Aktuelle forskningssaker - Side 8

Mediestunt er ut, nå er det politikerne som får sine saker på dagsorden og bygger kontakt gjennom sosiale medier som lykkes i en valgkamp.  

Han var mellomalderen sin eigen Supermann. Men dei første tekstane om han var i ferd med å smuldre bort, heilt til ein norsk professor tok grep.

I 2011 hadde norske medier lite kunnskap om høyreekstremisme. Hør Trine Eilertsen og Anna Grøndahl Larsen diskutere hvordan mediene har håndtert ekstreme ytringer etter 22. juli-terroren.

I 1900-tallets Paris laget verdens fremste designere eksklusiv mote beskyttet av opphavsrett, mens New York kopierte og produserte klær for massene. 

Hvordan er det blitt slik at vi lever i et av verdens rikeste land? Landets fremste økonomiske historikere svarer, i den UiO-produserte radioserien «Norges vei til rikdom».

Foreldre lurer mye på hvordan de skal forholde seg til at barna bruker mer og mer tid på skjerm. Medieforsker Eiri Elvestad og Live Nelvik diskuterer dilemmaet i podkasten Universitetsplassen.  

UiO-forsker jobber for at ny teknologi kan åpne folks ører for ny musikk. 

Forfattere som Karl Ove Knausgård og Vigdis Hjorth kan få lesere til å reflektere over sannheter – både om seg selv og verden de lever i.

Om man forstår hvalen som en ressurs eller en truet art avgjør om hvalfangst er etisk riktig.

– Instituttet er en juvel for hele det humanistiske feltet, sier Aavitsland. Nå ser den nye lederen frem til mer aktivitet på instituttet når pandemien gir seg.

UiO:Norden-forskningsprosjektet Nordic Branding har lansert ny blogg i sammenheng med formidlingsplanen i dets siste offisielle år. Nordic Branding er et interdisiplinært forskningsprosjekt som utforsker Norden og de nordiske landene som merkevare.

Middelalderens munker og trubadurer fant opp den romantiske kjærligheten. Hør Sissel Gran og Line Cecilie Engh diskutere romantikk og begjær i podkasten Universitetsplassen.

Vår naturlige sårbarhet som art gjør at vi ikke kan overleve uten å forandre omgivelsene våre.  

Folk krevde demokrati og frihet over hele Midtøsten. I dag er det lite optimisme å spore. 

Pandemien endret alle våre planer i 2020. I årsrapporten kan du se hvordan det gikk.

For å finne svaret må språkforskere lære seg flere av verdens 7000 språk. Lingvist Åshild Næss og forfatter Erika Fatland kan flere enn de fleste – hør dem i podkasten Universitetsplassen.  

Skjønnlitteraturens kraft er vitenskapelig bevist. Kunst kan forandre hvordan du forstår både deg selv og andre. 

Den kan tappe rytmen, spille klokkespill og improvisere sin egen musikk. Robot-oppfinner Michael Krzyzaniak tror at Dr. Squiggles kan gi amatørmusikere større spilleglede.

Vi kan ikke bare godta ord som virker undertrykkende eller ekskluderende, mener filosof Joey Pollock. Men når man skal endre begreper, må det skje med de riktige moralske begrunnelsene. 

Retten til å forsvare seg foran en dommer er bare et av de mange juridiske prinsippene vi har med oss fra middelalderens kirkerett.

Mens noen har fått livet satt på vent, jobber andre døgnet rundt for å håndtere koronakrisen. Hva har pandemien gjort med vår opplevelse av tid? Hør Camilla Stoltenberg og Helge Jordheim i podkasten Universitetsplassen.

Urfolk i Norden har ikke samme vilkår for politisk kommunikasjon som majoritetsbefolkningen. Forskjellene mellom Norge og Sverige er også slående, ifølge ny forskning. 

Ny forskning fra UiO forklarer hvorfor kurderne i Syria og Hamas-styret i Gaza har beholdt makten, mens IS’ brutale regime mistet legitimitet og til slutt mislyktes.

Internett skulle demokratisere musikken, men artistene er fortsatt avhengige av de store selskapene for å slå gjennom.

Alejandro Blenkmann har blitt tildelt  12 millioner kroner fra Norges forskningsråd for å forske på hvordan hjernen forutsier hendelser.