– Jeg gleder meg vilt! Det har lenge vært en hemmelig drøm å få til noe slikt som dette. Nå kommer det folk inn som skal jobbe med dette på heltid, det er helt fantastisk, sier Line Esborg, førsteamanuensis i kulturhistorie og museologi ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS).
Forskningsrådet har tildelt 32 millioner kroner til SAMLA-prosjektet – National Infrastructure for Cultural History and Tradition Archives – for å utvikle en nasjonal infrastruktur for folkeminner. Norsk Folkeminnesamling får syv millioner av midlene, og tilsetter en arkivmedarbeider på heltid i tre år, og to vitenskapelige assistenter i deltidsstillinger.
Samlingen inneholder viktig kildemateriale for forskning, men også for turistsektoren, kulturminnesektoren, kreative virksomheter, utdanningsinstitusjoner, museer og lokale historieorganisasjoner.
Forskningsdekan Mathilde Skoie er også svært fornøyd med tildelingen: – Det er en stor glede å kunne gratulere Line Esborg og Norsk Folkeminnesamling med dette viktige løftet. Det blir spennende å følge dette samarbeidet i årene som kommer, sier hun.
Snart kan du søke i samlingene
Materialet i Norsk Folkeminnesamling skal digitaliseres og gjøres tilgjengelig for folk flest, og for forskere over hele verden. Det meste vil bli allment tilgjengelig for søk fra hvor som helst, mens noe av det nyere materialet kan bli passordbeskyttet av personvernhensyn.
Folkeeventyr, sagn, ballader, trosforestillinger, folkemedisinske tradisjoner, mattradisjoner og håndverkstradisjoner er eksempler på data som nå blir tilgjengelige.
– Norsk Folkeminnesamling er et internasjonalt anerkjent arkiv, hvor de eldste delene av samlingen er beskyttet av UNESCO. Så vi begynner der, forklarer Esborg.
– Vi vil prioritere det materialet som er knyttet til navngitte samlere, som vi har om lag 400 av.
Minoriteters folkeminner er også representert
Hun forteller at samlingen er svært mangfoldig, og ikke bare representerer majoritetsbefolkningen:
– Ved å bygge denne infrastrukturen vil vi kunne stille nye spørsmål til det gamle materialet, så her kommer nye spennende forskningsmuligheter. Her er det dessuten materiale fra flere minoriteter opp igjennom historien. I fase to håper vi det vil komme andre arkiver til SAMLA, blant annet Skeivt arkiv i Bergen og Samiske og kvenske samlinger ved Tromsø museum, sier Esborg.
Visjonen er at SAMLA på sikt skal koordineres med tilsvarende digitale infrastrukturer i andre land, blant annet det amerikansk-europeiske prosjektet Intelligent Search Engine for Belief Legends (ISEBEL).
SAMLA er et samarbeid mellom Norsk Folkeminnesamling ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (UiO), Norsk etnologisk gransking ved Stiftelsen Norsk Folkemuseum, og Etnofolkloristisk arkiv ved Universitetet i Bergen (UiB). Samarbeidende forskere er Audun Kjus ved Norsk Folkemuseum, og Hans-Jakob Aagotnes og Kyrre Kverndokk ved UiB. Universitetsbiblioteket i Bergen skal lage basen som blir nettstedet samla.no.