– Litt av målet er å få litteraturen ut på gateplan og inn i leserenes eget hverdagsmiljø. Det vil si at vi kobler det virtuelle og det fysiske rommet sammen. Utgangspunktet mitt var spørsmålet om hvordan en slik teknologi kunne brukes til kulturelle formål. Hvordan kunne man skape kulturelle sjangre og måter å bruke teknologien på, forteller medieforsker Anders Sundnes Løvlie.
Sundnes Løvlie har utforsket hvordan posisjoneringstjenestene til smarttelefoner kan brukes til å utveksle kultur og kunnskap i det offentlige rom.
– Å dele amatørvirksomheten sin på nettet er forlengst blitt et kulturelt utviklingstrekk. Da er det også bare naturlig å utforske fenomenet innenfor medievitenskapen, sier Sundnes Løvlie.
Humanistisk eksperiment
Han har likevel ikke bare nøyd seg med å beskrive hvordan vi ved hjelp av teknologien legger stadig nye lag over virkeligheten. Han også foretatt noe så sjeldent som et eksperiment innenfor humaniora.
Textopia er et prosjekt innenfor retningen «locative media» - som i praksis omfatter smart-telefoner med GPS-mottakere - for å utveksle kultur og kunnskap i og om offentlige rom. Eksperimentet startet i 2007. Det er et såkalt stedsbasert wiki-system som gjør det mulig for publikum å gå gjennom Oslo og høre poesi om parker, plasser, gatehjørner og kjøpesentre de måtte passere.
Laste opp egne dikt
En mobil applikasjon som kan lastes ned på nettsiden textopia.org, gjør det mulig for publikum med smart-telefoner å høre opptak av tekster mens de passerer ulike steder i byen. Samtidig kan publikum også selv laste opp tekster - egne eller andres.
– Prosjektet startet samme år som den første iPhone ble lansert, og dermed gjorde GPS-telefoner og såkalte apps til allemannseie, sier Sundnes Løvlie, som til daglig holder til ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO.
Anders Sundnes Løvlie, stipendiat ved IMK.
10. juni skal han forsvare sin doktoravhandling «Textopia: experiments with locative literature».
Sosiale og tekniske
Mens markedet i mellomtiden har utnyttet geolokaliseringsmulighetene til kommersielle tjenester som restaurantguider og rabattsystemer, befinner Textopia seg godt innenfor den mer idealistiske scenen. Tekstene som kan høres, kom blant annet til i forbindelse med en serie skrivekonkurranser i samarbeid med blant annet Gyldendal og Oslo Poesifestival.
Han definerer likevel ikke Textopia som et kunstprosjekt, men som tverrfaglig forskning i landskapet mellom medievitenskap, informatikk og design.
– Det sosiale har vært vel så viktig som det teknoloigiske. Prosjektet handler mer om å eksperimentere med et nytt litterært medium om å utvikle perfekt fungerende applikasjoner, forteller Sundnes Løvlie.
Ignorerer det praktiske
Sundnes Løvlie påpeker at norsk humaniora, i alle fall innenfor tekstvitenskapene, ikke har hattt noen tradisjon for praktiske eksperimenter. Det handler først og fremst om å fortolke. Det har heller ikke vært noen sterk tradisjon for å skape noe, slik det er innenfor informatikk og ingeniørfag.
Ifølge Sundnes Løvlie ingorerer humaniora ofte de praktiske elementene, for eksempel i det å skrive en tekst. Samtidig ønsker både næringsliv og bevilgende myndigheter stadig svar på spørsmålet om hva humanister kan brukes til.
– Med Tekstopia-prosjektet har jeg forsøkt å bevege meg utover de rammene som gjerne gis for humanistisk forskning og dytte litt i hva som er mulig. Blant annet har jeg skissert min egen metode som forener utforskning av mulighetene rundt smidig programvareutvikling med den hermeneutiske sirkelen – en av humanioraforskningens mest sentrale redskaper for tolkning av tekster.
Sin egenutviklede metode har Andres Sundnes Løvlie kalt smidig mediedesign.
Prosjekter:
Område: