Toril Opsahl

• Opsahl, Toril (2025). Flerspråkligheter i norskfaget. Shakar, sted og stagnasjon. I Bakken, Jonas & Oxfeldt, Elisabeth (Red.), Åpne dører mot framtiden. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788215071244. s. 217–232. doi: 10.18261/9788215071237-25-10. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapittelet tar jeg for meg begrepet flerspråklighet. Utgangspunktet er et uttrykk for flerspråklighet som ser ut til å ha blitt kanonisert i norskfagets tekstunivers, nemlig språkutvikling i urbane, flerspråklige miljøer. En tett kopling mellom språk og sted ser ut til å videreføres og verdsettes i norskfaget, til tross for at mange elever lever transnasjonale liv. Selv om flerspråklighet nå har en sentral posisjon i læreplanen, kan tradisjon og kanonisering føre til en faststøping av forståelser for hvilke språkerfaringer og praksiser som bør tilskrives verdi.

• Eik, Ragnhild; Hårstad, Stian & Opsahl, Toril (2025). “E det kje non ting at du kan bruka ‘ein’ te sånne hukjønnverb òg nå?”: Byggelek som inngang til metaspråklige refleksjonsdata. NLT - Norsk lingvistisk tidsskrift. ISSN 0800-3076. 43(1), s. 3–38. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen presenterer en framgangsmåte for innhenting av data som gir innblikk i språkbrukeres refleksjoner og forestillinger knyttet til grammatisk formvariasjon. Metodedesignet, som har fått benevnelsen byggelek, gjør det mulig å på samme tid elisitere produksjonsdata og refleksjoner omkring produksjon. Artikkelen beskriver konkret utprøving av byggeleken og drøfter dessuten hvordan framgangsmåten kan videreutvikles og tas i bruk av forskerkolleger og studenter i gransking av og undervisning om grammatisk variasjon. Metodeutviklinga er relatert til et felt som på engelsk gjerne omtales som “language regard” (Evans et al., 2018), og som i artikkelen kalles metaspråklig refleksjon eller normsensitivitet. Både utviklinga og utprøvinga av metoden fore­gikk innenfor NFR-prosjektet GenVAC (Grammatisk kjønn i norske dialekter: Variasjon, tilegnelse og endring, 2020–2025) som studerer variasjon og endring i genus i norske dialekter. Her hadde byggeleken som eksplistt formål å skaffe data som kan gi innsikt i språkbrukernes måte å navigere på i møte med normvariasjon. Artikkelen argumenterer for at denne tilnærminga gir innblikk i indeksikalske forhold ved genuskategorien, og at den slik aktualiserer sosio­lingvistiske forklaringsrammer.

• Busterud, Guro; Lohndal, Terje; Opsahl, Toril; Rodina, Yulia & Westergaard, Marit (2025). Language change and the loss of feminine gender: grammatical gender and declension class in the Oslo dialect. Nordic Journal of Linguistics. ISSN 0332-5865. doi: 10.1017/S0332586525000071. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article presents an investigation of the ongoing change in grammatical gender in Norwegian dialects, specifically the dialect of Oslo. We find that the feminine indefinite article ei and the prenominal possessives mi/di/si have disappeared from the Oslo dialect, resulting in a two-gender system with common and neuter. While the feminine definite suffix -a and the postnominal possessives mi/di/si have been found in previous studies to be generally retained in other dialects, we find less use of these forms in Oslo. We argue that the erosion of these two forms is due to the loss of feminine gender, resulting in a common gender with two competing declension classes. We consider the theoretical status of these forms and argue that our empirical data is better explained within an analysis where definite suffixes are analysed as declension class markers and the postnominal possessive no longer expresses feminine gender.

• Gomes, Rafael Lomeu; Opsahl, Toril & Røyneland, Unn (2024). «Imitation game»? Karnevalesk humor i medierepresentasjoner av andrespråkspreget tale. NOA - Norsk som andrespråk. ISSN 0801-3284. 40(2), s. 27–46. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen diskuterer vi planlagt imitasjon av norsk og engelsk som andrespråk brukt i humor i populærkulturen. Trekk som assosieres med talere av norsk som andrespråk, inngår også som en del av repertoaret til ungdommer i heterogene, urbane miljøer i det som popu­lært er blitt kalt «kebabnorsk». I denne artikkelen utforsker vi tilfeller der en slik multi­etnolektisk stil blir parodiert for å framheve, utfordre eller befeste identitetskategorier. Avisartikler publisert mellom 2015 og 2021 hvor ordet «kebabnorsk» forekommer, sammenstilles med analyser av videoklipp fra TV-serier hvor humoristiske imitasjoner av andrespråks- og «kebab­norsk»-talende personer brukes. Med bruk av et rasiolingvistisk perspektiv (Flores & Rosa, 2023), teorier om autentisitet (Coupland, 2003; Woolard, 2016), indeksikalsk regimentering (Bucholtz, 2011), begrepet språklig minstrel (Bucholtz & Lopez, 2011) og Bakhtins karnevalesk-begrep (Bakhtin, 1968, 1981; Kjus, 2005) diskuterer vi tilfeller der sammen­hengen mellom språk og kropp framstilles som «naturgitt» og ikke sosialt konstruert, og tilfeller der (meta-)parodiske framstillinger kan utfordre stereotypier og bidra til en denatura­lisering av språk-/kropps- og språk-/sted-forbindelser. Studien bidrar til en bredere forståelse av hvordan stereotypier blir diskursivt (re-)produsert, og maktforhold forhandlet.

• Olszewska, Aleksandra Ita & Opsahl, Toril (2024). ‘If you don’t speak Norwegian well, they think you are stupid’: experiencing and responding to linguistic racism by Polish migrant workers. Journal of Ethnic and Migration Studies. ISSN 1369-183X. 51(9), s. 2146–2165. doi: 10.1080/1369183X.2024.2444455. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Although Poles constitute the largest migration community in Norway, they sometimes remain invisibly present as well as tend to be stigmatized and overlooked in integration policies, specifically, language courses. As language is assumed to be crucial for professional success, knowledge of Norwegian or lack thereof may include or exclude individuals from professional spaces. Guided by the constructs of linguistic racism and Whiteness, this qualitative study drew upon narrative inquiry to gain in-depth understandings of Polish migrants’ experiences while navigating the workplace. 22 participants were recruited, each of whom was of Polish background, was employed in Norway, and used Norwegian at work. The data included semi-structured individual and focus group interviews, surveys and researcher’s reflexive journal. The findings provide nuanced insights into Polish migrants’ linguistic realities in the workplace. Specifically, the study demonstrates: (a) how participants experienced various types of linguistic racism and (b) responded by either challenging, opposing, rationalizing and/or denying linguistic racism. Results of this study can be helpful in addressing migrants’ needs in creating linguistically just workplace settings.

• Garbacz, Piotr & Opsahl, Toril (2024). Polish heritage speakers in Norway: Attitudes, use, and maintenance. I Romanowski, Piotr & Seretny, Anna (Red.), Polish as a Heritage Language Around the World Selected Diaspora Communities. Routledge. ISSN 9781003401995. Fulltekst i vitenarkiv
• Golden, Anne & Opsahl, Toril (2023). “Sånn typisk scene fra en polsk komedie egentlig”. Bruk av humorbasert videostimuli i forskning på talere av norsk som andrespråk. NOA - Norsk som andrespråk. ISSN 0801-3284. 39(2), s. 5–36. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen presenterer en metodisk framgangsmåte som innlemmer humoristiske videoinnslag i fokusgruppesamtaler med talere av norsk som andrespråk. Framgangsmåten er testet ut i et prosjekt der vi blant annet har undersøkt hvordan stereotypier spiller inn på språklæring og kommunikasjon blant voksne polske innvandrere i Norge. Dette temaet kan være ganske sensibelt, og for å gjøre det mindre krevende har vi startet samtalene ved først å vise klipp fra tre ulike, forsøksvis humoristiske framstillinger av møter mellom polakker og nordmenn, som alle har vært sendt på norsk TV. Disse framstillingene er – som ofte ellers i norske medietekster – nokså ensidige og basert på stereotypiske forventninger både til kjønn, språkkompetanse, yrke og adferd. Klippene har vist seg å frembringe interessante data som kommer inn på forhold som det i utgangspunktet kan være krevende å dele med fremmede forskere. Å se stereotypier og emosjoner i sammenheng har vist seg å være fruktbart, og vi mener at bruken av videostimuli – og særlig de som er ment å være humoristiske – tilfører en ekstra dimensjon til fokusgruppemetodikken, ikke minst når deltakeres egne erfaringer står i sentrum.

• Opsahl, Toril & Golden, Anne (2023). «Polsk, men» – narrativer om profesjonell identitet og posisjonering blant høyt utdannede polakker i Norge. Nordand – Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning. ISSN 0809-9227. 18(2), s. 110–124. doi: 10.18261/nordand.18.2.3. Fulltekst i vitenarkiv
• Golden, Anne & Opsahl, Toril (2023). No(r)way? Language Learning, Stereotypes, and Social Inclusion Among Poles in Norway. Social Inclusion. 11(4), s. 80–90. doi: 10.17645/si.v11i4.7112. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study recognizes the diversity and heterogeneous nature of a migrant group that long has been portrayed and per‐ ceived in a limited way, for instance in Norwegian media, without considering the multifaceted nature of the group in question. Drawing on data from focus group interviews, we apply narrative analysis to shed light on the impact stereo‐ types surrounding Poles have on Polish adult migrants’ striving for social inclusion and professional success in Norway. Being the largest migrant group in Norway, speaking a first language (L1) structurally different from Norwegian, and rep‐ resenting a former Eastern Bloc country, Poles constitute an important case to gain better knowledge of the interplay between language, labour, and social inclusion. Through our study, we aim to gain emic insights into parts of the process of settling in Norway. Our analysis centres on a case study of two focus group participants’ reactions to stereotypical por‐ trayals of Polish (professionals) in Norwegian media, experiences with language learning, and the advice they would give to newcomers, as well as the importance of a sense of community for gaining the “small talk” competence necessary to ease social inclusion. The analysis draws on the key concepts of agency, investment, and well‐being. We show how the tension that occurs when second language (L2) participants are confronted with stereotypes may create a discursive space for empowerment and agency through the opportunity to contest and re‐create (professional) expectancies. The study also demonstrates that there most likely are ways forward to more inclusive practices for Polish migrants in Norway.

• Hårstad, Stian & Opsahl, Toril (2021). «E’ hel ei – e’ halv ei» – om realiseringa av ubestemt hokjønnsartikkel i Oslo. Maal og Minne. ISSN 0024-855X. 2021(2), s. 167–195. doi: 10.52145/mom.v113i2.2002. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studiar av genusendring i norsk har jamt over brukt mykje plass på inventaret i kategorien «ubestemt artikkel», som fleire stader viser teikn til å skrøkke frå tre til to typar. I dei fleste samanhengar vert dei tre typane refererte til som ein (m.), ei (f.) og eit (n.). Faktiske realiseringar som er subsumerte under desse typane, kan vere avgjerande i jakta på endringsforklaringar. Denne artikkelen undersøkjer korleis hokjønnsartikkelen har vore realisert i Oslo gjennom dei siste par hundre åra. Kjeldematerialet er eit breitt utval av litterære framstillingar og vitskaplege skildringar av oslomålet, og korpusdata frå nyare tid. Variasjonen som vert avdekt, er sjeldan tematisert i nyare framstillingar av genustilhøva i Oslo. Den tilsløringa som ei slik subsumering inneber, treng ikkje å ha uheldige konsekvensar for analysane av genussystemet i Oslo, men artikkelen argumenterer likevel for at eit meir nyansert medvit om variasjon i dei språklege realiseringane av artiklane er viktig for vidare genusforsking i andre dialektområde.

• Opsahl, Toril (2021). Invisible Presence?: Polish in Norwegian Public Space. I Blackwood, Robert & Dunlevy, Deirdre A. (Red.), Multilingualism in Public Spaces: Empowering and Transforming Communities. Bloomsbury Academic. ISSN 9781350186590. s. 111–136. doi: 10.5040/9781350186620.ch-005. Fulltekst i vitenarkiv
• Mesthrie, Rajend; Opsahl, Toril & Røyneland, Unn (2021). Contesting Stereotypes: Language, Body, and Belonging - Northern and Southern perspectives. I Blackwood, Robert & Røyneland, Unn (Red.), Spaces of Multilingualism. Routledge. ISSN 9781003125839. s. 51–72. doi: 10.4324/9781003125839. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this chapter we explore the relationship between language, body, and claims of identity in two very different socio-political contexts: South Africa and Norway. Through literature reviews and a close reading of the linguistic performances and identity negotiations in popular media, we aim to gain deeper insights into the relationship between language and embodiment within the Norwegian context. We focus particularly on contributions involving Norwegians with a recent migration background. This data is juxtaposed with South African insights concerning post-apartheid fluidities that call into question any easy equation of language and dialect with personal and group identities. The juxtaposition of data from such different speech communities as those of Norway and South Africa sheds interesting light on the relationship between language and embodiment.

• Opsahl, Toril (2021). Dead, but Won’t Lie Down? Grammatical Gender among Norwegians. Journal Of Germanic Linguistics. ISSN 1470-5427. 33(1), s. 122–146. doi: 10.1017/S1470542720000070. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper examines grammatical gender from the sociolinguistic perspective. The question pursued is to what extent exponents of grammatical gender are tied indexically to identity categories. Building on literature and corpus data, I claim that within the Norwegian context, grammatical gender is associated with sociolinguistic dimensions such as the urban/rural distinction, political views, class, ethnicity. The traditional three-gender system is being replaced by a two-gender system in several dialects, resulting in the loss of the feminine gender. Indexical values associated with the feminine gender features are still valid, though, and some forms take on new pragmatic functions. Once grammatical gender is viewed through a sociolinguistic lens, with the agency of speakers being recognized, it becomes clear that it may not be fully understood without taking into account the context of interaction at a micro-level, and the sociohistorical characteristics of—for instance—regions with language contact at a macro-level.

Se alle arbeider i NVA

• Busterud, Guro; Lohndal, Terje; Opsahl, Toril; Rodina, Yulia & Westergaard, Marit (2026). Grammatical gender and declension class in the Oslo dialect. Fulltekst i vitenarkiv
• Røyneland, Unn & Opsahl, Toril (2026). SONE-konferansen: Opning og arrangementsansvar. doi: https:/www.hf.uio.no/senter-for-norsk-fagsprak-i-bruk/aktuelt/arrangementer/sone-konferansen-2026.html. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Engelsk har utan tvil lenge spelt ei sentral rolle i norsk og nordisk språkverkelegheit – i arbeidsliv, i fritidspraksisar, i akademia og i diskusjonar om KI, for å nemne berre noko. På årets SONE-konferanse (Sosiolingvistisk nettverk-konferanse) vil vi gå i djupna på sosiolingvistiske perspektiv på tilhøvet mellom norsk (nordisk) og engelsk og inviterer etablerte forskarar, stipendiatar og masterstudentar til å dele forskinga si.

• Opsahl, Toril & Røyneland, Unn (2026). Local language proficiency – does it still matter in a globalized academia? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Language and diversity resonate throughout discourses of internationalization, globalization, and migration, with English argued as a necessary lingua franca across an expanding range of domains and workspaces – most notably academia. At the same time, globalization and its attendant social, cultural, political, and economic processes have for a long time promoted both spatial and symbolic mobility producing increased linguistic complexity (e.g., Blommaert 2010; Coupland 2010; Røyneland & Lanza 2020). Focusing on Norway as a case, we investigate the tension between accusation of gatekeeping, on the one hand, and expectations and demands of linguistic competence placed on international scholars taking up positions in Norwegian academia, on the other. Such investigations require a multilayered approach that considers both higher- and local level policies as well as individual practices and experiences. Drawing on theoretical insights from LPP (e.g., Gazzola et al. 2023; Johnsen 2013), linguistic justice research (e.g., Avineri et al. 2019; Piller 2016), language ideologies (e.g., Irvine & Gal 2000; Kroskrity 2004), and theories of norms and normativity (e.g., Agha 2007; Mortensen & Kraft 2022), we concentrate on two levels: (1) the policy level, through an analysis of the discursive process that produced the current language policy at the University of Oslo, and (2) the level of individual self-reported practices and experiences by teachers and students, as reflected in interview data. The results will provide a backdrop for an upcoming study to be conducted at the Center for the study of Norwegian as an Academic Language, where the two authors currently serve in leadership. That study will adopt an experimental design and add a third level of analysis: the emotional and physically embodied experiences that follow from performing professionally in a second – here the local – language. Together, these data sets may support a more nuanced understanding of, and justification for, why language policies do or do not matter, and provide a better basis for assessing policies and policy aims to avoid cases where such policies merely serve as a formal obstacle, with low perceived and actual effect.

• Opsahl, Toril & Olszewska, Aleksandra Ita (2026). B2 or not B2? Vitenskapelig nyansattes erfaringer med språklæring og språkkrav. doi: https:/www.uib.no/lle/177399/konferanse-om-nordens-spr%C3%A5k-som-andrespr%C3%A5k#program. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innlegget er basert på individuelle intervjuer med universitetsansatte som (relativt) nylig har tiltrådt i vitenskapelig stilling ved norske universiteter eller vitenskapelige høyskoler, og i den forbindelse måttet bygge opp og dokumentere norskkompetanse tilsvarende B2 i det felles europeiske rammeverket. Det analytiske rammeverket som ligger til grunn for studien, er tematisk og narrativ analyse som avdekker og løfter fram deltakernes levde erfaringer (f.eks. Connelly & Clandinin, 1990; De Fina, 2021). Deltakerne deler erfaringer om språkbruk på arbeidsplassen, om kurs og lærestoff og med prøvesitusjoner de har gjennomført for å dokumentere at de tilfredsstiller språkkravet. Kravet viser seg å stå i et spenningsforhold til de språkpraksisene som de facto er i bruk i arbeidshverdagen, og i et spenningsforhold til engelsk, og til mer eller mindre uskrevne forventninger om bl.a. nabospråkforståelse. Resultatene støtter opp om liknende funn fra tidligere studier (f.eks. Gujord et al., 2022; Kirilova & Lønsmann, 2020), men løfter kanskje enda tydeligere fram noen særskilte perspektiver som er viktige for ansatte i vitenskapelige førstestillinger. En del kurs- og opplæringstilbud som er rettet mot voksne andrespråksinnlærere, legger opp til individuelle tilpasninger relatert til førstespråks- og landbakgrunn, som av og til virker fremmedgjørende for deltakere med erfaring fra et internasjonalt akademia. Sammenhengen mellom det formelle norskkravet og utfordringene og mulighetene som norskkompetanse potensielt kan gi for trygghet, mestring og avansement, oppleves også tidvis som vagt kommunisert. Studien peker mot et behov for en enda tydeligere anerkjennelse av ulike kompetanseprofiler og differensiering av ev. opplæringstilbud for universitetsansatte.

• Lauvstad, Hanne; Opsahl, Toril & Solheim, Randi (2026). Stilig på måfå? [Radio]. NRK. doi: https:/radio.nrk.no/podkast/spraakteigen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bruker du pronomenet hvis? Hva betyr tjåke? Det er forskjell på spratt og sprettet, så man kan ikke bruke det på måfå - som betyr?

• Opsahl, Toril; Lysvik, Julian Kirkeby & Hårstad, Stian (2026). Fyselig dørslag - Språksnakk - NRK Radio. [Radio]. NRK Radio. doi: https:/radio.nrk.no/podkast/spraakteigen/sesong/202602/l_879609e9-edba-4795-9609-e9edba9795d2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan skal r'en i dørslag uttales? Hva har ordet sykkel og Ku Klux Klan til felles? Mange skriver knukket, men er det riktig?

• Opsahl, Toril; Solheim, Randi & Hårstad, Stian (2026). Skråsikre åttdaga - Språksnakk - NRK Radio. [Radio]. NRK Radio. doi: https:/radio.nrk.no/podkast/spraakteigen/sesong/202601/l_0e11666e-eb52-406a-9166-6eeb52806a94. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva betyr skrå i skråsikker? Ordet har en god forklaring! Åttdaga, et annet begrep om hva en uke er, og hva er hulter til bulter?

• Lykke, Alexander Kristoffersen; Andenæs, Ellen; Opsahl, Toril; Gieselmann, Lydia & Hagen, Jørgen Aune (2025). Uvurderlig tæknbok - Språksnakk - NRK Radio. [Radio]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kan du sette en pris på noe, er det da uvurderlig? Kjølvann og kjølevann er ikke det samme! "Tæknbok" sier noen, men hva er det?

• Gieselmann, Lydia; Andenæs, Ellen; Lykke, Alexander Kristoffersen & Opsahl, Toril (2025). Uvurderlig tæknbok - Språksnakk - NRK Radio. doi: https:/radio.nrk.no/podkast/spraakteigen/sesong/202512/l_71fb27a8-3fda-4ed7-bb27-a83fda5ed7a5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kan du sette en pris på noe, er det da uvurderlig? Kjølvann og kjølevann er ikke det samme! "Tæknbok" sier noen, men hva er det?

• Røyneland, Unn; Opsahl, Toril; Haug, Dag Trygve Truslew; Johnsen, Sverre Stausland; Fløgstad, Guro Nore & Reinertsen, Hilde (2025). Presentasjon av Senter for norsk fagspråk i bruk for Styret i Språkrådet. doi: https:/www.hf.uio.no/senter-for-norsk-fagsprak-i-bruk/aktuelt/aktuelle-saker/senteraktivitet/. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril (2025). Presentasjon av Senter for norsk fagspråk i bruk. Fulltekst i vitenarkiv
• Andenæs, Ellen; Husby, Olaf; Opsahl, Toril & Gieselmann, Lydia (2025). Hyrdestund og suppegjøk - Språksnakk - NRK radio. [Radio]. NRK. doi: https:/radio.nrk.no/podkast/spraakteigen/l_3ae93dd9-5a0e-4150-a93d-d95a0e81503d. Fulltekst i vitenarkiv
• Fabregas, Antonio; Opsahl, Toril; Lysvik, Julian Kirkeby & Gieselmann, Lydia Torsvik (2025). Burugle og "hot dog" - Språksnakk - NRK radio. [Radio]. NRK. doi: https:/radio.nrk.no/podkast/spraakteigen/l_1a97bbe8-ac1e-4a1f-97bb-e8ac1e2a1f91. Fulltekst i vitenarkiv
• Nesset, Tore; Enger, Hans-Olav; Opsahl, Toril & Janda, Laura Alexis (2025). Konkurrerende kongruenskonstruksjoner. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Valget mellom kongruenskonstruksjoner – og dermed kongruens generelt – påvirkes av flere faktorer (Corbett 2006), ikke minst syntaktisk struktur. I norsk kongruerer attributive adjektiver i regelen syntaktisk; predikative adjektiver kan alternativt kongruere semantisk i en del tilfeller: 1) Et sykt barn 2) *Et syk barn 3) Barnet er sykt 4) Barnet er syk I 1 og 3 kongruerer predikativet syntaktisk – sykt står i nøytrum fordi barn er nøytrum. Felleskjønnsforma syk er ugrammatisk i 2, men akseptabel i 4 (iallfall for en del norsktalende, Dubois-Kother 2024). Dette skyldes syntaktisk struktur; når adjektivet står predikativt, som i 2, er det mer rom for semantisk kongruens. Animater tar i regelen predikativ i felleskjønn, og det henger sammen med betydning. Mange antar at også faktisk, lineær avstand kan spille en rolle for kongruens. Se det tyske eksempel 5: 5) Und er [Kaspar Hauser] liebt Henriette Vogel, das Mädchen, das in derselben Nacht wie er geboren wurde und die mit ihm im Bordell aufwächst Syntaktisk fyller pronomenene das og die samme funksjon her. At die blir valgt mot slutten av 5, skyldes at det er større avstand tilbake til antesedenten das Mädchen, og det gir rom for semantisk kongruens. Lineær avstand kan ikke alltid forklare at semantisk kongruens blir valgt. Jf. 6 og 7. 6) Et sykt og dessverre kanskje til og med døende barn 7) *Et syk og dessverre kanskje til og med døende barn Det er større avstand mellom adjektivet syk og substantivet barn i 7 enn i 4. Når semantisk kongruens likevel er uakseptabelt i 7, må det snarere skyldes syntaktisk struktur. Det er brei enighet om at syntaktisk struktur spiller en rolle for kongruens, men noe skepsis til at avstand skulle gjøre det (f.eks. Åfarli & Vangsnes 2020). Kanskje kan syntaktisk kompleksitet også spille en rolle. Om lineær avstand kan spille en rolle, er det fordi arbeidsminnet påvirkes. I 5 glemmer kanskje skriveren hvilket substantiv som er valgt for å betegne Henriette Vogel, men husker fortsatt hvem hen skriver om. Om det kommer en komplisert syntaktisk struktur mellom subjekt og predikativ, kan det ha samme effekt som lineær avstand? Vi har foretatt informantundersøkelser med norske adjektiver i singular eller plural. Vi har gransket kongruenskonstruksjoner med variasjon i eksempler som 8–10: 8) Familien hennes var adjektiv 9) Familien, som er fra Oslo, som er en gammel by, var adjektiv 10) Familien til mamma Mari og pappa Pål og dattera Kjersti var adjektiv Subjektet er her et substantiv i entall; grammatisk kongruens tilsier entallsform av adjektivet. Samtidig betegner substantivet familie en ‘flerhet’, adjektivet står predikativt, og i 9 er det avstand og komplisert syntaks. Dette burde åpne for semantisk kongruens, flertall. I 10 blir de ulike medlemmene av familien navngitt, altså individuert – kan det ha en effekt? Vi har forsøkt å finne ut hva en del norske studenter vil velge. Undersøkelsen vår er ennå ikke avsluttet, men de foreløpige resultatene for vårt materiale er blant annet: • Avstand har en effekt • Kompleksitet har ingen effekt • Indviduering har effekt Vi analyserer de to konkurrerende kongruenskonstruksjonene som deler av et stort konstruksjonsnettverk («konstruktikon») der valget mellom konstruksjonene avhenger av mange faktorer. Vår analyse gir evidens til en bruksbasert tilnærming («usage-based approach») siden arbeidsminnets begrensninger ser ut til å påvirke valg av konstruksjon. Analysen vår gir også støtte til en grunnleggende hypotese i konstruksjonsgrammatikkk, idet semantiske faktorer som individuering kan se ut til å ha direkte relevans for syntaktiske konstruksjoner (jf. Nesset og Kuznetsova 2015: 387). Referanser Corbett, G. 2006. Agreement. Cambridge. Dubois-Kother, Y. Var fruentimmeret gal? En undersøkelse av adjektivkongruens med animate nøytrer. MA-avhandling, UiO. Nesset, T. & Kuznetsova, J. 2015, Constructions and language change: from genitive to accusative objects in Russian. Diachronica 32(3), 365–396. Åfarli, T.A. & Vangsnes, Ø.A. 2020. Formell og semantisk adjektivkongruens i norsk. Oslo Studies in Language 11(2), 527–540.

• Eik, Ragnhild & Opsahl, Toril (2025). Participants’ reflections on feminine gender. Preliminary analyses. Fulltekst i vitenarkiv
• Eik, Ragnhild & Opsahl, Toril (2025). “You can use EIN with feminine verbs too now”. A methodology for collection of reflection data. Fulltekst i vitenarkiv
• Nygård, Mari; Opsahl, Toril & Hårstad, Stian (2025). Er påska ferdig prikkivert? [Radio]. Språksnakk NRK Radio. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril (2025). Polske talere av norsk som andrespråk: lingvistiske, interaksjonelle og sosiokulturelle perspektive. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette foredraget rapporterer jeg fra et NFR-finansiert prosjekt kalt «Andrespråkskommunikasjon i arbeidslivet: om polske immigranter i Norge» (NorPol), som ble avsluttet ved årsskiftet, og som hadde sin kjernevirksomhet ved Universitetet i Oslo, nært knyttet til MultiLing senter for flerspråklighet. I prosjektet undersøkte vi ulike forhold som bidrar til å hemme eller fremme kommunikasjon mellom polakker og nordmenn. Vi så både på sosiokulturelle, interaksjonelle og lingvistiske faktorer. I foredraget vil jeg anlegge et fugleperspektiv på prosjektet, men også gjøre enkelte dypdykk ned i funn, innsikter og erfaringer som kan være av særlig interesse for NOA-konferansens deltakere. Det er utvilsomt bådefordeler og utfordringer forbundet med et bredt anlagt prosjektdesign, som jeg vil reflektere overi foredraget. Jeg vil videre trekke fram noen metodiske og teoretiske forhold som kanskje kan inspirere til utvikling av liknende prosjekter, inkludert prosjekter med tydeligere fokus på språkopplæring. Selv om NorPol-prosjektet har dreid seg om polske voksne talere av norsk som andrespråk, kan innsiktene fra prosjektet være relevante for studier av og med flere innlærergrupper.

• Opsahl, Toril; Riksem, Brita Ramsevik & Hårstad, Stian (2025). Ring av, det er grisekaldt! [Radio]. Språksnakk NRK Radio. Fulltekst i vitenarkiv
• Busterud, Guro; Lohndal, Terje; Opsahl, Toril; Rodina, Yulia & Westergaard, Marit (2025). Language change and loss of feminine gender in the Oslo dialect. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril; Lauvstad, Hanne & Hårstad, Stian (2025). Steinrik høneblund. [Radio]. Språksnakk NRK Radio. Fulltekst i vitenarkiv
• Nygård, Mari; Opsahl, Toril & Hårstad, Stian (2025). Arbitrære søskenbarn og jeg. [Radio]. Språksnakk NRK Radio. Fulltekst i vitenarkiv
• Olszewska, Aleksandra Ita & Opsahl, Toril (2024). “If you don’t speak Norwegian well, they think you are stupid”: Experiencing and responding to linguistic racism by Polish migrant workers in Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Although Poles constitute the largest migration community in Norway, they sometimes remain invisibly present in language policies and practices (Opsahl, 2021). Studies have also shown that Polish migrants tend to be stigmatized (van Riemsdijk, 2013; Sapieżynska, 2022), exploited on economic basis (Rye & Andrzejewska, 2010), and overlooked in integration policies, specifically, language courses, which are aimed at non-EU citizens only (Gmaj, 2018). As language is assumed to be crucial for professional success, the knowledge of Norwegian or lack thereof may include or exclude individuals from professional spaces in Norway (Kraft, 2019). This qualitative study (Merriam & Tisdell, 2016) adopts an emic perspective and examines how Polish migrants to Norway linguistically navigate the workplace and make sense of their experiences. Guided by the constructs of linguistic racism (Dovchin, 2020; Olszewska, 2022; Tankosić & Dovchin, 2021) and Whiteness (Andersson & Rye, 2023; Fylkesnes et al., 2024; Thomas et al., 2023; van Riemsdijk, 2010), this paper drew upon narrative inquiry (De Fina, 2021) to gain in-depth understandings of participants’ perspectives and stories. Through convenience and purposeful sampling, 22 participants with a wide array of jobs were recruited, each of whom was of Polish background, was employed in Norway, and used Norwegian at work. The data included semi-structured individual and focus group interviews, surveys, and researcher’s reflexive journal. However, interviews played the leading role as “[at] the root of in-depth interviewing is an interest in understanding the lived experience of other people and the meaning they make of that experience” (Seidman, 2013, p. 9) which aligned with the goal of our work. Findings of this study provide nuanced insights into Polish migrants’ linguistic realities in the workplace. Specifically, the study demonstrated: (a) how participants experienced various types of linguistic racism and (b) how participants responded by either denying, rationalizing, opposing, and challenging linguistic racism. Results of this study can be helpful in addressing Polish migrants' needs in creating linguistically just workplace settings for Polish migrants by, for example, designing and organizing workshops for Norwegian employers. A better understanding of Polish migrants’ perspectives in Norway may lead to a more inclusive integration and better mutual understanding between Poles and Norwegians.

• Opsahl, Toril (2024). V3 syntax, speaker agency and the listening subject. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril (2024). The NorPol project: Background and Overview. Fulltekst i vitenarkiv
• Neteland, Randi & Opsahl, Toril (2024). dialekt. Store Norske Leksikon. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  https://snl.no/dialekt

• Eik, Ragnhild & Opsahl, Toril (2024). "[D]u kan bruka 'ein' te sånne hukjønnverb og nå?" - presentasjon av en framgangsmåte for innsamling av refleksjonsdata. Fulltekst i vitenarkiv
• Golden, Anne; Opsahl, Toril; Steien, Guri & Tonne, Ingebjørg (2024). Dugnadsgruppe: Norsk vanskelig? Innlærerperspektiver på norsk. Fulltekst i vitenarkiv
• Olszewska, Aleksandra Ita & Opsahl, Toril (2024). “’If you don’t speak Norwegian well, they think you are stupid’: Linguistic discrimination and Polish migrant workers in Norway”. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril; Solheim, Randi; Aa, Leiv Inge & Zahl, Hilde (2024). "Ingen dauer av å droppe 'den'". [Radio]. Språksnakk, NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Nygård, Mari; Opsahl, Toril; Aa, Leiv Inge & Gieselmann, Lydia (2024). Skrabbelars, trennbare Verben. [Radio]. Språksnakk, NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril; Solheim, Randi; Aa, Leiv Inge & Gieselmann, Lydia (2024). Frohet og gaslighting - ish. [Radio]. Språksnakk, NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Eide, Kristin Melum; Hårstad, Stian; Opsahl, Toril & Zahl, Hilde (2024). Straks granskauen, sæd til sæters og røntga. [Radio]. Språksnakk, NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Bremnes, Heming Strømholt; Husby, Olaf Anders; Opsahl, Toril & Zahl, Hilde (2024). Feil eller galt, rutte og alkoholist. [Radio]. Språksnakk, NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Busterud, Guro; Lohndal, Terje; Opsahl, Toril; Rodina, Yulia & Westergaard, Marit Kristine (2024). Språkendring og tap av grammatisk hunkjønn i Oslo øst og vest. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril; Andenæs, Ellen; Gieselmann, Lydia & Hagen, Jørgen Aune (2024). Brorpart og regning med gaffel. [Radio]. Språksnakk, NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril; Garbacz, Piotr; Golden, Anne; Olszewska, Aleksandra Ita; Szymanska, Oliwia & Solarek-Gliniewicz, Magdalena [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). L2 Communication in workplace settings. The case of Polish migrants in Norway (NorPol). Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril & Szymanska, Oliwia (2023). Velkomst, introduksjon og arrangementsansvar. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril (2023). Opposisjonsinnlegg (andre ordinære opponent) ved Janne Sønnesyns ph.d.-disputas over avhandlinga «Språkskifte og språkbevaring på norsk: Elevar sine val av skriftspråk på ungdomstrinnet». Fulltekst i vitenarkiv
• Nygård, Mari; Opsahl, Toril; Aa, Leiv Inge & Sonstad, Klaus (2023). Hen/de, mistenksom ballong og svartfisker. [Radio]. Språksnakk, NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Nygård, Mari; Opsahl, Toril; Paulsen, Mikkel Ekeland & Sonstad, Klaus (2023). Tæn, tross og balla. [Radio]. Språksnakk, NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril; Holmås, Ragnhild & Sonstad, Klaus (2023). Kompis, kaffeslabberas og krik og krok. [Radio]. Språksnakk, NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Husby, Olaf Anders; Nygård, Mari; Opsahl, Toril & Sonstad, Klaus (2023). Tallerken, misunnelse og høflig tiltale. [Radio]. Språksnakk, NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Golden, Anne & Opsahl, Toril (2023). Emotions, well-being and language learning among Polish work migrants in Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Emotions, well-being and language learning among Polish work migrants in Norway In this talk, Golden and Opsahl adopt Mercer’s ecological understanding of well-being as both individually and socially defined, “emerging from a person’s subjective personal relationships with the affordances within their social ecologies” (Mercer, 2021, p. 16). They understand well-being as being closely related to emotional aspects of language learning (e.g. Dewaele & MacIntyre, 2016) and to the concept agency, formulated by Ahearn (2001, p. 109), as “the socioculturally mediated capacity to act”. Drawing on data from focus group conversations about stereotypes of Poles and Norwegians, they aim to gain emic insights into some of the affective dimensions associated with the process of acquiring Norwegian among Polish (work) migrants. Their analysis centers on experiences with language learning and use, related to social mobility and well-being, as well as the possibility of practicing Norwegian to gain the ‘small-talk’ competence necessary to ease social inclusion.

• Golden, Anne & Opsahl, Toril (2023). Snakk om følelser – emosjoner og språklæring blant voksne norskinnlærere med polsk bakgrunn. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette innlegget rapporterer vi fra et prosjekt der vi undersøker forhold som kan bidra til å hemme eller fremme kommunikasjon mellom polakker og nordmenn. Siden vi har ønsket å få fram emiske perspektiver på språklæring, har vi samlet inn data fra små fokusgrupper, der åtte deltagere har delt sine erfaringer med en rekke tema, ofte ved å fortelle historier. Ett av temaene var erfaringer med å lære og bruke norsk, og hva de selv mente de (ikke) hadde hatt utbytte av i undervisningen. Siden det emosjonelle aspektet ved språklæring er blitt etterlyst og etter hvert blitt studert (f.eks. Dewaele 2010; Dewaele & MacIntyre 2016), tok vi også opp dette aspektet i samtalene. Deltagerne fortalte om både gledesfylte og stressende øyeblikk de hadde opplevd som norskinnlærere i ulike situasjoner. Inspirert av Miller og Gkonous (2018) forskning på læreres følelsesbelastning i andrespråksundervisning gav vi i tillegg deltagerne et skjema med 20 følelsesord. De skulle velge fem ord som best karakteriserte de følelsene de har hatt som polske arbeidstagere i Norge, og fem som de hadde hatt fra den første tiden i Norge da de brukte norsk. Vi presenterer resultater fra samkonstruerte narrativer (De Fina 2009) som handler om emosjoner og språklæring, og vi diskuterer valgene av følelsesord som deltagerne mener karakteriserer det å være polsk i Norge og det å bruke norsk. Resultatene vil kunne gi nye innsikter som er relevante for norskundervisningen av voksne generelt og av dem med polsk språk- og kulturbakgrunn spesielt. Dewaele, J.-M., & MacIntyre, P. D. (2016). Foreign Language Enjoyment and Foreign Language Classroom Anxiety. The right and left feet of FL learning? I MacIntyre, P. D., et al. (Red.), Positive Psychology in SLA. Miller, E.R. & Gkonou, C. (2018). Language teacher agency, emotion labor and emotional rewards in tertiary-level English language programs. System 79.

• Gomes, Rafael Lomeu; Opsahl, Toril & Røyneland, Unn (2023). Imitation game? Karnevalesk humor i media-representasjoner av (andrespråkspreget) norsk. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette innlegget diskuterer vi planlagt imitasjon av norsk som andrespråk brukt i humor i populærkulturen. Trekk som assosieres med talere av norsk som andrespråk, inngår i repertoaret til ungdommer i heterogene, urbane miljøer i det som populært er blitt kalt «kebabnorsk». Det dreier seg om både om uttale, leksikalske og morfosyntaktiske trekk, som brudd på V2-regelen eller overforbruk av maskulin genusmarkering. Slike multietnolektiske talestiler er nå veletablerte, og det er ikke rimelig å kalle språkbruken for imitasjon. Det vi skal ta for oss, imidlertid, er tilfeller der multietnolektisk stil blir parodiert for å framheve, utfordre eller befeste identitetskategorier. Helt konkret vil vi ta utgangspunkt i avisartikler publisert mellom 2015 og 2021 hvor søkeordet «kebabnorsk» forekommer, og sammenstille med analyser av videoklipp fra TV-serier hvor imitasjoner av «kebabnorsktalende» personer brukes til å skape humor. Med utgangspunkt i et rasiolingvistisk perspektiv (Rosa 2019), teorier om autentisitet (Coupland 2003; Woolard 2016) og Bakhtins karnevalesk-begrep (Bakhtin 1965, 1981; Kjus 2005), diskuterer vi både tilfeller av naturalisering av sammenhengen mellom språk og kropp, og tilfeller der (meta-)parodiske framstillinger kan utfordre stereotypier og bidra til en denaturalisering av språk/kropps- og språk- /sted-forbindelser. Studien vår kan bidra til en bredere forståelse av mangfoldsdiskurser i samfunnet, særlig om hvordan stereotypier blir (re-)produsert, og maktforhold forhandlet.

• Opsahl, Toril; Nygård, Mari; Vangsnes, Øystein Aleksander & Sonstad, Klaus (2023). Oslo-mål, snedig og overlegen. [Radio]. Språksnakk, NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Gomes, Rafael Lomeu; Opsahl, Toril & Røyneland, Unn (2023). Stemmer som ikke stemmer: forventninger til språk og kropp. Fulltekst i vitenarkiv
• Svendsen, Bente Ailin; Ryen, Else; Ims, Ingunn Indrebø; Goodchild, Samantha; Lamb, Gavin Mitchell & Røyneland, Unn [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2023). Language and youth in Norway – practices, spaces and representations. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril; Svennevig, Jan; Urbanik, Pawel Kazimierz; Goncalves, Kellie; Pájaro, Verónica & Arum, Nuranindia Endah (2023). Multilingualism in the workplace. Fulltekst i vitenarkiv
• Szymanska, Oliwia; Opsahl, Toril; Sapiezynska, Ewa & Lilleslåtten, Mari (2023). Polsk i Norge: Hvordan er det egentlig å lære norsk? [Internet]. Universitetsplassen - en podkast fra UiO. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvor vanskelig er det egentlig å lære norsk? I Norge bor det over 100 000 personer fra Polen, og mange lærer det norske språket. Ved UiO forsker Toril Opsahl og Oliwia Szymanska på hva som hemmer og fremmer god språklæring blant polakker i Norge. De møter Ewa Sapiezynska, forfatter av «Jeg er ikke polakken din» for å snakke om hvordan det er å lære norsk som polsk, hva som blir «lost in translation» – og hvilke fordommer som stikker kjepper i hjulene for den gode samtalen.

• Opsahl, Toril; Paulsen, Mikkel Ekeland; Sunde, Anne Mette & Sonstad, Klaus (2023). Klarifisere og levere, på død og liv. [Radio]. Språksnakk, NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Husby, Olaf Anders; Nygård, Mari & Opsahl, Toril (2022). Lytterspørsmål spesial! -tøy, nei og bikkjekaldt! [Radio]. Språksnakk, NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril; Uri, Helene & Husby, Olaf Anders (2022). Nisse, heimføing og unnskyld. [Radio]. NRK Språksnakk. Fulltekst i vitenarkiv
• Dahl, Anne; Hognestad, Jan Kristian & Opsahl, Toril (2022). Durkdreven, radikal og 'shit'! [Radio]. NRK Språksnakk. Fulltekst i vitenarkiv
• Svendsen, Bente Ailin; Goodchild, Samantha; Opsahl, Toril; Gomes, Rafael; Røyneland, Unn & Lamb, Gavin Mitchell [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). Panel: Recontextualisation of Contemporary Urban Vernaculars – Crossing Binaries Empirically, Ideologically and Methodologically. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril (2022). Norsk: Døyt. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril & Golden, Anne (2022). How (not) to be a legitimate and authentic Polish professional in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril & Golden, Anne (2022). Narratives on professional identity and positioning among highly educated Poles in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril (2022). Kva har byen å by på? Språkbruk i urbane ungdomsmiljø i og utanfor litteraturen. Fulltekst i vitenarkiv
• Olszewska, Aleksandra Ita; Schulte, Leonie; Omar, Laila; Nichols, Briana; Opsahl, Toril & Khan, Kamran (2022). Panel - Language and the temporalities of migration. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The proposed panel addresses the ways in which language and time are not only mutually constitutive, but also critical and as-yet underresearched dimensions of migration and displacement. We examine how contact with dominant sociocultural and linguistic frameworks influence the temporal and spatial trajectories of persons experiencing (forced) migration. Processes of migration, displacement and ‘reception’, as well as interactions with institutions and institutional actors each draw on, and are shaped by, valuations, perceptions and relationships with language and time. Analysing the dynamic intersections of linguistic and temporal frameworks is therefore critical to understanding how people in contexts of migration and spaces of arrival/reception make sense of and navigate related processes of belonging, integration and future-making. As such, the proposed panel explores the multiplex ways in which language and temporal (im)mobility interact within contexts of migration and displacement and across various actors from policy makers, researchers, service providers and local community members, to the individuals living through migration and displacement. The panel combines insights from education studies, linguistic anthropology, sociology and migration studies, and case studies ranging from the experiences of Syrian refugees in Canada and Germany, displaced Chechen youngsters in Poland, and internally displaced indigenous youth in Guatemala. Through the diversity of disciplinary approaches and geographical foci, together, the contributions illuminate how access to sociocultural and linguistic resources engender new forms of mobility and agency, and demonstrate how state policies intervene with migrant (im)mobilities, impacting affective relationships to the past, present and future.

• Opsahl, Toril (2022). Colloquium Intro + Introduction and Chair of Session 3 "Practices of engaging and involving people in research". Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril (2022). Professional identities among Poles in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Ommeren, Rikke van; Opsahl, Toril & Svennevig, Jan (2022). Kostebinderi, gå bak nova, ikke sant! [Radio]. Språksnakk, NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril & Golden, Anne (2022). Narratives on professional identity and positioning among highly educated Poles in Norway (conference paper in progress). Fulltekst i vitenarkiv
• Ims, Ingunn Indrebø & Opsahl, Toril (2022). “Dette hadde du neppe venti” – gammel og ny verbmorfologi-variasjon i norsk talemål. Fulltekst i vitenarkiv
• Husby, Olaf Anders; Nygård, Mari & Opsahl, Toril (2022). Språksnakk fra roteloftet! [Radio]. Språksnakk, NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril (2022). Foredrag om bydialekter. Fulltekst i vitenarkiv
• Golden, Anne & Opsahl, Toril (2022). Hermegåsa kommer? Erfaringer fra bruk av videostimuli i talespråksforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette innlegget rapporterer vi fra et prosjekt der vi har prøvd ut en metode som integrerer videoinnslag i fokusgruppesamtaler med polske arbeidstakere i Norge. Til tross for at de utgjør en mangefasettert gruppe, har polske migranter lenge blitt framstilt nokså endimensjonalt i norske medietekster. Både når det gjelder kjønn, språkkompetanse og yrke er det tydelige stereotypier som trer fram i medieframstillingene. Det vi typisk møter, er en mannlig kroppsarbeider med svake språkferdigheter i norsk, som slumser litt med norske lover og regler. Tilfanget av andre identitetskategorier er snevert. I det overordnete prosjektet vi rapporterer fra, undersøker vi blant annet hvordan slike stereotype forestillinger spiller inn på språklæring og kommunikasjon. På MONS-konferansen er det selve metoden vi ønsker å drøfte. Vi har samlet klipp fra tre ulike «humoristiske» framstillinger av møter mellom polakker og nordmenn gjennom de siste ca. tretti årene, som alle har vært sendt på norsk TV. Disse klippene har vi brukt som igangsettere i fokusgruppesamtaler, og de har vist seg å generere et mangfold av interessante narrativer i samtalene. Dette er narrativer som kommer inn på nære erfaringer og forhold som i utgangspunktet kan være vanskelige å uttrykke i møte med fremmede forskere. Videoklippene åpner også for samtaler om møter med det stereotypt norske. Selv om fokusgrupper i seg selv har vist seg å være en fruktbar metode blant annet innenfor sosiokulturell lingvistikk, mener vi at bruken av videostimuli – og særlig de som er ment å være humoristiske – tilfører en ekstra dimensjon. Denne tror vi at flere kan ha glede og nytte av å teste ut. Her ser vi for oss at samtaler om holdninger og forestillinger knyttet til både dialektal variasjon og nasjonale minoritetsspråk kan skos over samme lest. «Hermegåsa kommer» i tittelen til dette innlegget er slik sett både en illustrasjon av at videostimuli kan inspirere deltakere til å dele personlige opplevelser, som kan være vanskelige å fortelle om, òg en oppfordring til forskerfellesskapet om å bygge videre på de erfaringene vi har gjort oss så langt i prosjektet vårt. Litteratur Dyrlid, Linda Marie. (2017), Transnasjonalisme mellom stolthet og stigma. Polske migranters narrativer om arbeid, tilhørighet og posisjonering. Doktoravhandlinger ved NTNU (112). X [anonymisert referanse] Marková, Ivana, Linell Per & Grossen, Mivhele. (2007), Dialogue in Focus groups. Exploring Socially Shared Knowledge. Equinox Publishing Ltd. Obojska, Maria. (2020), What’s in a name? Identity, indexicality and name-change in an immigrant context, European Journal of Applied Linguistics (2020), 8(2), 333–353.

• Opsahl, Toril; Uri, Helene & Sando, Sigrid Botne (2022). Jadda, sladrehank og takk. [Radio]. NRK Språksnakk. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril (2022). Å komme seg innafor. Utprøving av noen metoder som innlemmer subjektive faktorer og individuelle erfaringer i (andre-)språkforsking. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril & Garbacz, Piotr (2022). Hvor står vi og hvor går vi i NorPol-prosjektet (2020-2024)? Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril; Gomes, Rafael Lomeu; Goodchild, Samantha; Ims, Ingunn Indrebø; Lamb, Gavin Mitchell & Røyneland, Unn [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). (Re)producing stereotypes in media representations of contemporary urban vernaculars. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril; Golden, Anne & Tonne, Ingebjørg (2022). 'Norsk som andrespråk’ (Norwegian as a second language) – status quo or in the state of flux? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We have previously studied conceptualizations of the term 'mother tongue', described how new meanings emerge and take over the 'old' ones, and how there seems to exist an element of tension while the different concepts exist side-by-side (Golden, Opsahl & Tonne, 2020). Now we look into another kind of tension, namely the one associated with the labelling of an entire research field and an institutional perspective. Ever since the birth of our area of research and teaching, Norsk som andrespråk ('Norwegian as a Second (or additonal) Language', some 40 years ago, there has been an element of tension present between different conceptualization -- and the attempts of delimitation of -- the field. This has to some extent been accentuated throughout the lifetime of the MultiLing centre and especially in preparing for its aftermath. We are drawn to these issues by interest of research policies, research identities and self-images, as well as an interest in the goal of theory and theory building.

• Jensen, Bård Uri; Myklebust, Randi & Opsahl, Toril (2022). Forord og redaksjonelt arbeid. NOA - Norsk som andrespråk. ISSN 0801-3284. 38(1), s. 3–4. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril & Josef, Jonis (2021). "Litt av hvert om språk." Episode i podkastserien "Hva vet jeg". [Internet]. NDLA Nasjonal digital læringsarena/Både Og. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril & Svendsen, Bente Ailin (2021). «... kom ta min hånd og bli med meg på en tur rundt i byen ...» – Janne og urbant språkmangfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Mesthrie, Rajend; Opsahl, Toril & Røyneland, Unn (2021). Contesting Stereotypes: Language, Body, and Belonging (Norwegian cases). Fulltekst i vitenarkiv
• Urbanik, Pawel; Opsahl, Toril & Lilleslåtten, Mari (2021). Polske anleggsarbeidere bruker norsk språk målrettet for å løse oppgaver. [Internet]. HF-aktuelt. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril (2021). Introduction to the NorPol project. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Program Part I Workshop 14.15 Welcome. Presentation of the NorPol project. Toril Opsahl (MultiLing, UiO) 14.30 Practices for doing work together: observations from a multilingual construction site. Linda Kahlin and Hedda Söderlundh (Södertörn University, Sweden) and Matylda Weidner (Kazimierz Wielki University, Poland) Chair: Paweł K. Urbanik 15.00 Stereotypes of migrant workers and language in the Norwegian construction industry. Kamilla Kraft (Copenhagen University, Denmark) Chair: Magdalena Solarek-Gliniewicz 15.30 Break (15 minutes) 15.45 “Why should I make my life harder?” – Identity and name change in a narrative of a Polish migrant in Norway. Maria Obojska (MLing, University of Luxembourg) Chair: Oliwia Szymańska 16.15 Participating in a conversation in Norwegian L2. Paulina Horbowicz (Adam Mickiewicz University, Poland) Chair: Piotr Garbacz 16.45–17.15 General discussion and closing of the first part of the program. Chair: Jan Svennevig Part II Guest lecture 18.30–19.30 Identity, Language Learning, and the Multilingual Workplace. Professor Bonny Norton (University of British Columbia) Chair: Anne Golden

• Opsahl, Toril (2021). Å telje tel. (Melding av Språkfakta 2020.). Prosa - tidsskrift for skribenter. ISSN 0805-276X. 27(3), s. 50–55. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril & Selmer-Anderssen, Per Christian (2021). Stemmer det at hele byens ungdom sier «wolla» og «flæ»? [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Garbacz, Piotr; Golden, Anne; Opsahl, Toril; Solarek-Gliniewicz, Magdalena; Svennevig, Jan & Szymanska, Oliwia [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Hva hemmer og fremmer kommunikasjon mellom nordmenn og polakker? Fulltekst i vitenarkiv
• Gujord, Ann-Kristin Helland; Jensen, Bård Uri & Opsahl, Toril (2021). Forord og redaksjonelt arbeid med temanummer om forskningsmetoder og -metodologi i andrespråksforskning. NOA - Norsk som andrespråk. ISSN 0801-3284. 38(1-2), s. 3–5. Fulltekst i vitenarkiv
• Borthen, Kaja & Opsahl, Toril (2021). Mange synes de er en uting, men kanskje har småordene en viktig funksjon? [Radio]. NRK Språksnakk. Fulltekst i vitenarkiv
• Hårstad, Stian & Opsahl, Toril (2021). Skriftlege framstillingar av genusvariasjon i talemål. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril (2020). Norsk språkhistorie 3. Ideologi. Red.: Tove Bull. Maal og Minne. ISSN 0024-855X. 112(2), s. 169–177. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA