English version of this page

Retorikk om pandemi

Når stadig flere mennesker bruker sosiale medier som sin viktigste nyhetskilde, endrer det de retoriske betingelsene og utfordringene for risikokommunikasjon.

 

Om prosjektet

Forskningsprosjektet «Retorikk om pandemi: Risikokommunikasjon i et endret medielandskap» skulle ta for seg kommunikasjon om risiko for en pandemi. Med utbruddet av COVID-19, fikk prosjektet en skremmende aktualitet. Nå tar vi for oss koronakommunikasjonen til offentlige myndigheter i Norge, Sverige og Danmark.

Prosjektet fokuserer på:

  1. Kanalbruk og retoriske strategier. 
  2. Mediene der forståelsen for risiko formes og tillit forhandles.
  3. Hvordan befolkningen i Norge, Sverige og Danmark opplever kanalbruken og retorikken om pandemi.

Prosjektet støtter seg på litteratur fra retorikk, risiko- og krisekommunikasjon, tillitsforskning og mediestudier. Spesielt studerer vi begrepet ethos og den retoriske situasjonen der tradisjonelle medier mister terreng i forhold til sosiale medier.

Korte, følelsesladede argumenter kan fungere bedre i denne sammenheng, enn de relativt lange og komplekse ethos- og logosargumentene som offentlige myndigheter tradisjonelt har brukt. Dermed kreves det nye strategier som samtidig tar hensyn til myndighetenes «byråkratiske ethos» eller opplevde seriøsitet.

Bakgrunn

Myndighetene definerer pandemi som en epidemi som opptrer i et stort område av verden og som rammer en stor del av befolkningen.

En stadig større andel av befolkningen får i dag nyhetene sine bare gjennom sosiale medier, og tillit er i økende grad et fenomen som det forhandles om. Hvem skal en høre på når det er ulike syn på hvordan krisen best kan løses? Og hva når smittevernhensyn skal balanseres opp mot andre sosiale, helsemessige og økonomiske hensyn?

Mål

Prosjektet skal bidra til å forstå de retoriske forutsetningene og utfordringene endringer i medielandskapet og tillit skaper for risikokommunikasjon. Gjennom en bedre forståelse av disse forholdene er det mulig å formulere passende budskapsstrategier og velge riktige kommunikasjonskanaler.

Finansiering

SAMRISK, Norges Forskningsråd

Samarbeid

Universitetet i Bergen, Roskilde Universitet, Örebro universitet

Varighet

2019-2023

Forskningsetikk

I prosjektet samles data gjennom observasjon, intervjuer, fokusgrupper, og analyse av tradisjonelle og sosiale medier. Data oppbevares på en sikker UiO-server på ubestemt tid. UiO er behandlingsansvarlig og det er bare prosjektleder og prosjektgruppa som har tilgang. Konfidensialitet ivaretas gjennom anonymisering i utskrifter av observasjonsnotater, intervjuer, og fokusgrupper. Som hovedregel vil data fra sosiale medier brukes på aggregert nivå, eller vi vil parafrasere, oversette eller be om samtykke til publisering. Det lovlige grunnlaget for behandling av personopplysninger er allmenn interesse. Dersom den registrerte kan identifiseres i datamaterialet, vil vedkommende ha rett til å klage til Datatilsynet. Eventuelle spørsmål kan rettes til prosjektleder Øyvind Ihlen oyvind.ihlen@media.uio.no eller personvernombud Roger Markgraf-Bye.

 

Publisert 23. mai 2019 08:38 - Sist endret 12. mai 2020 14:41