English version of this page

Å lese høyt for de minste er noe av det viktigste foreldre kan gjøre for å påvirke barnas språk

Med stengte barnehager under koronapandemien kunne forskere studere barns språkutvikling i hjemmet. Mens passiv skjermtid er et hinder for læring, kan bare 15 minutters høytlesing gjøre underverker for ordforrådet. 

Kvinne leser høyt med lite barn på fanget

VIKTIG HØYTLESNING: Å lese høyt og begrense skjermtid er viktig for små barns språkutvikling, ifølge ny forskning fra UiO og en rekke internasjonale universiteter. 

Foto: Colourbox.

I mars 2020 stengte helsemyndighetene alle landets barnehager, og barna ble brått isolert fra en av sine aller viktigste læringsarenaer. 

Foreldre ble også oppfordret til å ikke la barna bruke lekeplasser, ikke være sammen med besteforeldre og til å unngå en rekke andre arenaer som normalt sett bidrar til språkutvikling hos barnet.  

Hjemmemiljøet ble for mange barn derfor det eneste miljøet de oppholdt seg i, med foreldrene som omsorgspersoner.  

Unik mulighet 

Da førsteamanuensis Natalia Kartushina ved Senter for flerspråklighet (MultiLing) hørte på nyhetene at barnehagene skulle stenge, så hun en unik mulighet. 

Portrett av Natalia Kartushina
EN TAPT MULIGHET: – Barnets passive tid foran skjermen er en tapt mulighet til å være i annen aktivitet som utvikler språket – som å leke, synge, eller lese bøker, forteller førsteamanuensis Natalia Kartushina. Foto: Nadia Frantsen.

– Med lockdown fikk vi for første gang sjansen til å undersøke foreldrenes rolle i utvikling av barnas språk isolert sett. Vanligvis er det vanskelig å skille foreldrenes påvirkning fra barnehagens, sier Kartushina.  

Sammen med professor Julien Mayor ved Psykologisk institutt satte hun i gang et stort internasjonalt forskningsprosjekt der de undersøkte aktiviteter som høytlesning, sang, lek, spill og barnas tid foran skjermen. 

Høytlesning viktigst 

Det viste seg å være stor forskjell på språkutviklingen hos barna som hadde mye skjermtid og de som hadde lite. De som leste mest for barna lekte også mer med dem og lot dem se mindre på skjerm.  

Men blant alle aktivitetene som ble undersøkt, var det spesielt én som skilte seg ut: 

– Høytlesningens betydning var det klareste resultatet i undersøkelsen, sier Kartushina, og utyper: 

– Jo mer foreldrene leste for barna og jo mindre passiv skjermtid de hadde, jo mer utviklet språket seg. Så lite som 15 minutter høytlesning daglig og mindre passiv skjermtid hadde stor betydning for språkutviklingen hos de minste barna, sier Kartushina. 

Høytlesning var den aktiviteten som i størst grad bidro til utvikling av barnas passive ordforråd, altså antallet ord barna forsto.  

– Barna som ikke ble lest for i det hele tatt hadde lavere økning i passivt ordforråd enn det som var forventet for aldersgruppen, sier Kartushina. 

Språkboost under nedstengning 

Forskerne undersøkte ordforrådet til 1742 barn i alderen 8-36 måneder i 13 land

– Faktisk vokste ordforrådet til barna mer under nedstengningen enn det som var forventet for aldersgruppen, sier Kartushina, og utdyper:

– Noe av økningen kan forklares med at foreldre tilbragte mer tid sammen med barna sine og derfor var mer oppmerksomme på deres utvikling. Men forklaringen kan også være at det var bra for barnas språkutvikling at de var mer sammen med foreldrene.  

Hun understreker at forskerne ikke dermed mener at det er bedre for barna å være hjemme enn å være i barnehagen. 

Fakta:

• Norge var et av de første landene i verden som stengte barnehagene under koronapandemien i mars 2020.

• Forskere ved Senter for flerspråklighet (MultiLing), Psykologisk institutt (PSI) og universiteter i 12 andre land undersøkte ordforrådet til 1742 barn i alderen 8-36 måneder før og etter den første korona-nedstengningen.

• Følgende land var med i undersøkelsen: Tyskland, Frankrike, Tyrkia, Saudi Arabia, Storbritannia, USA, Canada, Nederland, Israel, Russland, Spania, Polen, Norge.

– Det er utvilsomt slik at barnehagene er svært viktige for barnas utvikling av språk og sosiale ferdigheter. Barnas ordforråd økte heller ikke mer i landene der nedstengningen varte lenger, sier Kartushina. 

Mer skjermtid ga mindre språkutvikling 

Kartushina påpeker at språkutviklingen var svakere for barna som så mye på TV. 

– Barna som så mindre på tv hadde større vekst i sitt aktive ordforråd, sier hun.  

Altså økte antallet ord barna kunne si betydelig mer for dem som så lite eller ingenting på TV sammenliknet med barna som hadde mer skjermtid. 

– Barna som ikke hadde skjermtid overhodet hadde størst vekst i det aktive ordforrådet, sier Kartushina.  

Stjeler tid fra andre aktiviteter 

Hun tror hovedårsaken til dette er at skjermen stjeler tid fra andre aktiviteter. 

– Barnets passive tid foran skjermen er en tapt mulighet til å være i annen aktivitet som utvikler språket – som å leke, synge, eller lese bøker. Dette støttes også av tidligere forskning, sier hun. 

Da barnehagene ble stengt hadde mange foreldre hjemmekontor. Barn helt ned i åtte måneders alder fikk se mer på skjerm, i følge en studie som har undersøkt omfanget av skjermtid for barn mellom 8 og 36 måneder under den første nedstengningen i 12 land.  

Kartushina forstår godt at skjermtiden til barnehagebarna økte under nedstengningen.  

– For mange foreldre var det den eneste muligheten til å få jobbet, sier hun. 

Men hun peker på et spesielt oppmuntrende funn i undersøkelsen av barnas språkutvikling: 

– Gevinsten av bare 15 - 30 minutters høytlesning var høy uansett skjermtid. 

Og til tross for at barna med mest skjermtid lærte færrest nye ord, utviklet også de språket sitt omtrent som forventet for aldersgruppen under normale forhold.  

– For selv om barna ble eksponert for mer skjermtid under nedstengningen var foreldre engasjert i andre aktiviteter med barna som betydde mye for deres språkutvikling, sier Kartushina. 

Hva foreldrene gjør betyr mest 

Tidligere forskning tyder på at foreldrenes, og særlig mødrenes utdanningsnivå og sosioøkonomiske status har stor betydning for utviklingen av barns språk. Forskernes hypotese var at sosioøkonomisk status også ville ha betydning for barnas språkutvikling under nedstengningen. 

– Det hadde det overraskende nok ikke, forteller Kartushina. 

Betydningen av mer høytlesning og mindre skjermtid var stor, uavhengig av sosioøkonomisk status. 

– Dette er oppløftende fordi det tyder på at det er hva foreldrene gjør med barnet sitt som betyr mest. Kvaliteten på tiden sammen med barnet er viktig, både for språkutviklingen og barnets ve og vel. Vi trenger altså ikke å lese i timevis for at det skal gjøre en forskjell, sier hun. 

Kilde: Kartushina, Natalia m. fl. (2021): COVID-19 first lockdown as a window into language acquisition: associations between caregiver-child activities and vocabulary gains i Language Development Research Volume 2, Issue 1

Les også

Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultet?

Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!

Av Elisabeth Brinch Sand
Publisert 29. juni 2022 09:23 - Sist endret 4. juli 2022 11:26