Citizenship in Scandinavia in the Long Eighteenth Century. Boydell & Brewer. ISSN 9781783277797. s. 1–19. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sheds new light on European and regional book markets, the development of a public sphere and the impact of new media on intellectual, social, religious and political change.

• Kaasa, Janicke S. & Sjelmo, Marit (2022). Verdenslitteraturens geografier: Norge på det litterære verdenskartet. Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. 40(2-3), s. 114–134. doi: 10.18261/agora.40.2-3.7. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  1800-tallet er århundret da den skandinaviske litteraturen setter sitt store avtrykk på det litterære verdenskartet, der forfattere som H.C. Andersen, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Selma Lagerlöf og andre etablerer seg som internasjonalt kjente navn som bidrar til å løfte den skandinaviske litteraturen ut av periferien. Denne omveltningen i litterær synlighet og status utgjør det Narve Fulsås og Tore Rem omtaler som et skandinavisk øyeblikk i verdenslitteraturen, da skandinaviske forfattere, og særlig Ibsen, gjør sin definitive inntreden på det europeiske litterære markedet mot slutten av århundret. Men 1800-tallet er også århundret da Skandinavia, og Norge, som vi skal konsentrere oss om her, for alvor blir et sted i litteraturen som både skandinaviske og ikke-skandinaviske forfattere fatter interesse for og begynner å ta i bruk litterært. De tre tekstene vi ser nærmere på i denne artikkelen, Mary Wollstonecrafts reiseskildring Letters Written During a Short Residence in Sweden, Norway and Denmark (1796), Victor Hugos historiske roman Han d’Islande (1823) og Theodore Mügges eventyrroman Afraja (1854), gir ulike eksempler på hvordan Skandinavia og Norden, eller snarere forestillinger om det skandinaviske, nordiske og nordlige, kom på moten og slo feste i europeisk litteratur på 1800-tallet.

• Kaasa, Janicke S. & Tveit, Åse Kristine (2022). Teenagers in the library: participatory mediation practices. Information Research: An international electronic journal. 27(Special issue). doi: 10.47989/colis2217. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Introduction: In their efforts to reach out to teenagers, libraries facilitate different literary activities where youth come together, socialize and interact. In what ways do these practices contribute to the building of literary and social communities among the participating teenagers and to a broadened understanding of the concepts of libraries? Method and Analysis: This paper examines three different cases of participatory mediation activities in Norwegian libraries: a podcast, a voluntary reading group and a shared reading activity. The method used is qualitative interviews, and the findings are discussed in relation to theories on the social and participatory dimensions of cultural institutions and to a model from library and information theory. Results: In the cases presented, the libraries facilitated the activities as part of their strategies. The study sheds light on how the mediation practices in question contribute to fostering literary and social communities among the participating teenagers. Conclusion: The present study demonstrates possible ways of expanding the understanding of what a library means to young people in a contemporary context.

• Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand & Kaasa, Janicke S. (2022). Den norske biografien til Onkel Toms Hytte. Nordica. ISSN 0109-3967. s. 119–158. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2021). Translating a Nordic Journey: Léonie d’Aunet in Norway. I Kaasa, Janicke S.; Lothe, Jakob & Spring, Ulrike (Red.), Nordic Travels. Novus Forlag. ISSN 9788283900781. s. 87–103. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In the spring and summer of 1839, the young Frenchwoman Léonie d’Aunet (1820–79) made her way from Paris through the Netherlands, Belgium, Germany, Denmark, Sweden, and Norway, before finally joining the corvette of the La Recherche expedition on its route from Hammerfest in northern Norway to the wild, remote island of Spitsbergen in the High Arctic. In her later account of this journey, entitled Voyage d’une femme au Spitzberg (1854), she writes: “L’intérêt de mon récit croitra à mesure que je m’avancerai sous les latitudes élevées de notre vielle Europe; arrivée là, j’aurai, à défaut d’autre, le mérite de l’originalité, étant la seule femme qui ait jamais entrepris un semblable voyage”. Indeed, d’Aunet’s account is considered among the very first descriptions of northern Scandinavia and Spitsbergen written by a woman, and d’Aunet’s exceptionality is echoed in both the French and Norwegian reception of the text. In what follows, I present some important aspects of Voyage d’une femme au Spitzberg before I go on to discuss the circumstances of, and changes in, the Norwegian translation of d’Aunet’s text and their effects on the portrayal of the Nordic region.

• Kaasa, Janicke S. (2019). Å gi sin daler med glede: Barn som forbrukere i Ungdommens Ven (1770). Barnboken. ISSN 0347-772X. 42, s. 1–18. doi: 10.14811/clr.v42i0.407. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article examines the staging of children as consumers in the first Danish children’s magazine Ungdommens Ven (1770). By investigating texts that portray children and their use of pocket money, with an emphasis on texts in which this use is directly linked to the purchasing of the magazine itself, the article argues that the staging of children as consumers may be seen in the context of children’s increasingly important role in the book market and print culture during the second half of the 18th century. Through a discussion of how children appear as readers, consumers, and subscribers in the magazine, the article demonstrates how Ungdommens Ven is educative in at least two interwoven ways. First, by instructing the readers in how to spend one’s money wisely, and second, by inculcating the knowledge of how to be magazine readers as well as purchasers, initiating children into the economic aspects of the specific publication and into consumer culture more generally. Taking one of the early children’s magazines in Denmark as its point of departure, the article identifies some significant changes in print and consumer culture before the emergence of a mass market, accentuating the role of children and their magazines in these developments.

• Kaasa, Janicke S. (2019). Travel and fiction. I Das, Nandini & Youngs, Tim (Red.), The Cambridge History of Travel Writing. Cambridge University Press. ISSN 9781107148185. s. 474–487. doi: 10.1017/9781316556740.031. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2019). "Saavel fra fjerne Lande som fra vort eget Hjem". Importert materiale i Billed-Magazin for Børn. I Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand; Hemstad, Ruth Solveig; Nøding, Aina & Rønning, Anne Birgitte (Red.), Litterære verdensborgere: Transnasjonale perspektiver på norsk bokhistorie 1519–1850. Nasjonalbiblioteket. ISSN 9788279654148. s. 310–329. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2019). Hvordan bli en tidsskriftleser? Medieoppdragelse i 1700-tallets barnemagasiner. Arr - Idéhistorisk tidsskrift. ISSN 0802-7005. 31(4), s. 21–31. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2018). Anna Karenina i Arktis: Tekst og landskap i Aritha van Herks Places Far From Ellesmere. Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift. ISSN 0809-2044. 21(1), s. 66–77. doi: 10.18261/issn.1504-288X-2018-01-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Arctic is an imagined space as much as a geographical place; our ideas and understanding of the region are based both in the fictional and the factual. Aritha van Herk’s Places Far From Ellesmere (1990) combines multiple genres in its experimental rendering of the author’s journey to the Canadian north, thus touching upon the issues of genre and the boundaries, or rather the lack of such boundaries, between the fictional and the factual in the literature of the Arctic. The article examines how van Herk’s text contests the genre conventions of exploration narratives through the traveller’s self-representation and by making Anna Karenina a key text in the account of her journey. These features, the article argues, are decisive to van Herk’s feminist critique of Tolstoy’s novel, as well as of exploration writing on the Arctic generally, and also point to the recurring issue of fact and fiction in the literature of the Arctic.

• Kaasa, Janicke S. (2017). “A Country of Unanswered Questions”—Pierre Berton: The Mysterious North. I Björk, Eva Margareta Lambertsson & Eschenbach, Jutta Cornelia (Red.), Travel and Intercultural Communication: Going North. Cambridge Scholars Publishing. ISSN 9781443879149. s. 79–96. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Kaasa, Janicke S.; Spring, Ulrike & Delsett, Lene Liebe (2026). Collecting the North. Brill. ISBN 9789004749665. doi: 10.1163/9789004749665. Fulltekst i vitenarkiv
• d'Aunet, Léonie & Kaasa, Janicke S. (2023). "Le voyage extraordinaire de Léonie d' Aunet en France et en Norvège" Préface, Voyage d'une femme au Spitzberg. Éditions 2,3 choses. ISBN 9782493820013. 330 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Hemstad, Ruth; Kaasa, Janicke Stensvaag; Krefting, Ellen Marie & Nøding, Aina (2023). Literary Citizenship in Scandinavia in the Long Eighteenth Century. Boydell & Brewer. ISBN 9781783277797. 330 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sheds new light on European and regional book markets, the development of a public sphere and the impact of new media on intellectual, social, religious and political change.

• Kaasa, Janicke S.; Lothe, Jakob & Spring, Ulrike (2021). Nordic Travels. Novus Forlag. ISBN 9788283900781. 301 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We all have stories of travel, and these narratives reveal how we define ourselves and how we understand others. The fourteen contributors to this book take “travel writing”, “travel account” and “travelogue” as synonyms of the term “travel narrative”. While the travel narratives discussed in this volume were written during, and after, journeys undertaken at different points in time, they are all related to the Nordic region: travels to, from and within the Nordics, by both Nordic and non-Nordic travellers. As the authors show, paintings, illustrations and objects such as souvenirs also contribute to our understanding of travels to, from and within the Nordic countries. This range of travellers and travel experiences offers strikingly different perspectives on the Nordic region, which in turn allows for a comparative and critical approach. The element of comparison is crucial here; it shows not only how dissimilar perceptions of the Nordic are but also how they have changed over time. One concluding point made in the book is that if Nordic travels have been associated with a privileged mobility unavailable to noncitizens and refugees, travellers from the Nordic countries will be even more troubled by this implicit reference as climate changes accelerate. Presenting Nordic travels as multi-dimensional and dynamic, the collection owes its inception to the UiO:Nordic research initiative. [Text on back cover]

Se alle arbeider i NVA

• Nøding, Aina; Fulsås, Narve; Hanssen, Eirik Frisvold; D'Amico, Giuliano; Heide, Martin Shantz & Klok, Janke [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2026). MAP panel discussion. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiedlocha, Julia; Banach, Agnes-Maria; Grimstad, Knut Andreas & Kaasa, Janicke S. (2026). Å skrive seg fri – En samtale om Wisława Szymborska. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nobelprisvinner i litteratur Wisława Szymborska, er en av Polens mest folkekjære poeter. Hvordan skrev hun seg fri gjennom dikt som spenner fra filosofi og historie til naturvitenskap, og hvorfor leses hun fortsatt som en av de mest originale stemmene i europeisk etterkrigslitteratur? Det er noe av det vi får svar på i dagens samtale.

• Tønnesson, Johan Laurits; Sjølie, Vetle; Iversen, Lars Åsmund Laird & Kaasa, Janicke S. (2026). SAKLIG! Om litterær sakprosa som demokratisk beredskapsutstyr. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne episoden av SAKLIG! utforsker vi spørsmål og hypoteser rundt litterær sakprosa som demokratisk beredskapsutstyr. Hva er den håndfaste sakprosabokas rolle i den offentlige samtalen, i møte med andre mer umiddelbare medier? Hva er den litterære sakprosabokas egenskaper som kunnskapsformidler? Hvordan kan lesing av sakprosabøker gjøre oss til bedre demokratiske borgere? Med i studio er førsteamanuensis i litteraturformidling ved ILN, Janicke Stensvaag Kaasa, og førsteamanuensis i sosiologi ved MF Vitenskapelig Høyskole, Lars Åsmund Laird Iversen. SAKLIG! er en podkast om sakprosa og retorikk. Programledere er sakprosaprofessor Johan Tønnesson og retoriker Vetle Sjølie.

• Kaasa, Janicke S. (2026). Politics, religion, gender: Ideologies in the reception of Sigrid Undset’s Return to the Future. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In her travelogue Return to the Future (1942, Norwegian title: Tilbake til fremtiden), Sigrid Undset recounts her escape from Norway in April 1940 and her journey across Sweden, the Soviet Union and Japan to the United States, where she remained her return to Norway in May 1945. The travelogue was originally written in Norwegian while Undset was exiled in the United States, but it first appeared in English translation in 1942; later that year it was published in Portuguese, followed by Swedish and Danish editions in 1943 and German, French and Icelandic editions in 1944. Aschehoug intended to publish a Norwegian edition in December 1945, but the plan was abandoned when the Soviet embassy, displeased with Undset’s depiction of the Soviet Union, threatened to boycott Norwegian publishers. The book therefore remained unavailable in Norway until the fall of 1949, even though the final chapter was published in Samtiden in 1946. From 1942 onward, the Norwegian reception was shaped by resistance to National Socialism, by both Communism and anti Communism and by anti Catholicism – ideological positions that also drew on Undset’s public role during the interwar years. In this paper I examine how these positions are manifested in the complex reception of Undset’s travelogue and argue that Return to the Future both illustrates Undset’s contested status and exposes the political, religious and gendered rhetorics that shaped the Norwegian cultural sphere during and after the Second World War.

• Stork, Hanne Skogvang; Gressgård, Randi; Hoffart, Amund Rake & Kaasa, Janicke S. (2025). “It’s hard to overstate how important Judith Butler has become". [Internet]. Kilden kjønnsforskning.no. doi: https:/kjonnsforskning.no/en/2025/10/its-hard-overstate-how-important-judith-butler-has-become. Fulltekst i vitenarkiv
• Stork, Hanne Skogvang; Gressgård, Randi; Hoffart, Amund Rake & Kaasa, Janicke S. (2025). – Judith Butler er gjort til selve symbolet på «kjønnsideologi». [Internet]. Kilden kjønnsforskning.no. doi: https:/kjonnsforskning.no/nb/2025/09/judith-butler-er-gjort-til-selve-symbolet-pa-kjonnsideologi. Fulltekst i vitenarkiv
• Banach, Agnes-Maria; Bernhardt, Emil; Wold, Bendik & Kaasa, Janicke S. (2025). Lansering av Agoras temanummer om Thomas Mann - Doktor Faustus. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S.; Rønning, Geir O.; Banach, Agnes-Maria & Bernhardt, Emil (2025). Redaksjonelt. Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. 3-4, s. 3–7. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S.; Rønning, Geir O.; Banach, Agnes-Maria & Bernhardt, Emil (2025). Agora: Thomas Manns Doktor Faustus. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2025). Kristin Lavransdatter i Amerika. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2025). Into the Worlds: Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter. Fulltekst i vitenarkiv
• Gressgård, Randi; Iversen, Kristina Leganger; Kaasa, Janicke S. & Døvik, Thomas (2025). Hvorfor skal vi lese Judith Butler? Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. & Bugge, Lars (2025). Redaksjonelt: Judith Butler. Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. 2025(1-2), s. 3–9. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2025). Undset and the Book-of-the-Month Club: The Wreath in the United States. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2025). Sigrid Undset og Book-of-the-Month Club. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2025). Jag, mig, vi - att skriva personligt utan att skåda navel. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Panelsamtale med Göran Rosenberg og Marit Kapla

• Kaasa, Janicke S. (2025). Å gripe verden: om sjanger, grenser og "sanningskonst". Litteraturtidsskriftet Lasso. 2025(1), s. 96–100. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2025). Anmeldelse av Charlotte Appel og Nina Christensen, På sporet af børn og bøger: Læsekultur og medier 1750-1850. Uddannelseshistorie : årbog fra Selskabet for Dansk Skolehistorie. ISSN 0107-1661. s. 198–200. Fulltekst i vitenarkiv
• Larsen, Dag Eivind Undheim; Kaasa, Janicke S. & Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand (2024). Tannløs onkel Tom. [Journal]. Klassekampen. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. & Spring, Ulrike (2024). Foreword. Nordisk Museologi. ISSN 1103-8152. 36(1), s. 6–8. doi: 10.5617/nm.11589. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2024). Jordomseilernes litteratur. Om Magne Drangeid: Jordomseilerne. Litterære reiser i naturkultur. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 111(1), s. 51–53. doi: 10.18261/edda.111.1.5. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2024). Den amerikanske Undset-resepsjonen 2.0. Fulltekst i vitenarkiv
• Pileberg, Silje; Kaasa, Janicke S. & Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand (2024). Onkel Toms hytte er gitt ut 60 ganger på norsk: – Romanen viser utviklingen av debatten om rasisme. [Internet]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2024). Sigrid Undset Goes to Hollywood? Amerikanske forsøk på å filmatisere Kristin Lavransdatter. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2024). Ekko: Boksensur. [Radio]. NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2024). "Caring for her children and her flowers": Den amerikanske Undset-resepsjonen. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2024). God eller dårlig litteratur – er det egentlig spørsmålet? Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2024). Sigrid Undset og den amerikanske resepsjonen. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S.; Tønnesson, Johan Laurits & Offerdal, Truls Strand (2024). Maskiner som tenker som deliberativt bidrag. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. & Lunde, Anders Firing (2024). Arkivet etter Margit Sandemo: Dypdykk i eskene på Nasjonalbiblioteket. [Journal]. Morgenbladet. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. & Kristiansen, Nina (2024). Margit Sandemo skremte de kristne og ble ignorert av den litterære eliten. [Internet]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Spring, Ulrike & Kaasa, Janicke S. (2024). Foreword. Nordisk Museologi. ISSN 1103-8152. 36(1), s. 6–8. doi: 10.5617/nm.11777. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Foreword, special theme “Objects of the North”

• Preminger, Michael; Tveit, Åse Kristine; Khachaturyan, Elizaveta; Kaasa, Janicke S.; Santos, Diana & Bick, Eckhard (2023). Second "Food and Drink" workshop. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2023). Sigrid Undset som "verdensforfatter". Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2023). Reportasje om norsk litteraturpolitikk av Oda Sofie Gallefoss. [Journal]. Bokvennen litterær avis. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2023). Travelling/writing/(re)collecting: The Andrée expedition. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2023). Moravian missionary collections from the Arctic through the lens of Norway’s first children’s missionary magazine (1847–1848). Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S.; Rønning, Geir O.; Pedersen, Frode Helmich & Hagen, Erik Bjerck (2023). Redaksjonelt: Dag Solstad. Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. 22-23(4-1), s. 5–8. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2023). Deltagelse i panelsamtale under lanseringen av Fortids temanummer om gjenstander. Fulltekst i vitenarkiv
• Rokstad, Marte; Delsett, Lene Liebe; Spring, Ulrike & Kaasa, Janicke S. (2023). Samtale: Paleontologen, historikeren og litteraturviteren. [Journal]. Fortid. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S.; Rokstad, Marte; Delsett, Lene Liebe & Spring, Ulrike (2023). Paleontologen, historikeren og litteraturviteren: Samtale om Collecting Norden. [Journal]. Fortid. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. & Spring, Ulrike (2023). Leder til Fortids temanummer "Gjenstander". Fortid. ISSN 1504-1913. s. 2–2. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2023). Undset in the USA/Undset's Nobel Prize in a Nordic context. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2023). Fra Lillehammer og ut i verden: Sigrid Undset og Det litterære byrå. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. & Gallefoss, Oda Sofie (2023). Reportasje om norsk litteraturpolitikk. [Journal]. Bokvennen Litterær Avis. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2022). Reisende tekster: Norden for norsk-amerikanske lesere. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forfatteren og litteraturforskeren Hjalmar Hjorth Boyesen var sentral i det norsk-amerikanske miljøet på slutten av 1800-tallet, og er i dag mest kjent for Gunnar: A Tale of Norse Life (1874) som regnes som den første romanen av en norsk immigrant i USA. Boyesen utga imidlertid også en rekke bøker rettet mot unge (gutte)lesere. I dette paperet diskuterer jeg noen av disse, alle samleutgivelser med et utvalg fortellinger: The Modern Vikings (1887), Boyhood in Norway (1892) og Norseland Tales (1894). Flere av fortellingene i disse utgivelsene skildrer reiser til eller fra Norden og tematiserer det nordlige, gjerne i kontrast til det amerikanske. Fortellingene, og de tilhørende illustrasjonene, reiser dessuten selv, både før og etter at de ble samlet i bokutgivelsene: Flere av dem sirkulerte i engelskspråklige tidsskrifter og nødvendiggjør dermed en transmedial tilnærming; noen ble oversatt for et norsk publikum, og nødvendiggjør dermed en transnasjonal tilnærming. Boyesens utgivelser gir oss innsikt i hvilke forestillinger om det nordiske og nordlige som ble formidlet til en norsk-amerikansk leserkrets i denne perioden, og i hvordan disse forestillingene sirkulerte på tvers av mediale, språklige og nasjonale grenser. Slik utgjør reisen – i ordets videste forstand – et fruktbart perspektiv i arbeidet med Boyesens skildringer av Norden og det nordlige. Paperet er del av panelet ‘Reiser til Nord’ som har utgangspunkt i ‘Collecting Norden’, et tverrfaglig og pedagogisk forsknings- og formidlingsprosjekt med forskere og museumsansatte fra humaniora og naturvitenskapene ved UiO og partnerinstitusjoner i Norge, Sverige og Danmark.

• Kaasa, Janicke S. (2022). Literary Representation and Collecting. Fulltekst i vitenarkiv
• Haugen, Marius Warholm; Kaasa, Janicke S.; Layne, Louisa Olufsen; Solum, Kristina & Vold, Tonje (2022). Hva er verdenslitteratur? Fulltekst i vitenarkiv
• Haugen, Marius Warholm & Kaasa, Janicke S. (2022). Redaksjonelt (Verdenslitteratur). Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. s. 5–7. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S.; Haugen, Marius Warholm & Myklebust, Eivind (2022). Litterær geografi. [Journal]. Klassekampen: Bokmagasinet. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2022). Sigrid Undset in the US: Return to the Future. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. & Tveit, Åse Kristine (2022). Teenagers in the library: Participatory mediation practices. Fulltekst i vitenarkiv
• Lothe, Jakob; Kaasa, Janicke S. & Spring, Ulrike (2021). Introduction. I Kaasa, Janicke S.; Lothe, Jakob & Spring, Ulrike (Red.), Nordic Travels. Novus Forlag. ISSN 9788283900781. s. 9–23. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We all have stories of travel, and these narratives reveal how we define ourselves and how we understand others. The fourteen contributors to this book take “travel writing”, “travel account” and “travelogue” as synonyms of the term “travel narrative”. While the travel narratives discussed in this volume were written during, and after, journeys undertaken at different points in time, they are all related to the Nordic region: travels to, from and within the Nordics, by both Nordic and non-Nordic travellers. As the authors show, paintings, illustrations and objects such as souvenirs also contribute to our understanding of travels to, from and within the Nordic countries. This range of travellers and travel experiences offers strikingly different perspectives on the Nordic region, which in turn allows for a comparative and critical approach. The element of comparison is crucial here; it shows not only how dissimilar perceptions of the Nordic are but also how they have changed over time. One concluding point made in the book is that if Nordic travels have been associated with a privileged mobility unavailable to noncitizens and refugees, travellers from the Nordic countries will be even more troubled by this implicit reference as climate changes accelerate. Presenting Nordic travels as multi-dimensional and dynamic, the collection owes its inception to the UiO:Nordic research initiative. [Text on back cover]

• Kaasa, Janicke S. (2021). Collecting narratives: Hjalmar Hjorth Boyesen's Norseland Tales. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2020). Heavenly Citizens of the World: Child Readers and the Missionary Cause. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2020). Allegoriens relevans i globaliseringens tidsalder. Anmeldelse av Fredric Jamesons 'Allegory and Ideology'. Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. s. 540–547. Fulltekst i vitenarkiv
• Libell, Henrik Pryser & Kaasa, Janicke S. (2020). Norgesferiene som formet Norge. [Journal]. Aftenposten Innsikt. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2020). Å være underveis: Transport i reiselitteraturen. Bøygen: Organ for nordisk språk og litteratur. ISSN 0806-8623. s. 92–99. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2020). Knuste sparegriser og lommepenger i barnelitteraturen på 1700-tallet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Personlig økonomi er et av tilskuddene til de nye læreplanene, men diskusjonen om barn og pengebruk er ikke så ny som vi kanskje tror. Ser vi til den tidlige barnelitteraturen, florerer det av tekster som skulle lære barn vettug pengebruk.

• Kaasa, Janicke S. (2020). Léonie d'Aunet's Voyage d'une femme au Spitzberg (and its Norwegian translation). Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2020). Heidi Hansson, Maria Lindgren Leavenworth & Anka Ryall (red.), The Arctic in Literature for Children and Young Adults. Barnboken. ISSN 0347-772X. 43, s. 1–6. doi: 10.14811/clr.v43.531. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2019). Children as Consumers in 18th Century Children’s Periodicals. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2019). Den koloniale Shakespeare: Leah S. Marcus' How Shakespeare Became Colonial. Editorial tradition and the British Empire. Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. 1(4 2018 & 1 2019), s. 179–184. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2019). The Child Consumer in 18th Century Children’s Magazines. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. & Smedsrud, Morten Skipenes (2019). Boka 500 år i Norge: Brakte verden inn på barnerommene. [Journal]. Apollon: Forskningsmagasin fra Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand & Kaasa, Janicke S. (2019). "The Journey of 'Lille Alvilde'". Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2019). Kommentar til Mads Rosendahl Thomsens innlegg om "Kanonfornyelse/innovasjon". Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2018). Elephant hunters and ostrich riders: Imported materials in Billed-Magazin for Børn (1838-1839). Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2017). Blogginnlegg: Det kanadiske nord i reiselitteraturen. Bokmerker. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2017). Doktorens hjørne: "Shaped by the North, Shaping the North. English-Canadian Travel Writing in the 1950s". Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift. ISSN 0809-2044. 19(2), s. 174–177. doi: 10.18261/issn.1504-288X-2017-02-09. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2016). The Changing North in 1950s English-Canadian Travel Writing. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2016). Traveling and Writing the "New" Canadian North. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaasa, Janicke S. (2017). Shaped by the North, shaping the North: English-Canadian Travel Writing in the 1950s. University of Oslo (UiO). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  How do travel writers respond to the changing Canadian North at the beginning of the Cold War? This dissertation explores the representation of the North in the 1950s, when there was an increasing awareness of the region’s geopolitical and economic role, through a contextual, rhetorical, and material reading of five English-Canadian travel books: Pierre Berton’s The Mysterious North (1956); Richard Harrington’s The Face of the Arctic (1952); Farley Mowat’s People of the Deer (1952) and The Desperate People (1959); and Doug Wilkinson’s Land of the Long Day (1955). The study investigates how the travelling and writing of these four men were enabled and influenced by economic, political, and practical conditions as well as by central actors in the North. Moreover, these travel books had a significant impact on the public debate in Canada, and contributed to a shift in the idea of the North: from a barren wilderness to an indigenous homeland of resources and strategic importance, which in turn had implications for the area’s symbolic meaning to Canadian national identity. The dissertation contributes to the field of Canadian studies by shedding light on the discourse – as text, image, and practice – about the Canadian North with a basis in a specific genre within a specific time period. Also, it adds to the field of travel writing studies by arguing for an approach that considers the complex processes that shape the production of travel writing, paratextual components such as images and maps that are central to its representation, and the ways in which the genre has an impact on the understanding of places, peoples, and cultures.

• Kaasa, Janicke S. (2017). Shaped by the North, Shaping the North. English-Canadian Travel Writing in the 1950s. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA