Norsk musikkhistorisk arkiv


NORSK OPERAHISTORIE

Maud Hurums operaoversikt

MARIT ISENE (1923-2002)

rollebilde som Amneris i Aida
fotograf ukjent

Da Marit Isene debuterte i Universitetets aula i 1946 med søsteren Ebba Isene ved flyglet, ble konserten mottatt med ovasjoner. Hun var bare 23 år gammel, men såvidt moden at det straks resulterte i en lang rekke orkesterkonserter over hele Skandinavia før hun la veien til en operaskole i Philadelphia (USA). Mens hun studerte der, var hun sopransolist i Matteuspasjonen med selveste Fritz Busch som dirigent. I 1950 debuterte hun som Santuzza i Cavalleria Rusticana på Stockholms-operaen. "Mer gjest enn debutant", skrev en av anmelderne. Hennes tolkning av Santuzza var så dyptgripende at hun straks ble engasjert til flere operascener. I Helsingfors var hun for eksempel Elisabeth i Tannhäuser, Tatjana i Eugen Onegin og igjen Santuzza. I Oslo gjestet Walter Süsskind, som dirigerte henne som operasolist med Filharmonien. I salen satt Gerhard Krause som henrykt uttalte seg i Hamburgs Die Welt: "Eine hochdramatische Sopranistin von Welt-fermat!" Dermed startet hennes Europa-karriere hvor hun straks ble nevnt i samme åndedrag som tidens største sangere. I Norge var hun en flittig radiosolist. Vi fikk høre henne i komplette operautsendelser som Aida, Leonore i Fidelio og Ortrud i Lohengrin.

I 1952 var Marit Isene engasjert til tre store Wagnerkonserter i Paris med "Orchestre du Conservatoire" i Théatre des Champs Elyssées. Pressen var sterk: "Marit Isene har nettopp passert Paris som en komet. Hennes stemme har fullstendig Isoldes, Brünnhildes og Elsas klang. Den er sonor, varm og med en levende timbre. Hun har disse rollenes entusiasme, deres ideal og har inngått en allianse med dem som vil tillate henne å erobre verden."

I 1953 kom hun til en Beethovenkonsert ved festspillene i Bad Hersfeld med Wienersymfonikerne og professor Robert Heger som dirigent. Etter "Ah perfido!" het det blant annet i pressen: "Diese Frau singt übermenschlich schön!"

I årene 1954-56 var hun ved Stadttheater i Zürich hvor hun gjorde tittelrollene i Aida og Madame Butterfly foruten Sieglinde i Valkyrien, Rezia i Oberon, Michaela i Carmen, Santuzza i Cavalleria Rusticana, Georgetta i Il Tabarro, Euridice i Orfeus og mange flere. I 1955 fikk hun en forspørsel fra Sir Georg Solti om å synge Leonore i Fidelio i Frankfurt. Her fikk hun en 3-års kontrakt hvor hun først gjorde Ariadne i Ariadne auf Naxos,Fidelio, Leonora i La Forza del Destino og Venus i Tannhäuser med Ferdinand Leitner som dirigent. Under denne perioden gjestet hun flere tyske scener samt festspillene i Graz. Under Wagnerdirigenten Hans Knappertbusch gjestet hun den store operaen i Paris som Sieglinde i Valkyrien og Gutrune i Götterdämmerung. På Opéra Comique i Paris var hun igjen Santuzza. I Toulouse var hun påny Sieglinde, denne gang med Birgit Nilsson som Brünnhilde. I 1953 alternerte hun Birgit Nilsson i Fidelio i Herzfeld.

Marit Isene fikk også et stort navn som romansetolker. Med søsteren Ebba Isene hadde hun tallrike turneer i Norge og i Finland. Med Filharmonien i Oslo sang hun også under Herbert Blomstedt.

I 1958 ringte Kirsten Flagstad for å be henne om å komme hjem til Den Norske Opera som skulle åpne året etter. Ved åpningen i februar 1959 var hun Martha i d’Alberts Lavlandet hvorpå hun etter å ha gjort Santuzza på det Nye Teater og Det Norske teater under Norsk Operaselskap også gjorde samme rolle på Den Norske Opera.

Etter en tid ble stemmen lagt om til mezzosopran hvor hun i 1966 gjorde Amneris i Aida, senere Azucena i Trubaduren, Venus i Tannhäuser, Auntie i Peter Grimes, Filipjevna i Eugen Onegin, Baba i The Rakes Progress, Hata i Den solgte brud og Merete Beier i førsteoppførelsen av Fliflet Bræins Anne Pedersdotter blant mange andre.

I 1973 ble Marit Isene førsteamanuensis ved Norges Musikkhøgskole, da denne ble opprettet samme år. I 1986 ble hun utnevnt til professor her. I 1993 fikk hun Lindemansprisen for sitt pedagogiske virke, samme år som hun fratrådte sin stilling. I 1997 ble Marit Isene utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Timeplanen var fulltegnet for lange tider da hun plutselig gikk bort i hjerneslag 9. mars 2002.

 


Tilbake til

SANGEROVERSIKTEN

eller

NORGES MUSIKKHISTORIE


Kontaktperson: Arvid Vollsnes.
Oppdatert 12.08.2003 av AOV
Publisert 5. sep. 2008 13:31 - Sist endret 18. juni 2010 16:01