Om prosjektet
EU Kids Online undersøker barns bruk av internett og andre nettbaserte medier, hvilke muligheter og hvilken risiko slik bruk gir og hvilken kunnskap og rolle foreldrene har.
Relevante temaer inkluderer tilgang og bruk, rettigheter, digital mobbing, pornografi, dataspill, «grooming», radikalisering, hatefulle ytringer, «pro-anoreksi» og selvskading, foreldremediering, ytringsfrihet, digitale ferdigheter, identitet, mobile medier og overvåkning.
Prosjektets hovedbidrag er en representativ, sammenliknbar undersøkelse fra 25 land basert på intervjuer med 25 000 barn mellom ni og 16 år, samt én av deres foreldre. I inneværende prosjektperiode skal undersøkelsen gjentas, denne gangen utvidet til å inkludere 33 europeiske land.
Les mer det internasjonale nettverket EU Kids Online (lse.ac.uk, engelsk side)
Det tilknyttede prosjektet Global Kids Online (globalkidsonline.net/, engelsk side) tar for seg de samme problemstillingene i en global kontekst.
Mål
Å øke kunnskapen om europeiske barn og foreldres bruk, erfaring med risiko og trygg bruk av internett og ny nettbasert teknologi, for å kunne informere og støtte en tryggere bruk av internett for barn og unge.
Samarbeid
EU Kids Online er et samarbeidsprosjekt mellom universiteter i 33 europeiske land. I tillegg har prosjektet et internasjonalt rådgivende panel.
På nettsidene til EU Kids online finner du en kort oppsummering av prosjektet i hvert av de deltakende landene med kontaktinfo til koordinator for prosjektet i landet.
Gå til oversikt over land som deltar i EU kids Online (lse.ac.uk, engelsk side).
Samarbeid med Justisdepartementet
Statsbudsjettet 2017 bevilget 4 mill. kr til ny EU Kids Online undersøkelse. Tiltaket var en del av regjeringens opptrappingsplan for å redusere vold i nære relasjoner og forebygge og bekjempe vold og overgrep mot barn og for å sikre trygg bruk av internett for barn og unge. Bevilgningen sikret norsk deltakelse i gjennomføringen av EU Kids Online´s internasjonale datainnsamling i 2018.
Midlene muliggjorde mer kunnskap om barns bruk, risiko og erfaringer med internett og å undersøke norske barns erfaringer og bruk i et stort datamateriale, basert på 33 europeiske land i tillegg til en rekke land utenfor Europa. Det var særlig viktig å belyse om norske barn fortsatt har høy relativ risikoutsatthet og høyt erfaringsnivå, jf. analysene basert på datamaterialet fra EU Kids Online 2010.
Datainnsamlingen ble gjennomført i 2018 og en rapport med de overordnede resultatene fra Norge publiseres i mars 2019.
Statsbudsjettet 2018 bevilget nye 4,3 mill. kr til videre analyse av datainnsamlingen fra 2018. Dette arbeidet skal pågå til 2020. Behovet for kunnskapsutvikling om barn og risiko på internett er et pågående samarbeid med Justisdepartementet og den nye bevilgningen skal legge til rette for gjennomføring av tverrfaglige analyser og forskning som grunnlag for utvikling av tiltak.
For mer informasjon vedr. samarbeidet kontakt prosjektleder Professor Elisabeth Staksrud ved institutt for medier og kommunikasjon.
Ressursbank for forskere
EU Kids Online har en åpent tilgjengelig ressursbank for forskere.Vi oppmuntrer andre forskere til å benytte seg av denne.
I ressursbanken får du tilgang til hele spekteret av metodologiske ressurser og veiledning til hvordan disse kan benyttes mest hensiktsmessig.
Alt er gjort tilgjengelig for interesserte forskere, forutsatt at EU Kids Online krediteres og holdes oppdatert om eventuelle nye innsikter og funn.
Publikasjoner
Her finner du en liste over utvalgte publikasjoner fra EU Kids Online. Den er langt fra utfyllende, men gir et bilde av omfanget prosjektet representerer.
Bøker
- Towards a better internet for children: policy pillars, players and paradoxes. Sammendrag (lse.ac.uk, engelsk side) Kjøp boka (nordicom.gu.se, svensk side)
- Children, risk and safety on the internet: research and policy challenges in comparative perspective. Sammendrag (lse.ac.uk, engelsk side)
- Kids online: opportunities and risks for children.
Rapporter det norske teamet har bidratt til
- Smahel, D., Machackova, H., Mascheroni, G., Dedkova, L., Staksrud, E., Ólafsson, K., Livingstone, S., and Hasebrink, U. (2020). EU Kids Online 2020: Survey Results from 19 Countries (pdf, engelsk). EU Kids Online. Doi: 10.21953/lse.47fdeqj01ofo
- EU Kids Online 2018: Teknisk rapport Norge (pdf)
- Staksrud, Elisabeth & Ólafsson, Kjartan (2019) EU Kids Online 2019: Tilgang, bruk, risiko og muligheter. Norske barn på Internett. Resultater fra EU Kids Online-undersøkelsen i Norge 2018 (pdf)
- Livingstone, S., Mascheroni, G., and Staksrud, E. (2015) Developing a framework for researching children’s online risks and opportunities in Europe (lse.ac.uk, engelsk side)
- O’Neill, B., Staksrud, E. & Mclaughlin, S. (2013) Towards a better internet for children: policy pillars, players and paradoxes. Research Anthologies (lse.ac.uk, engelsk side) . Nordicom, Gothenburg, Sweden. Chapter abstracts.
- Livingstone, S., Kirwil, L., Ponte, C., & Staksrud, E. with the EU Kids Online Network (2013). In their own words: what bothers children online? (lse.ac.uk, engelsk side)
- Staksrud, E., Livingstone, S., Haddon, L. & Ólafsson, K. (2009). What do we know about children’s use of online technologies? A report on data availability and research gaps in Europe [2nd edition]. (lse.ac.uk, engelsk side)
- Livingstone, S., Ólafsson, K., & Staksrud, E. (2011). Social networking, age and privacy (lse.ac.uk, engelsk side)
Rapporter om digital mobbing og risiko på nett
- Machackova, H., Blaya, C., Bedrosova, M., Smahel, D., & Staksrud, E. (2020). Children's experiences with Cyberhate' (pdf, engelsk) EU Kids Online. https://doi.org/10.21953/lse.zenkg9xw6pua
- Barbovschi, Monica, Staksrud, Elisabeth (2020). The Experiences of Norwegian adolescents with online sexual messages (pdf, engelsk)
- Barbovschi, Monica and Staksrud, Elisabeth (2020). The experiences of Norwegian youth (aged 9 to 17) with sexual content online (pdf, engelsk)
- Tsaliki, L., Chronaki, D. & Ólafsson, K. (2014) Experiences with sexual content: What we know from the research so far (lse.ac.uk, engelsk side).
- Vandoninck, S., d'Haenens, L. & Smahel, D (2014). Preventive measures: how youngsters avoid online risks (lse.ac.uk, engelsk side).
- D'Haenens, L., Vandonink, S. & Donoso, V. (2013). How to cope and build resilience (lse.ac.uk, engelsk side).
- Livingstone, S., & Ólafsson, K. (2011). Risky communication online (lse.ac.uk, engelsk side).
- Görzig, A. (2011) Who bullies and who is bullied online?: a study of 9-16 year old internet users in 25 European countries. (lse.ac.uk, engelsk side) EU Kids Online.
Rapporter om digital oppdragelse (foreldremediering)
- Livingstone, S., Mascheroni, G., Dreier, M., Chaudron, S. & Lagae, K. (2015) How parents of young children manage digital devices at home: the role of income, education and parental style (lse.ac.uk, engelsk side).
- Dürager, A. & Livingstone, S. (2012). How can parents support children’s internet safety? (lse.ac.uk, engelsk side).
Aktuelle temaer
Norske barn føler seg tryggest på nett – og norske foreldre deler mest
EU Kids Online nettverket utgir en ny forskningsrapport i forbindelse med Safer Internet Day. Rapporten, EU Kids Online 2020: Survey Results from 19 Countries, kartlegger risiko og muligheter i forbindelse med europeiske barns bruk av Internett.
Forskere fra nettverket har samarbeidet for å gjennomføre en omfattende undersøkelse med 25,101 barn mellom 9 og 16 år i 19 europeiske land.
Rapporten oppdaterer og utvider forståelsen av hvordan barn bruker Internett i dag, og om hvordan dette varierer i Europa.
Norske barn føler seg tryggere på nettet enn hjemme og på skolen
Resultatene viser at de fleste barn i 19 europeiske land oppgir at de bruker mobiltelefon «daglig» eller «nesten alltid». Antall timer brukt på Internett varierer fra rundt to timer per dag (Sveits) til tre og en halv time (Norge).
I Norge bruker barn mer tid på Internett enn andre europeiske barn (3,6 timer sammenlignet med 2,8 timer i gjennomsnitt). Samtidig, føler norske barn seg tryggere på Internett enn de fleste andre europeiske barn. 42 prosent av norske barn i alderen 9-16 år oppgir at de alltid føler seg trygge på Internett (sammenlignet med 29 prosent i gjennomsnitt i undersøkelsen) og de fleste norske barn synes at andre mennesker er snille og hjelpsomme på nettet. De norske tallene viser også at det er flere norske barn som oppgir at de er trygge på nettet enn som sier de føler seg trygge hjemme og på skolen.
Norske foreldre snakker mindre med barn om nettbruk – men deler mest
21 prosent av de norske barna oppgir å ha opplevd noe ubehagelig på nettet i løpet av det siste året, 4 prosent har opplevd dette minst hver måned. Dette er under gjennomsnittet for landene i undersøkelsen.
Professor Elisabeth Staksrud ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO har vært ansvarlig for undersøkelsen og vektlegger viktigheten av å forstå barn og unges nettbruk i en større sammenheng:
Internett reflekterer livet på godt og vondt. Ofte er det faktorer utenfor nettet som avgjør hvordan barn og unge har det på nettet. Gode og trygge skole- og hjemmemiljø påvirker hvordan barn oppfatter risiko på nettet og hvordan de evner håndtere den. Og noe av det viktigste er å ha noen å snakke med som kan hjelpe deg. Men dessverre oppfattes ofte ikke lærere og andre voksne som relevante hjelpere for digitale opplevelser.
De fleste norske barn snakker med en venn (50 prosent) heller enn en forelder (34 prosent) hvis de opplever noe negativt på nettet. Bare 6 prosent forteller om det som har skjedd til lærere og bare 5 prosent til andre som har det som jobb å hjelpe barn. De samme lave tallene finner vi i de fleste andre land. En av fire norske barn og ungdommer (9-16 år) snakker ikke med noen etter negative erfaringer på nettet. Det er også færre norske barn enn i de fleste andre land som sier foreldrene deres snakker med dem om nettbruk.
Når det gjelder foreldrenes bruk, oppgir 36 prosent av norske barn at deres foreldre eller foresatte har delt informasjon om dem på nettet uten å først spørre barna om det var greit. Dette er klart høyest blant de 19 landene som har vært med i undersøkelsen.
Barns erfaringer med digitale hatytringer
Det internasjonale EU Kids Online nettverket har nylig publisert en rapport om europeiske barn (11-17 år) og deres erfaringer med digitale hatytringer. Rapporten er basert på en undersøkelse gjennomført i Norge og 19 europeiske land i 2018.
Rapporten er skrevet av Hana Machackova, Catherine Blaya, Marie Bedrosova, David Smahel og Elisabeth Staksrud. Den presenterer funn fra 10 europeiske land, inkludert Norge, Tsjekkia, Finland, Flanders, Frankrike, Italia, Litauen, Polen, Romania og Slovakia, om barns erfaringer med hatytringer.
Digital mobbing
«Hun skrev at jeg var ei hore og sånn ting… så kom hun med en eldre venn, jeg tror hun var 17 år eller noe. De ropte til meg, og fortsatte å skrive fæle ting». Jente, 12.
Digital mobbing er et fenomen som bekymrer stadig flere. Våre undersøkelser viser at risikoen for å bli mobbet på nett er liten, men at skadepotensialet er stort.
Digital mobbing skjer ofte i offentlige fora, som sosiale medier, men er samtidig – paradoksalt nok – vanskeligere for foreldre å fange opp enn «tradisjonell mobbing».
Digitale medier gjør det i tillegg lettere å forbli anonym, dele sensitivt innhold, som for eksempel bilder, og fører til nye former for sosial ekskludering.
Les mer:
- EU Kids Onlines spesialrapport om digital mobbing: Who bullies and who is bullied online?: a study of 9-16 year old internet users in 25 European countries (eprints.lse.ac.uk, engelsk side)
- Den interaktive hovedrapporten: EU Kids Online 2014 (lsedesignunit.com, engelsk side).
Norske barn og unges erfaringer med seksuelle meldinger
EU Kids Online nettverket i Norge utga en ny forskningsrapport i forbindelse med Barneombudets Høynivåmøte om en tryggere digital hverdag for barn og unge.
Rapporten kartlegger risiko og muligheter i forbindelse med Norske unges erfaringer med digitale seksuelle meldinger. Rapporten er basert på en undersøkelse gjennomført i Norge og 19 europeiske land i 2018 og er skrevet av Monica Barbovschi og Elisabeth Staksrud.
Norske barn og unges erfaringer med seksuelt innhold
Rapporten er basert på en undersøkelse gjennomført i Norge og 19 europeiske land i 2018. Den er skrevet av Monica Barbovschi og Elisabeth Staksrud.