Om gruppa

I senere år har vi sett veksten av noe vi kan kalle ‘superlingvistikk’ (der vi bruker termen ‘super’ i sin originale latinske betydning ‘forbi/over’, som i engelsk ‘supersonic’ ‘overlyds’). Vi (Philippe Schlenker & Pritty Patel-Grosz) definerer dette som anvendelse av formell lingvistisk metodologi og metodologi som er inspirert av formell lingvistikk (særlig fra syntaktisk, semantisk og fonologisk perspektiv) på diverse ikke-standard ting.

Gjennom årene har forskere forsøkt å anvende nevnt metodologi på gester (Giorgolo 2010, Ebert and Ebert 2014, Tieu et al. 2017, Tieu et al. to appear, Schlenker 2018), musikk (Lerdahl and Jackendoff 1983, Rohrmeier 2011, Katz and Pesetsky 2011, Katz 2017, Schlenker 2017), dans (Napoli & Kraus 2015, Charnavel 2016, Patel-Grosz et al. 2018), ikke-verbal billedlige representasjoner (Greenberg 2011, Abusch 2015), dyrelyder (Fitch and Hauser 2004, Yip 2006, Berwick et al. 2011, Schlenker et al. 2016), og til og med systemer som ikke har åpenbar syntaks (Piantadosi et al. 2010, Koralus and Mascarenhas 2013).

Den slags nye forskning bygger på syntesen fra to synspunkt som moderne formell lingvistikk oppstod ifra: naturlige språk (og derav de ovennevnte forskningsobjektene) kan analyseres både som formelle språk med eksplisitt syntaks og semantikk (e.g., Chomsky 1957, Montague 1970); og som kognitive systemer som er mottagelige for metodene som inngår i eksperimentell psykologi (see Rebuschat et al. 2011).

Tilknyttede prosjekter