Forskning tyder på at barn som hører flere språk fra de er født, er i stand til å skille mellom dem helt fra start. Når de bygger opp sine mentale forestillinger om språk, er utgangspunktet deres flerspråklig. De har to førstespråk.
Barn som lærer ett språk først, og et annet senere, for eksempel når de starter i barnehagen eller på skolen, tar utgangspunkt i språksystemet de har bygd opp for førstespråket når skal lære seg det nye språket, som blir et andrespråk for dem.
Det er vanlig å dele flerspråklig språkutvikling i tre:
- flerspråklig førstespråksutvikling
- tidlig andrespråksutvikling
- sen andrespråksutvikling
Flerspråklige barn
I Norge har vi vært vant til at de fleste barn vokser opp med bare ett språk. Sett i verdenssammenheng er dette spesielt – det vanligste er å være flerspråklig.
Barn har som regel ingen problemer med å tilegne seg flere språk samtidig. Tidligere mente man at det kunne være forvirrende for barn å lære flere språk, og at de «blandet» språkene og ikke klarte å skille dem fra hverandre.
Mange flerspråklige barn bruker ord fra begge språk om hverandre, ofte «låner» de ord fra ett språk hvis de ikke kjenner ordet på det andre språket. Dette er ikke skadelig, og betyr ikke at barnet ikke klarer å lære to språk. Barn kan også bruke flere språk om hverandre (kodeveksle) uten at dette betyr at de «mangler» ord fra ett av språkene.
Komplementær språkkompetanse
Så lenge et barn får nok input i begge (eller alle) språkene det skal lære, tilegner det seg språkene stort sett som et enspråklig barn. Ordforrådet vil avspeile bruksområdene til hvert enkelt språk hos barnet.
Flerspråklige har komplementær språkkompetanse: De bruker språkene sine til forskjellige formål, med forskjellige mennesker. Dette er det viktig å huske på om vi er interessert i å kartlegge språkkompetanse. Tester som er beregnet på enspråklige barn egner seg ikke på tospråklige barn, og vil kunne gi et feil bilde av barnets språklige nivå.
Et eksempel: Et barn som vokser opp i Norge med polsk som hjemmespråk, vil ikke nødvendigvis kunne norske ord for matvarer og kjøkkenutstyr, fordi samtalene om disse tingene vanligvis foregår på polsk.
Vi risikerer å få et galt inntrykk dersom vi bruker kartleggingsverktøy som ikke tar dette innover seg, som igjen kan føre til feildiagnostisering.
Nettressurs for flerspråklige familier
-
Flere språk til flere (uit.no) med råd og informasjon til flerspråklige familier basert på kunnskap fra forskningsfronten. Ressursen er drevet av forskere ved NTNU og UiT.
Forskning på flerspråklig språkutvikling
- Simonsen, H. G., & Southwood, F. (2021). Child Language Assessment across Different Multilingual Contexts: Insights and Challenges from South and North. In Multilingualism across the Lifespan (pp. 11-30). Routledge.
- Simonsen, H. G., & Haman, E. (2017). LITMUS-CLT: A new way to assess bilingual lexicons. Clinical Linguistics & Phonetics, 31(11-12), 811-817.
- Hansen, Pernille; Simonsen, Hanne Gram; Łuniewska, Magdalena & Haman, Ewa (2017). Validating the psycholinguistic aspects of LITMUS-CLT: Evidence from Polish and Norwegian. Clinical Linguistics & Phonetics 31 (11-12), 910-930.
- Hansen, Pernille; Łuniewska, Magdalena; Simonsen, Hanne Gram; Haman, Ewa; Mieszkowska, Karolina; Kołak, Joanna & Wodniecka, Zofia (2019). Picture-based vocabulary assessment vs. parental questionnaires: A cross-linguistic study of bilingual assessment methods. International Journal of Bilingualism. ISSN 1367-0069. 23(2), s 437- 456.
- Ryen, E., & Simonsen, H. G. (2015). Tidlig flerspråklighet-myter og realiteter. NOA Norsk som andrespråk, 30(1-2), 195-217.
- Lanza, E. (1992). Can bilingual two-year-olds code-switch? Journal of child language, 19(3), 633-658.