Anna Serafima Svendsen Kvam

• Leemhuis, Marianne Mosvold; Helleberg, Ingeborg Rebecca Mjelde & Kvam, Anna Serafima Svendsen (2026). Kapittel 4: Livsskriving. Sakprosa uten "sak"? I Bjordal, Sine Halkjelsvik; Bjørkdahl, Kristian & Hidle, Charlotte (Red.), Sak. Prosa. Forskning.. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202921316. s. 149–174. doi: 10.23865/cdf.292. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we explore the relationship of life writing to what Johan L. Tønnesson refer to as “literary non-fiction” in his book Hva er sakprosa (2012). We pay particular attention to how different forms of autobiographical writing challenge established perceptions of the role of literary non-fiction in democracy. Our point of departure is Tønnesson's (2012) three criteria for defining literary non-fiction: the reality contract, the author's individuality as an independent writer, and “the general public“ as the addressee of the text. Together, these criteria constitute an expectation that such texts should be reliable and generally informative. According to Tønnesson, non-fiction literature becomes a basis for free opinion formation in a deliberative democracy. Our theoretical point of departure is that the democratic function of life writing cannot primarily be understood as a supplier of opinions and factual information. Life writing must rather be examined as an attempt at subjectivity development and community formation in relation to others. We show that according to such a perspective, the very possibility of all three of Tønnesson's criteria must be constantly renegotiated. Such negotiations are illustrated in analyses of Jan Grue's Jeg lever et liv som ligner deres (2018) (Eng. Transl. I Live a Life Like Yours: A Memoir, 2021) and Ruth Maiers dagbok (Vold, 2007), as well as through a classroom study of students reading Sumaya Jirde Ali's autobiographical book Ikkje ver redd sånne som meg (2018). We argue that the expectation that non-fiction literature should be reliable and informative must be supplemented by an expectation that this literature also examines how notions of reality can be reconfigured. The purpose of the article is not to refute that life writing can contribute to general enlightenment, or to separate life writing from the genre family of literary non-fiction, but to broaden the understanding of the diversity of autobiographical projects and their function in the public sphere.

• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2025). Fortynning av liv. Helsisme og fremmedgjøring i Cathrine Knudsens Den siste hjelperen (2018) og Sara Johnsens Til Dancing Boy (2022). Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 112(4), s. 140–152. doi: 10.18261/edda.112.4.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Samtidsromanene Den siste hjelperen (2018) og Til Dancing Boy (2022) blir undersøkt komparativt i denne artikkelen. I utgivelsene blir fiktive framtidsunivers etablert hvor trekk ved det norske velferdssamfunnet fordreies. Verkene kan fortolkes som kritiske undersøkelser av samtida. Jeg utforsker først hvordan medikalisering av hverdagslivet er forbundet med fremmedgjøringsprosesser i de to fortellingene. Ved hjelp av Rahel Jaeggis fremmedgjøringsbegrep diskuterer jeg dernest hvorvidt fremmedgjøringskritikken i romanene impliserer lengsel etter en fortidig idealtilstand. Artikkelen viser hvordan begrepet «immanent fremmedgjøringskritikk» kan være et effektivt verktøy for å undersøke om og hvordan spekulativ fiksjon indirekte idealiserer fortiden. Endelig bidrar artikkelen med ny kunnskap om fremmedgjøringsmotiver i spekulativ fiksjon om den skandinaviske velferdsstaten.

• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2024). Kan man danse et slektskap? Om fellesskapsmetaforer i Simi Lintons My Body Politic (2006) og Jan Grues Hvis jeg faller (2021). I Oxfeldt, Elisabeth; Vold, Tonje & Bjerknes, Cathrine (Red.), Litterære rettighetskamper i Skandinavia. Universitetsforlaget. ISSN 9788215069302. s. 191–209. doi: 10.18261/9788215069296-24-08. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I artikkelen sammenlignes Jan Grues Hvis jeg faller (2021) med Simi Lintons My Body Politic (2006). Med hovedvekt på Grue diskuteres dilemma knytta til det å danne fellesskap på tvers av erfaringer med å bli minorisert på grunn av funksjonshemning. Jeg argumenterer for at Grues bruk av metaforen «familielikhet» særlig viser spenningen knytta til å betone allmennmenneskelige erfaringer uten samtidig å fjerne grunnlaget for tilslutning til avgrensede fellesskap

• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2020). Kant og moralfilosofi: er det relevant at han undervurderte kvinnen? Baggrund. s. 141–151. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2026). Hva skjer når vi slutter å skrive selv? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Å skrive er å tenke, lære og sortere følelser. Hva skjer med oss når maskinen tar over språket vårt?

• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2026). Bokbad med Agnes Ravatn. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Stipendiat i nordisk litteratur Anna Kvam introduserer forfattaren

• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2026). Forfattere med funksjonshemming kvier seg for å stå frem | Kilden magasin. [Internet]. Kilden magasin. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En ny doktorgrad beskriver de dilemmaene forfattere med funksjonsnedsettelser står ovenfor. Mange bruker bevisste fortellergrep for å unngå stigma.

• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2026). Hvorfor skal elevene skrive når store språkmodeller kan skrive for dem? Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2026). Hemmeligheter alle ser | Klassekampen. [Journal]. Klassekampen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Finn Carling var søkkvåt av svette da han «avslørte» sin funksjonshemning på radio. Hvorfor kvier noen forfattere seg sånn for det? spør forsker Anna Kvam.

• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2026). Medvitner som betingelse for livsskriving. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Funksjonshemmede forfattere fremstilles ofte som «nye stemmer», eller som tidligere «usynlige liv» som synliggjøres i litteraturen. Denne forståelsesmåten legger et sterkt fokus på en helt bestemt relasjon: Forholdet mellom et funksjonshemmet individ på den ene siden, og en (antatt ikke-funksjonshemmet) majoritet på den andre. I en studie av slike førstepersonsfortellinger fra forfattere med funksjonsnedsettelser – Rikke Steenbuch, Finn Carling, Thorvald Steen og Jan Grue – har jeg imidlertid vist at denne relasjonen ikke er den eneste som aktualiserer seg i verkene og deres samtidige mottagelse. Mange av disse utgivelsene – men kanskje aller mest Jeg lever også – skriver inn en annen og nærmere relasjon: Forholdet mellom fortelleren og en annen sosial aktør som muliggjør førstepersonsfortellingen og samtidig blir synlig internt i teksten på en måte som den ikke ville blitt uten fortellingen det gjelder. Med bakgrunn i studiens viktigste teoretiske referansepunkt – den feministiske filosofen Kelly Olivers arbeid om «witnessing», som igjen tilsier at funksjonshemmede forfattere er en form for «vitner» til en verden hvor de ikke nødvendigvis er velkomne – skisserer jeg derfor en teoretisk konseptualisering av det å være et medvitne. Formålet med denne presentasjonen er å videreutvikle denne teoretiseringen, som er sosialt, politisk og estetisk relevant både i og utenfor litteraturen.

• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2026). KI-juks og skrivekrise: Vi må snakke med studentene om verdien av å bruke lang tid på å skrive dårlige tekster. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2026). Helse og (av)makt. doi: https:/deichman.no/event/helse-og-(av)makt_VoVO2putcN. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2026). «Når får vi en handicappet cowboy?». Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Caspar Erics dikt har større drømmer enn å unngå diskriminering og usynliggjøring.

• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2025). Narrating Physical Disability: Rikke Steenbuch's memoir Jeg lever også as an Act of Witnessing. Fulltekst i vitenarkiv
• Helleberg, Ingeborg Rebecca Mjelde; Kvam, Anna Serafima Svendsen & Leemhuis, Marianne Mosvold (2025). Generaliserende fortolkninger. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2024). Which Narratives Become Invisible, When Words Make Bodies Visbile? On Narration and Visibility in Knut Hamsun’s The Women at the Pump (1920). Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2024). When Reading Comes to a Halt. Disability and Visibility Within the Norwegian Literary Archive Througout the 20th Century. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2024). Kroppen som ikke hører hjemme – bilder av funksjonshemning hos Hamsun og Duun. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2024). Panelsamtale med Tone Selboe og Peder Kjøs: Føler vi det samme nå som før? Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2024). Torborg Nedreaas på Den Nationale Scene [om oppsetningen Av måneskinn gror det ingenting]. Vagant. ISSN 0802-0736. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2024). Møter mellom kroppen og omverdenens blikk. Fortellinger om funksjonshemning gjennom det norske 1900-tallet. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2024). Words Staring. Words Witnessing. Embodiment, Visuality, and Subjectivity in Norwegian Modern Prose Literature Representing Physical Disability. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2023). I gåsenebbhvalens buk [om Sigurd Hvervens Ville verdier]. Stavanger Aftenblad. ISSN 0804-8991. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2023). Baklengs inn i fuglekassa. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2023). Community and Metaphors in Jan Grues Hvis jeg faller (2021) and Simi Lintons My Body Politic (2006). Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2023). Den midlertidige friheten. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2023). Velferdsstaten som dystopi? Helse, lykke og omsorgsroller i Cathrine Knudsens Den siste hjelperen (2018) og Sara Johnsens Til Dancing Boy (2022). Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen; Grytnes, Johannes; Strømmen, Sigrid Elise & Meyer, Jonas Hansen (2023). Episode #51: Om litteraturåret 2022 med Anna Kvam, Johannes Grytnes og Sigrid Strømmen. [Radio]. BLA-podden. Bokvennen Litterær Avis. . Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2023). Skitten nytte eller ren kunst? Forhandlinger om skrift og identitet i to noveller av Torborg Nedreaas. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2022). Å sitte og måpe i en stol. Vinduet. ISSN 0042-6288. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2022). Kan språket rive av sjelens ruglete skorpe? [om Thomas Stene-Johansens med stor og stum k.]. BLA - Bokvennen litterær avis. ISSN 2464-3971. Fulltekst i vitenarkiv
• Meyer, Jonas Hansen; Jordal, Preben; Økland, Ingunn; Søbye, Espen; Kvam, Anna Serafima Svendsen & Hesselberg, Jan Ole [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2022). "Allerede før boken er åpnet" – om (in)habilitet i litteraturkritikken. [Journal]. Prosa - tidsskrift for skribenter. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2022). Being a ‘Normal’ Body: Ideas About Bodily Normality in Norwegian Literature, in Light of The Emergence of the Welfare State. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2022). Fra Allers til Aschehoug: Torborg Nedreaas' vei fra ukebladformat til novellesamling. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2021). "Flammende smerte" eller "munter elskov": om erotikk og fortellehandling i Av måneskinn gror det ingenting. Bøygen: Organ for nordisk språk og litteratur. ISSN 0806-8623. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2021). En sprø tone av lengsel: Om følelseskløfter, identitet og sanselighet i Torborg Nedreaas’ forfatterskap. argument. ISSN 1504-6087. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2020). Skandinavisk klimalitteratur: "Skrøbelige handlingsmuligheder" eller "dystopisk lysning"? Salongen – nettidsskrift for filosofi og idéhistorie. ISSN 2703-7053. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2020). Annerledes og briljant om sivile i krig [om Agota Kristofs Beviset]. Bøygen: Organ for nordisk språk og litteratur. ISSN 0806-8623. 32(1), s. 102–105. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen (2020). Skriftens sammenføyningsarbeid [om Olga Ravns Mit arbejde]. Bøygen: Organ for nordisk språk og litteratur. ISSN 0806-8623. 32(3), s. 122–126. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvam, Anna Serafima Svendsen & Dingstad, Ståle (2021). "Ønskeboken". Et bokhistorisk blikk på Torborg Nedreaas' tidlige novelleforfatterskap. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fra 1938 til debuten med Bak skapet står øksen i 1945, livnærte Torborg Nedreaas seg ved å skrive noveller for ukeblader. Dette «tidlige forfatterskapet» er ikke undersøkt tidligere. Jeg benytter en bokhistorisk innfallsvinkel på et utvalg av de tidlige novellene for å belyse forfatterskapets tilblivelseshistorie, og gjør dermed den første studien av Nedreaas’ noveller med utgangspunkt i førstetrykkene som foreligger før 1945. Jeg tar utgangspunkt i spørsmålet om hvilke muligheter og begrensninger befatningen med ukebladene skapte, da Nedreaas skulle etablere seg på det litterære feltet. Etter en innledende kartlegging, gjøres et utvalg av fem noveller som utsettes for nærlesning, supplert av kilder som belyser forhold knyttet til novellenes produksjon og resepsjon. Noe av dette, blant annet forholdende knyttet til rammene for, og arbeidet med utgivelsen av debutboka, er ny informasjon. I lys av sosiologen Pierre Bourdieus teori om det litterære feltet, er det nærliggende å anta at befatningen med det triviallitterære, å ha bøyd av for «eksterne krav» i skrivekunsten, var en ulempe i Nedreaas’ arbeid med å sikre anerkjennelse. I min studie, hvor jeg bruker bokhistorikerne Robert Darnton, D. F. McKenzie og Jerome McGanns teorier om litterære kretsløp og teksters sosiologi og materialitet som springbrett, avdekker jeg imidlertid et mer nyansert bilde. Nedreaas distanserte seg riktignok fra, og utøvet kritikk mot ukebladene etter debuten. Et flertall av de tidlige novellene tilsvarer dessuten fordommene som regjerte om «ukebladnovellen». Det finnes imidlertid noveller i materialet som bærer trekkene Nedreaas senere ble berømmet særlig for, eller som på andre måter utfordrer rådende oppfatninger i resepsjonen. Jeg avdekker blant annet at Nedreaas allerede i 1939 hadde på trykk en novelle som nyanserer resepsjonens forståelse av jødiske motiver i forfatterskapet. Videre finner jeg at arbeidet for ukebladene utgjorde både materielle og relasjonelle fordeler i forkant av Nedreaas’ første kontakt med Aschehoug. Avslutningsvis analyserer jeg hvordan spenningen mellom ulike skrivehensyn tematiseres i «Men Gerundium ler» (1945), en novelle fra det etablerte forfatterskapet. Jeg argumenterer for at Nedreaas i denne foregriper noen av dilemmaene knyttet til etablering på det litterære feltet, som senere også utspiller seg i virkeligheten. Formmessig kan novellen leses som en avstandstaging til «ukebladforfatterskapet», samtidig som innholdet ikke kan leses som en entydig fordømmelse av det å bruke skrivekunsten til å dekke grunnleggende materielle behov. I så måte viser den frem hvordan hensynet til å skrive av nyttehensyn og hensynet til å skrive for skrivekunstens egen skyld, kan kollidere i én og samme forfatterkropp.

Se alle arbeider i NVA