I min avhandling gjør jeg en ny lesning av islendingesagaen Flóamanna saga fra ca. år 1300, en av sagaforskningens oversette tekster, og introduserer samtidig nye metodiske grep i sagaforskningen. Ved å gjøre en treleddet lesning av sagaen avdekker jeg tre komposisjonsprinsipper som sagaens narrativ er strukturert etter: spatialitet, temporalitet og liminalitet.
Den første lesemåten bygger på storyworld-teori og er en moderne linse på sagateksten; den identifiserer det første komposisjonsprinsippet, nemlig det spatiale ved sagaens narrativ, dvs. det rom som møblerer teksten med figurer, steder, gjenstander osv. og som knytter handlingen til et større norrønt litterært univers. Gjennom tekstens utbredte motiv- og figur-gjenbruk kan man lese Flóamanna saga inn i en interessant hyperserialitet som går på tvers av veletablerte sjangergrenser innenfor norrøn litteratur, og som (især gjennom hovedpersonen Torgils Arrbeinstjup) har til hensikt å tegne middelalderens Island inn på verdenskartet anno 1300: det kristne økumenet.
Med den andre lesemåten gjør jeg bruk av en typologisk fortolkningsramme, som er middelalderens eget historiografiske grep og som tegner opp tidsforhandlende strukturer i teksten. I utgangspunktet handler typologisk lesemåte om forholdet mellom Det gamle testamentets typer og Det nye testamentets antityper, men i tråd med middelalderens automatiserte typologiske tenkeform lar relasjonen mellom prefigurasjon og realisering, mellom før-kristen fortid (sagahandling) og kristen samtid (den tid som skapte sagateksten) seg avdekke som tekststrukturerende prinsipp. Særlig tydelig er dette i sagaens hovedperson som tidvis alluderer til typene Moses og Abraham, tidvis til antitypen Kristus.
Den tredje lesemåten presenterer et tredje og overhengende komposisjonsprinsipp, som jeg har kalt liminalitetstematikk. Den er en fellesbetegnelse for sagaens mange og bærende motiver, der grenseoverskridende og kategorisk uklare motiver inngår og som spenner over både romlige og tidsmessige sider ved sagahandlingen. Sagaens spektakulære ammemotiv («mannen som mor»), der den maskuline hovedpersonen Torgils får melk i brystet og ammer sitt spedbarn, er et høydepunkt i beskrivelsen.
Avhandlingen viser at de tre komposisjonsprinsippene til sammen konstituerer sagatekstens clue: den konstante brytningen mellom hedendom og kristendom, både på hovedpersonens individuelle og Floafolkets kollektive nivå.
Hilde Alice Bliksrud gjennomførte en vellykket disputas den 7.februar 2025.
Prøveforelesning
Oppgitt emne til prøveforelesning: "Friprosa- og bokprosateoriene: Er de relevante, og på hvilken måte?"
Bedømmelseskomité
- Lektor, dr. Annette Lassen, Københavns Universitet (Førsteopponent)
- Professor, dr. Lars Boje Mortensen, Syddansk Universitet (Andreopponent )
- Føresteamanuensis Stefka Georgieva Eriksen, Universitetet i Oslo (komiteadministrator)
Disputasleder
- Førsteamanuensis Elise Kleivane
Veiledere
- Professor Jon Gunnar Jørgensen, Universitetet i Oslo
- Professor Line Cecilie Engh, Universitetet i Oslo