Aktuelle forskningssaker - Side 7

Rap-musikk er meir populært enn nokon gong. Kvifor, lurte rapparen Kjell Andreas Oddekalv på.

PODKAST: I 1972 etablerte Norge et statlig oljeselskap. Hvilke interesser har Statoil – i dag Equinor – tjent, og hvem har makten i norsk oljepolitikk?

Sjøkart har vore viktige for å gje oss kunnskap om verdas hav. Men samtidig har dei avgrensa kva slags førestillingar vi kan ha om havet, også i spørsmål om klima og berekraft. 

Da Europa åpnet grensene for fri flyt av arbeidskraft, gikk de samtidig med på et felles lovverk på arbeids- og sosialfeltet. Det skulle åpne nye muligheter for likestilling.

Når sovjetiske kunstnere utelot kontroversielle ord eller bilder i verkene sine, kunne det både være en speiling av, og en lek med, sensuren.  

I motsetning til hva mange frykter, er norske barns tid foran skjermen forbundet med god livskvalitet. 

PODKAST: Det er mange i Kina som ikke lenger husker at studenter som demonstrerte for demokrati ble skutt av egne myndigheter i 1989. I Hongkong har innbyggerne holdt minnet om massakren levende – inntil nylig.

Både Nasjonal samling og dagens nynazister viser til en krigersk urnordisk fortid. Dette er selektiv historiefortelling som støtter deres ideologiske prosjekter, forteller forskere ved UiO. 

Det er klare paralleller mellom den demokratiske forvitringen vi ser i dag, og fascistene og nazistenes skjebnesvangre maktovertagelse på 1930-tallet, påpeker historiker ved UiO.

Den unge generasjonen muslimar får støtte frå reformrørsler og storsamfunnet, meiner forskarar ved Universitetet i Oslo.

Blindern campus og Regjeringskvartalet forteller en historie om gjenoppbygging, velferdsstaten og geopolitisk utsyn. Arkitekturhistorie må være del av kunnskapsgrunnlaget for byutvikling i Oslo, mener kunsthistoriker Espen Johnsen.

26. oktober 2021 gikk en helt spesiell «vitenskapskonsert» med Den Danske Strygekvartet av stabelen i København. Nå har konserten vunnet Danmarks Radios pris for «Årets begivenhet».

Mistillit til staten i Tyrkia, religion og abortmotstand i USA. Vaksineskepsis handler like mye om politikk og kultur som om helse. 

At Henrik Ibsens stykke kan sette i gang aktuelle debatter om demokrati viser at det er ekte kunst, mener UiO-forsker Cristina Gómez-Baggethun.

Kommunikasjonsforskar Øyvind Ihlen ser ikkje bort frå at norske styresmakter sin kommunikasjon om covid-19 kan ha redda liv.  

Da Ibsen fikk sitt gjennombrudd i Europa mistet han samtidig kontrollen over innholdet i stykkene sine.  

For når du hører en melodi gjør du mye mer enn å bare lytte. 

Unge norske forfattere med minoritetsbakgrunn har satt rasisme på agendaen. Camara Lundestad Joof og Elisabeth Oxfeldt diskuterer hva litteraturen kan oppnå i podkasten Universitetsplassen.

Om musea og kulturarvsektoren vil vere relevante for ungdom i dag, må ein bort frå gamle kategoriar om kva og kven som er norsk, argumenterer arkeolog i ny doktorgradsavhandling.

Russland går i stadig mer autoritær retning. I podkasten Universitetsplassen diskuterer Pål Kolstø og Lene Wetteland Putins konservative verdier og undertrykkende lover. 

Hva du vier oppmerksomheten din til er et moralsk spørsmål som angår samfunnet som helhet, mener filosof Sebastian Watzl.   

Mistillit til myndigheter skaper grobunn for konspirasjonsteorier i samfunnet. Hvorfor har vi konspirasjonsteorier i demokratiske Norge? Og hvordan kan vi hindre konspirasjonstenkning?

Da forfatterne Selma Lagerlöf og Fredrika Bremer kom til Palestina på 1800-tallet, var det langt fra det grønne og frodige himmelriket de hadde lest om i Bibelen. 

Det er ikke bare rytmen som skaper en følelse av groove. Hvordan lydene formes, er også veldig viktig.

Jo flere uregelmessige smålyder du hører i bakgrunnen, jo mer må hjernen jobbe for å styre oppmerksomheten mot det som er viktig. Det gjør den ved å lære seg å forutse det uforutsette.