Elise Kleivane

• Horn, Anna Catharina & Kleivane, Elise (2022). The Making of a Centre in the Periphery: Writing and Rhetoric at the Archdiocese of Niðaróss. I Heiniger, Anna Katharina; Merkelbach, Rebecca & Wilson, Alexander (Red.), Þáttasyrpa – Studien zu Literatur, Kultur und Sprache in Nordeuropa. Narr Francke Attempto Verlag. ISSN 9783772087691. s. 47–57. doi: 10.24053/9783772057694. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2022). Saints in Everyday Life: Epigraphy as a Source for the Medieval Cult of Saints. I Bø, Ragnhild M. & Sigurdsson, Jon Vidar (Red.), The Cult of Saints in Nidaros Archbishopric Manuscripts, Miracles, Objects. Brepols. ISSN 9782503591148. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2021). Kulisteinen og kommunikasjonen. I Stige, Morten & Risbøl, Ole (Red.), Kulisteinen - grensemerke i tid og rom. Nordmøre museum. ISSN 9788292264287. s. 152–171. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2021). Roman-Script Epigraphy in Norwegian Towns. I Andersen, Kasper H.; Netterstrøm, Jeppe Büchert; Imer, Lisbeth M.; Poulsen, Bjørn & Olesen, Rikke Steenholt (Red.), Urban Literacy in the Nordic Middle Ages. Brepols. ISSN 9782503596747. s. 105–134. doi: 10.1484/M.USML-EB.5.126234. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise & Ostad, Johanne (2021). Innledning. Språk i arkivet. I Ostad, Johanne & Kleivane, Elise (Red.), Språk i arkivet. Historier om hvordan språk reflekterer samfunnet. Nasjonalbiblioteket. ISSN 9788279654650. s. 12–27. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2021). Skrift og språk i mellomalderen. Ms.8° 102, Kvikne-psalteret. I Ostad, Johanne & Kleivane, Elise (Red.), Språk i arkivet. Historier om hvordan språk reflekterer samfunnet. Nasjonalbiblioteket. ISSN 9788279654650. s. 28–59. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2020). Christian Knowledge in Late Medieval Norway. I Kjesrud, Karoline & Males, Mikael (Red.), Faith & Knowledge in Late Medieval & Early Modern Scandinavia. Brepols. ISSN 9782503579009. s. 213–242. doi: 10.1484/M.KSS-EB.5.117748. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise & Óskarsdóttir, Svanhildur (2019). The Infant Jesus and his Mother in Late Medieval and Early Modern Scandinavian Book Culture. I Kauko, Mikko; Norro, Miika; Nummila, Kirsi-Maria; Toropainen, Tanja & Fonsén, Tuomo (Red.), Languages in the Lutheran Reformation.Textual Networks and the Spread of Ideas. Amsterdam University Press. ISSN 9789462981553. s. 151–172. doi: 10.2307/j.ctvfrxqjc.10. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2019). To menn og Ave Maria i Hamarkaupangen. Maal og Minne. ISSN 0024-855X. s. 69–99. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Der Hamarkaupangen låg i mellomalderen, blir det stadig gjort lausfunn, særleg av små metallgjenstandar. Eitt av desse funna er ein gjenstand av bly med runer på, funnen med metalldetektor på Storhamarstranda i 2012. Dette funnet er ikkje tidlegare publisert. I denne artikkelen blir det gjort greie for lesinga av runene, samt tolkinga av dei. Andre innskrifter samt manuskriptskrift blir tatt med i diskusjonen av tolkinga. Ein interessant detalj ved denne innskrifta er at ein av personane som er nemnt der, kan vere den same som er omtala i eit diplom frå Hamar. I artikkelen blir det òg drøfta kva denne innskrifta fortel om skriftkulturar i Hamar og Noreg i mellomalderen. Til slutt blir dateringa av innskrifta diskutert, samt kva for funksjon denne blyskiva kan ha hatt.

• Kleivane, Elise (2018). Epigraphic Ave Maria as evidence of medieval literacy. I Bauer, Alessia; Kleivane, Elise & Spurkland, Terje (Red.), Epigraphy in an intermedial context. Four Courts Press. ISSN 9781846827167. s. 101–122. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise & Johansson, Karl G. (2018). Konungs skuggsjá and the Interplay between the Universal and Particular. I Kleivane, Elise & Johansson, Karl G. (Red.), Speculum septentrionale. Konungs skuggsjá and the European Encyclopedia of the Middle Ages. Novus Forlag. ISSN 9788270999095. s. 9–34. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In mid-thirteenth century, Norway emerged as the realm of a king with European ambitions. Hákon Hákonarson had become king at a young age with the earl Skúli Bárðarson as the real ruler, but by 1240 the earl was dead and Hákon ruled his kingdom alone. It is in this period and within the elite culture of the strong and stable kingdom that the work Konungs skuggsjá is thought to have been created.1 It was a work that would be of interest in elite milieus throughout the Middle Ages. In Iceland the interest is seen primarily from mid-fourteenth century and well into the post-Reformation period, and is attested by the large amount of manuscripts containing text witnesses of the work. In this article we present the work and its original context in the elite milieus of Norway in the second part of the thirteenth century, its relation to the European tradition, as well as its further dissemination in Norway and Iceland throughout the Middle Ages as it is reflected in the extant manuscripts. Finally we treat briefly the scholarship and later reception of Konungs skuggsjá in order to enhance the reading of the more detailed studies presented in this volume.

• Kleivane, Elise (2018). There is More to Stjórn than Biblical Translation. I Kleivane, Elise & Johansson, Karl G. (Red.), Speculum septentrionale. Konungs skuggsjá and the European Encyclopedia of the Middle Ages. Novus Forlag. ISSN 9788270999095. s. 115–147. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Konungs skuggsjá stands out in Old Norse literature as an example of the speculum genre. Views differ when it comes to who the primary audience for Konungs skuggsjá was: Was it the king’s son(s) or the hirð, or was it directed towards a more general audience as a way of teaching a new royal ideology or how to move upwards in society? Even though we cannot know exactly what the person behind Konungs skuggsjá intended his work to do, we can be quite sure that the functions and the relevance of Konungs skuggsjá have changed through history and according to where it was copied and used. Its relevance for those copying it in Iceland in the fifteenth century was surely different than at the king’s court in last half of the thirteenth century. In the following, though, I will rather focus on aspects that were probably relevant when Konungs skuggsjá was composed, and the subsequent period, in order to shed new light on another Old Norse literary phenomenon: Stjórn. [...]

• Kleivane, Elise (2017). Bibelen i mellomalderen: for lekfolk og lærde. I Ødemark, John & Lavold, Bente (Red.), Reformasjonstidens religiøse bokkultur cirka 1400-1700: tekst, visualitet og materialitet. Novus Forlag. ISSN 9788279653479. s. 176–208. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2013). "When small words make a big difference. On adaptation and transmission of texts in Late Medieval manuscripts". I Widerøe, Lars Ivar & Hambro, Cathinka (Red.), Lochlann. Festskrift til Jan Erik Rekdal på 60-årsdagen. Aistí in ómós do Jan Erik Rekdal ar a 60ú lá breithe. Hermes Academic Publishing and Bookshop A/S. ISSN 9788280342027. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2013). Gunnlaug ormstunges saga og kyrkja i Levanger. I Brendalsmo, Jan & Stylegar, Frans-Arne (Red.), Levangerhistorier. Novus Forlag. ISSN 9788270997398. s. 41–48. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2009). Sagaene om Oddr og Eiríkr. Ei teksthistorisk tilnærming til to fornaldersagaer. I Jakobsson, Ármann; Ney, Agneta & Lassen, Annette (Red.), Fornaldarsagaerne. Myter og virkelighed. Museum Tusculanums Forlag. ISSN 9788763525794. s. 27–47. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise & Tvitekkja, Sigfrid (2007). Innleiing. Språk - både ord og vitskap, Tekst- og språkhistorie, basis 2. NKI-forlaget. ISSN 9788256256754. s. 293–308. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2007). Eldre språkhistorie, Tekst- og språkhistorie, basis 2. NKI-forlaget. ISSN 9788256256754. s. 309–336. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Ostad, Johanne & Kleivane, Elise (2021). Språk i arkivet. Historier om hvordan språk reflekterer samfunnet. Nasjonalbiblioteket. ISBN 9788279654650. 308 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise & Johansson, Karl G. (2018). Speculum septentrionale. Konungs skuggsjá and the European Encyclopedia of the Middle Ages. Novus Forlag. ISBN 9788270999095. 323 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Bauer, Alessia; Kleivane, Elise & Spurkland, Terje (2018). Epigraphy in an intermedial context. Four Courts Press. ISBN 9781846827167. 216 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Norseth, Kristin; Kleivane, Elise & Hareide, Sigurd (2014). Messuskýringar. Norrøne messeforklaringer i norsk oversettelse. Festskrift til Jan H. Schumacher. St. Olav forlag. ISBN 9788270242832. 230 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Oversettelse ved Elise Kleivane

• Skaar, Håvard Heradstveit; Tvitekkja, Sigfrid & Kleivane, Elise (2007). Tekst- og språkhistorie, basis 2. NKI-forlaget. ISBN 9788256256754. 430 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Kleivane, Elise (2025). Do not shoot sparrows with cannons. Communicative options in medieval epigraphy. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2025). Har vi bokstavinnskrifter på norrønt? Ja, det har vi. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2024). Bang, Nike og Ulfbehrt. Saker vi gjør med skrift. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2024). Noreg i mellomalderen: latin og norrønt i skjønn foreining. Fulltekst i vitenarkiv
• Kraft, Nina & Kleivane, Elise (2024). Gud forstår alle språk. [Journal]. Samtiden 2/2024. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2024). Ingvald Martin Undset og arbeidet hans med innskriftene i Nidarosdomen. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2024). Meir av alt? Fornaldersagaer som litteratur og som samfunnskommentar. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2024). Forskeren og studenten spiller: God of War, Ragnarok. [Internet]. Twitch . Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2024). Bang, Nike og Ulfberht. Saker vi gjer med skrift. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2023). Seal legends and communication networks in medieval Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2022). Who you gonna call? Choices between script systems when asking for intercession. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2022). Norrønt: kristindómr. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2021). Grafeminventar og bokstavformer i norske sigill frå mellomalderen. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2021). Kulisteinen (N449). Lesing, tolking og kommunikasjonen. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2021). Norrønt: hjalpa. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2021). Runene på Bildentekstilet: fagseminar. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2021). A matter of invisibility. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2021). A til Å. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2021). Bokstavar mellom runer og manuskript. NFR-prosjekt. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise & Lilleslåtten, Mari (2020). Korleis gjekk vi frå å bruke runer til å skrive med bokstavar? [Internet]. UiO: Det humanistiske fakultet (Facebook). Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise & Mari, Lilleslåtten (2020). Noreg har vore fleirspråkleg sidan før mellomalderen. [Internet]. hf.uio.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2019). Messages from a wooden book cover. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2019). Frösöstenen: ein nabo i nord. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2019). Runene på Bildentekstilet. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2019). Multilingualism in Medieval Scandinavia. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2019). The many faces of Stjórn. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2019). Runer og bokstavar på Domkirkeodden og i Hamar bispedømme. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2019). Metal texts. A discussion on metal as medium for writing, and the implications it has for textual content and choice of script. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2019). "Hvordan skrev folk for 1000 år siden?". [Internet]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2019). Politics, prayers, and protection in Hamar. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise & Bollaert, Johan (2018). <authority>Bokstavar mellom runer og manuskript</authority>. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2018). Doing things in medieval Norway with Roman-alphabet inscriptions. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2018). NBO Ms. 8vo 102, Kvikne-psalteriet. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2018). Tatoveringar, gaming, nynazistar og naive strikkebedrifter. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2018). N 825 og Birger Jørstad. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2018). Intet nytt fra Vestfronten. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2018). Om tydinga av "straks" og "snart". [TV]. Praktisk info med Jon Almaas. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2017). Senses and Soul in the Medieval Mass. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2017). 'Skrevet i stein'. [Journal]. Klassekampen. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2017). The runic alphabet in the context of the Latin scriptura franca. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2017). 'Den sammensatte viking'. [Journal]. Vårt Land. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2016). Epigraphic Ave Maria as evidence of Medieval Literacy. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2016). Saints in Everyday Life. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2016). Intervju om 'Soliders of Odin'. [Radio]. Verdens Rikeste Land, P3. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2016). 'Søker tilbake til vikingtiden'. [Journal]. Vårt Land. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2015). Liturgy in the medieval mass. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2015). Herding souls in the Sixth Age. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2015). 'Because Our Lord Knows All Languages'. On the Uses of Old Norse in the Latin Church. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2015). The conception of the Bible/Apocrypha in Late Medieval Scandinavia. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2015). In die ascensione Domini nostri, Jesu Christi. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2014). Runes and Roman script. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2014). Det heilage evangeliet i nye klede. Noko om korleis dei ulærde blei opplærte for å få del i frelsa. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2014). Intervju om utgivelsen av Flateyjarbók. [Journal]. Vårt Land. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2014). "Messuskýringar: å lese Bibelen i messe og manuskript". Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2012). Innslag om overlevering av tekst i mellomalderen, kva som skjer og kvifor. [Radio]. Språkteigen, NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2012). "Textuality and epigraphic inscriptions". Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2012). "Runelignende tegn versus bokstaver". Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2011). Intervju om kopiering av tekstar og "lån" frå andres tekstar i mellomalderen, jamført med i dag. [Radio]. Kulturnytt, NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2011). "One saga, different stories". Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2011). "Én saga ble til flere fortellinger". [Internet]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2011). "Bragging, slander, business and death. Runic writing and its numerous functions". Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2011). "Paradise on Earth and Eiríkr inn víðfǫrli as an Old Testament prophet to the North". Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2011). "Nådelaus samtid, heroisk fortid". Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2010). "Riddarasögur and rhetorical situations". Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2009). When small words make a big difference. On adaptation and transmission of texts in Late Medieval manuscripts. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2007). Reproduksjon av tekstar i seinmellomalderen. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2006). Runer: Skrift i stein. Og i tre og metall og lær og bein og til og med på pergament. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2005). Myten om verket i lys av tekstvitnets virkelighet. Hva snakker vi egentlig om? Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2002). Draumkvedet. Essay med vekt på Maren Ramskeid sin versjon. Kirke og kultur. ISSN 0023-186X. s. 163–167. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2002). Draumkvedet. Essay med vekt på Maren Ramskeid sin versjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Bech, Kristin; Kleivane, Elise & Bradley, Connor (2023). Lost in Translation? An Interdisciplinary Investigation of Mutual Intelligibility Between Old Norse and Old English Speech Communities. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Bollaert, Johan Georges P; Kleivane, Elise & Blennow, Anna Holst (2022). Visuality and Literacy in the Medieval Epigraphy of Norway. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleivane, Elise (2011). Reproduksjon av norrøne tekstar i seinmellomalderen. Variasjon i "Eiríks saga viðfǫrla". Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Når tekstar blei kopierte i mellomalderen, blei avskrifta aldri lik førelegget. Dette er eit velkjent fenomen for dei fleste som arbeider med mellomaldertekstar. Nokre endringar var umedvitne, men skrivarane gjorde og endringar med overlegg. I tillegg finst det store skilnadar i kva for tekstar som blei sette saman i eit handskrift, og i korleis dei einskilde handskrifta såg ut. Når tekstar blir utsette for slike endringar i avskrivinga, blir ein teoretisk og metodisk konsekvens å sjå avskrivingsprosessen som ein reproduksjon. Målet med avhandlinga har vore å nå større erkjenning av korleis skriftlege, norrønspråklege tekstar blei brukte og handsama på Island på 1300- og 1400-talet. For å nå dette målet har fem tekstvitne av Eiríks saga Viðfǫrla, samt handskrifta dei er overleverte i, blitt undersøkte. Den første delen av analysen tek for seg dei fem handskrifta og variasjonen mellom dei. Den andre delen tek for seg dei einskilde tekstvitna av sagaen. Fokus ligg på variasjonen som har oppstått som følgje av endringar som (sannsynlegvis) er gjort med overlegg. Eitt resultat av analysane er eit betre bilete av kva slags endringar skrivarane av Eiríks saga Viðfǫrla har gjort når dei har reprodusert sagaen, noko som har interesse og for studium av andre norrønspråklege tekstar. Gjennom små og større endringar kunne ein skrivar tilpasse ein saga slik at han blei høveleg for den konteksten skrivaren ville at sagaen skulle gå inn i. Analysen viser og kva konsekvensar desse endringane har for resepsjonen av sagaen. Tilpassinga av dei fem tekstvitna av Eiríks saga Viðfǫrla og av dei fem handskrifta, gjer at forteljinga om Eiríkr den vidfarne kunne fungere både som ei spanande forteljing om framande og eksotiske strøk, som teologisk og kosmologisk lærdomsverk og som ei moralsk oppbyggjeleg forteljing. Resultata viser og kor stort spenn det kunne vere innanfor rammene av eit «verk», og problematiserer slik relevansen verkomgrepet har for studium av mellomaldertekstar.

• Kleivane, Elise (2003). Enn þriðji hlutr sagnanna... : ein analyse av fornaldersagasjangeren som analytisk kategori. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norrøne sagalitteraturen blir vanlegvis delt inn i kongesagaer, islendingesagaer, bispesagaer, verdslege samtidssagaer, fornaldersagaer og romantiske sagaer. Fornaldersagasjangeren blir avgrensa med referanse til ein antologi Carl Christian Rafn gav i 1829-30. Antologien inneheld 33 verk. Sjangertermen fornaldersaga skriv seg frå tittelen Rafn samla desse verka under: Fornaldar Sögur Nordrlanda. Med andre ord går verken sjangeravgrensinga eller sjangernamnet tilbake til denne litteraturen si samtid, men er skapt i nyare tid. Målet med avhandlinga er å diskutere avgrensinga av sjangeren fornaldersagaer som analytisk kategori. Ein analytisk kategori er eit litterært korpus som er avgrensa av forskarar, og som skal vere eit verktøy til bruk i arbeid med litteratur. Når ein arbeider med litteratur som er overlevert frå ei anna tid, er det viktig å skilje mellom kva bilete og eventuell gruppering av litteraturen menneska i samtida hadde, og korleis den same litteraturen blir vurdert og klassifisert av dei som i ettertid har den som studieobjekt. Dette er eit skilje mellom det ein kan kalle etniske og analytiske kategoriar. Vi kan ikkje gjenskape dei etniske sjangrane, fordi vi ikkje har tilgang på den nødvendige informasjonen. Skal ein dele den norrøne litteraturen inn i sjangrar, må det bli som analytiske kategoriar. Ein analytisk kategori må vere praktisk. Det vil mellom anna seie at når ein har etablert ei rad kriterium for verka som skal høyre til ein særskild kategori, kan ein ikkje ta med verk som manglar dei aktuelle kriteria. Eg har valt ut fem kriterium for analysen av fornaldersagasjangeren: geografi, tidsaspekt, struktur, tidspunkt for komposisjon og intensjon. Materialet for analysen er først og fremst utvalet til Rafn, men fordi mange forskarar tek utgangspunkt i eit revidert utval frå 1950, har dette fått noko plass. Dei kriteria eg tek for meg i analysen, er ikkje nok til å skulle avgrense ein praktisk analytisk fornaldersagakategori, men dei viser at avgrensinga av korpuset er uklar og basert på eit romantisk syn på desse verka som historiske kjelder. Avgrensinga er ikkje formålstenleg fordi sjangeren ikkje er godt nok definert. Eg har ønskt å analysere fornaldersagasjangeren som ein analytisk kategori til bruk i litteraturforsking. Det er ikkje sjangeren i seg sjølv, det vil seie den analytiske kategorien, som er målet for kritikken i avhandlinga. Kritikken er retta mot avgrensinga av sjangeren og aksepten denne avgrensinga har fått.

Se alle arbeider i NVA