Anna Catharina Horn

• Horn, Anna Catharina & Melve, Leidulf (2024). … þetta bref er gort var j Oslo – Skriftbruk hos kirke, kongemakt og i det sivile samfunn. I Bauer, Egil Lindhart; Eriksen, Stefka G.; Hegdal, Håvard; Stige, Morten & Berge, Sara Langvik (Red.), Det gamle Oslo 1000–1624. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202738464. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 1624 brant Oslo. Den nye byen Christiania ble etablert på andre siden av Bjørvika, nedenfor Akershus festning, og de nedbrente restene av Oslo ble jevnet med jorden. Området ble tatt i bruk til landbruk, og slik forsvant det gamle Oslo gradvis fra syn og sinn. Først med de store gravearbeidene for jernbanen fra slutten av 1800-tallet dukket restene av hus, kirker og borger igjen opp fra glemselen. De siste årene, med byggingen av Follobanen og utviklingen av Bjørvika-området, har arkeologiske utgravninger avdekket omfattende spor av middelalderens by og havn. Gjennom bidrag fra arkeologer, historikere, kunsthistorikere, bygnings-, religions-, tekst- og stedsnavnforskere, latinister og runologer, samler denne boka ny forskning og nye resultater fra disse utgravningene. Selv om mange sider av byens historie for alltid vil være tapt for oss, er kunnskapen om det gamle Oslo større enn noen gang.

• Melve, Leidulf & Horn, Anna Catharina (2024). "...detta bref er gort var j Oslo": Skriftbruk hos kirke, kongemakt og i det sivile samfunn. I Bauer, Egil Lindhart; Eriksen, Stefka G.; Hegdal, Håvard; Stige, Morten & Berge, Sara Langvik (Red.), Det gamle Oslo 1000–1624. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202738464. doi: 10.23865/cdf.239. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 1624 brant Oslo. Den nye byen Christiania ble etablert på andre siden av Bjørvika, nedenfor Akershus festning, og de nedbrente restene av Oslo ble jevnet med jorden. Området ble tatt i bruk til landbruk, og slik forsvant det gamle Oslo gradvis fra syn og sinn. Først med de store gravearbeidene for jernbanen fra slutten av 1800-tallet dukket restene av hus, kirker og borger igjen opp fra glemselen. De siste årene, med byggingen av Follobanen og utviklingen av Bjørvika-området, har arkeologiske utgravninger avdekket omfattende spor av middelalderens by og havn. Gjennom bidrag fra arkeologer, historikere, kunsthistorikere, bygnings-, religions-, tekst- og stedsnavnforskere, latinister og runologer, samler denne boka ny forskning og nye resultater fra disse utgravningene. Selv om mange sider av byens historie for alltid vil være tapt for oss, er kunnskapen om det gamle Oslo større enn noen gang.

• Horn, Anna Catharina (2024). The Sixteenth-Century Translations of the 1274 Landslǫg (Laws of the Land) - An Introductory Approach. I Fridriksdottir, Johanna Katrin & Rösli, Lukas (Red.), Old Norse Law Books from a Material Perspective. Nasjonalbiblioteket. ISSN 9788279655787. s. 189–218. Fulltekst i vitenarkiv
• Horn, Anna Catharina (2024). Landsloven som tekst: Tilkomst og overlevering. I Sunde, Jørn Øyrehagen (Red.), Landslova. Fagbokforlaget. ISSN 9788245044041. s. 17–33. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kong Magnus 6. Lagabøters landslov av 1274 var ei stor, politisk driven samfunnsreform gjennom lovgjeving. Landslova var ei stor hending i både norsk og europeisk rettshistorie. Den var éi av berre tre riksdekkjande lovbøker i Europa på 1200-talet, som éi av to riksdekkjande lovbøker som regulerte samfunnet i si fulle breidde, og den einaste riksdekkjande lovboka som faktisk vart brukt. Dermed kom Magnus Lagabøters lovgjeving til å prega politikk, rettsliv og daglegliv i Noreg i 400 år, fram til den vart avløyst av Christian Vs Norske Lov i 1687. Dette gjer Landslova til kanskje det viktigaste dokumentet i norsk historie ved sida av Grunnlova av 1814. I denne antologien vert Landslova av 1274 undersøkt inngåande del for del av fjorten framståande mellomalderforskarar. Dei mange lovreglane vert brukte til å skapa eit bilete av politikk, rettsliv og daglegliv i Noreg på 1200-talet. Fram stig eit bilete av ein fargerik og mangfaldig periode i norsk historie, og av eit samfunn og menneske som på éi og same tid er annleis og attkjennelege i dag.

• Horn, Anna Catharina (2024). Sluttretterbøtene til kong Håkon og kong Magnus. I Sunde, Jørn Øyrehagen (Red.), Landslova. Fagbokforlaget. ISSN 9788245044041. s. 403–411. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kong Magnus 6. Lagabøters landslov av 1274 var ei stor, politisk driven samfunnsreform gjennom lovgjeving. Landslova var ei stor hending i både norsk og europeisk rettshistorie. Den var éi av berre tre riksdekkjande lovbøker i Europa på 1200-talet, som éi av to riksdekkjande lovbøker som regulerte samfunnet i si fulle breidde, og den einaste riksdekkjande lovboka som faktisk vart brukt. Dermed kom Magnus Lagabøters lovgjeving til å prega politikk, rettsliv og daglegliv i Noreg i 400 år, fram til den vart avløyst av Christian Vs Norske Lov i 1687. Dette gjer Landslova til kanskje det viktigaste dokumentet i norsk historie ved sida av Grunnlova av 1814. I denne antologien vert Landslova av 1274 undersøkt inngåande del for del av fjorten framståande mellomalderforskarar. Dei mange lovreglane vert brukte til å skapa eit bilete av politikk, rettsliv og daglegliv i Noreg på 1200-talet. Fram stig eit bilete av ein fargerik og mangfaldig periode i norsk historie, og av eit samfunn og menneske som på éi og same tid er annleis og attkjennelege i dag.

• Horn, Anna Catharina (2023). Hånd c og d i GKS 1154 fol – én og samme hånd? Maal og Minne. ISSN 0024-855X. 115(1), s. 41–77. doi: 10.52145/mom.v115i1.2182. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Målet med artikkelen er å undersøke hvorvidt to retterbøter i håndskriftet GKS 1154 fol er skrevet av to forskjellige hender eller én og samme hånd, basert på en paleografisk analyse. Antall skriverhender for de to retterbøtene kan ha betydning for håndskriftets proveniens. Retterbøtene er skrevet inn i hver sin del av håndskriftet – deler som i utgangspunktet er produsert i henholdsvis Bergen på 1300-tallet og i Nidaros på 1400-tallet, og som på et senere tidspunkt er bundet sammen.
 I artikkelen diskuteres hvilke kriterier som bør vektlegges i en slik undersøkelse, og uniformerende særtrekk knyttet til helning, binding, vidde og utforming av grafene tillegges særlig vekt. Ut fra disse kriteriene viser resultatet at det trolig er én og samme hånd som har skrevet begge retterbøtene. Forekomsten av visse paleografiske trekk, slik som insulær ‘f’ og vertikal strek gjennom minuskel ‘r’, peker mot en datering til ca. 1460–1480, og gitt at det er én hånd som har skrevet begge retterbøtene, betyr dette at de to delene har befunnet seg på samme sted i denne tidsperioden. De øvrige tekstenes referanser til Trondheim peker mot en tilknytning hit.

• Horn, Anna Catharina & Kleivane, Elise (2022). The Making of a Centre in the Periphery: Writing and Rhetoric at the Archdiocese of Niðaróss. I Heiniger, Anna Katharina; Merkelbach, Rebecca & Wilson, Alexander (Red.), Þáttasyrpa – Studien zu Literatur, Kultur und Sprache in Nordeuropa. Narr Francke Attempto Verlag. ISSN 9783772087691. s. 47–57. doi: 10.24053/9783772057694. Fulltekst i vitenarkiv
• Horn, Anna Catharina (2022). Västergötlands skriftkultur i et komparativt perspektiv. I Blode, Anja Ute & Brandenburg, Elena (Red.), Three Crowns and Eleven Tears: East Norse Philology from Cologne. Syddansk Universitetsforlag. ISSN 9788740834178. s. 143–156. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansson, Karl G. & Horn, Anna Catharina (2021). Some Reflections on Writing a New History of Texts for the Scandinavian Middle Ages. I Johansson, Karl G. & Horn, Anna Catharina (Red.), The Meaning of Media: Texts and Materiality in Medieval Scandinavia. De Gruyter Brill. ISSN 9783110694970. s. 1–17. doi: 10.1515/9783110695366-001. Fulltekst i vitenarkiv
• Horn, Anna Catharina (2021). Form og formål. Landsloven som brobygger i norsk historie. I Ostad, Johanne & Kleivane, Elise (Red.), Språk i arkivet. Historier om hvordan språk reflekterer samfunnet. Nasjonalbiblioteket. ISSN 9788279654650. s. 60–79. Fulltekst i vitenarkiv
• Horn, Anna Catharina (2020). Fra landskapslov til landslov. En studie av tekstorganiseringen i norrøne middelalderlover. I Horn, Anna Catharina & Seip, Karen Arup (Red.), Lov og lovgivning i middelalderen. Nye studier av Magnus Lagabøtes landslov. Nasjonalbiblioteket. ISSN 9788279654612. s. 99–134. Fulltekst i vitenarkiv
• Horn, Anna Catharina & Seip, Karen Arup (2020). Landsloven 750 år: Loven i en håndskriftkultur. I Horn, Anna Catharina & Seip, Karen Arup (Red.), Lov og lovgivning i middelalderen. Nye studier av Magnus Lagabøtes landslov. Nasjonalbiblioteket. ISSN 9788279654612. s. 13–31. Fulltekst i vitenarkiv
• Horn, Anna Catharina (2018). Lovrevisjonene til Magnus Håkonsson Lagabøte – en historiografisk gjennomgang. Maal og Minne. ISSN 0024-855X. s. 1–27. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen tar utgangspunkt i den historiske fremstillingen av lov revi sjonene til Magnus Håkonsson (Lagabøte) på 1260- og 1270-tallet frem til Landsloven kom i 1274 og undersøker hvordan kildene til revisjonsprosessen har blitt tolket av ulike forskere på 1800-tallet, som P.A. Munch, Konrad Maurer, Fredrik Brandt, Ebbe Hertzberg og Absalon Taranger. Av disse er det Maurers syn som har vunnet konsensus, men gjennom gangen av forskernes arbeider viser imidlertid at det er nesten like mange forslag til hvordan revisjonsarbeidet er gjennomført som det er forskere. Med ett unntak konkluderer de imidlertid likt, at Landsloven kom i 1274. Unntaket, Ebbe Hertzberg, konkluderer med at Landsloven ble presentert allerede i 1267, og at loven som kom i 1274, kun representerte en ytter ligere revisjon av denne Landsloven. I artikkelen gjennomgås de nevnte forskernes bidrag, samt hvilke kilder fors kerne har vektlagt, og det argumenteres for at det er gode grunner til å revurdere fremstillingen til Maurer i lys av Hertzbergs argumenter.

• Horn, Anna Catharina (2013). The Scribe and his Exemplars: A Comparative Study of Four Manuscripts by Thorgerus Haquini. Studia Neophilologica. ISSN 0039-3274. 86, s. 68–82. Fulltekst i vitenarkiv
• Horn, Anna Catharina (2009). Kapitteltitler og funksjonalitet i Magnus Lagabøtes landslov. Arkiv för nordisk filologi. ISSN 0066-7668. s. 89–127. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Johansson, Karl G. & Horn, Anna Catharina (2021). The Meaning of Media: Texts and Materiality in Medieval Scandinavia. De Gruyter Brill. ISBN 9783110694970. 221 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Horn, Anna Catharina & Seip, Karen Arup (2020). Lov og lovgivning i middelalderen. Nye studier av Magnus Lagabøtes landslov. Nasjonalbiblioteket. ISBN 9788279654612. 352 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Horn, Anna Catharina (2016). Lov og tekst i middelalderen. Produksjon og resepsjon av Magnus Lagabøtes landslov. Göteborgs universitet. ISBN 9789187850615. 377 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Horn, Anna Catharina (2024). Torgeir Håkonssons lovbøker for Gulating og Borgarting. I Gustavsen, Cecilia (Red.), Landsloven 750 år. Slottsfjellsmuseet -- Norsk Borgsenter. ISSN 9788299904940. s. 23–34. Fulltekst i vitenarkiv
• Horn, Anna Catharina (2024). Skriftkultur og skrivere i middelalderen. Fulltekst i vitenarkiv
• Horn, Anna Catharina (2020). Codex Hardenbergianus - et lite stykke norgeshistorie. Fulltekst i vitenarkiv
• Horn, Anna Catharina (2019). Manuscript Culture at the Skara diocese in the 13th century. Fulltekst i vitenarkiv
• Horn, Anna Catharina (2018). Annette Lassen: Islændingesagaernes verden. Collegium Medievale. ISSN 0801-9282. 30, s. 177–178. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA