Flerspråklig aldring

Hva skjer med språkene til eldre som er flerspråklige?

De samme generelle endringene som vi ser hos enspråklige eldre, finner vi også hos flerspråklige.  Ordforrådet øker gjennom hele livet, men det blir vanskeligere å hente frem ord, og i noen tilfeller vanskelig å forstå komplekse setninger. Problemene henger sammen med redusert arbeidsminne og langsommere prosessering, men hos flerspråklige kan ordfinningsvansker også henge sammen med at deres samlede ordforråd faktisk er større enn hos enspråklige, slik at hvert ord brukes sjeldnere. Dermed vil særlig lavfrekvente ord i et språk være ekstra vanskelige å hente frem, siden de sannsynligvis vil ha enda lavere frekvens hos en flerspråklig person. Og jo mindre et språk er i bruk hos den flerspråklige, jo vanskeligere vil slik fremhenting bli.

Forskningen er ikke samstemt om hvorvidt alle språkene hos en flerspråklig person faktisk behandles på samme måte i hjernen, eller om språk som er tilegnet senere, for eksempel som voksen, skiller seg fra språk som er tilegnet fra fødselen av.  Dessuten: selv om de generelle aldringseffektene skulle være like, påvirkes ikke språkene hos en flerspråklig person nødvendigvis likt med alderen.

Siden flerspråklighet er en dynamisk prosess, vil bruken av hvert språk ofte endre seg gjennom livsløpet.  Noen flerspråklige ser ut til å gå over til å bruke bare ett språk når de blir gamle. Ofte kan det være førstespråket (L1) – kanskje fordi mange bruker andrespråket (L2) mindre etter pensjonsalder og dermed går over til å bruke “hjemmespråket”. I noen tilfeller ser også L2 ut til å svekkes raskere med alderen enn L1. På den annen side har man også sett at hos flerspråklige eldre som bor i omgivelser der L2 er dominerende, kan L1 bli mer svekket, fordi det brukes lite. 

Eldre kan også få språkvansker på grunn av sykdom eller skade. Les mer om flerspråklighet og afasi her, og om flerspråklighet og demens her.

Av Hanne Gram Simonsen
Publisert 13. okt. 2021 11:46 - Sist endret 11. jan. 2022 14:05