Om satsingen
Termer som «klimafrykt», «økosorg» og «flyskam» avslører hvordan dagens miljøendringer påvirker våre tanker og følelser. Selv om disse termene har oppstått i våre dager, viser gammel og ny verdenslitteratur at folks tilværelse og følelser alltid har blitt påvirket av endringer i miljøet rundt dem.
Vi argumenterer for at litteraturen, med sin langsomme, lange og komplekse form, er et medium som bevarer og reflekterer disse dypere emosjonelle strukturene i mennesket og de kognitive mekanismene som påvirker vårt forhold til miljøet.
I møte med dagens klimakrise har vitenskapelige, teknologiske og sosiopolitiske løsninger så langt kommet til kort. Vi innser at vi trenger en annen type innsikt, som i denne satsingen vil bli hentet fra litteratur fra middelalderen til i dag. Denne innsikten avslører hvordan mennesker har gitt mening til, håndtert og overlevd endringer i miljøet tidligere.
Mål
Hovedmålet med satsingen er å diskutere hvordan litteratur fra fortiden og i dag, både i Norden og globalt, fremstiller menneskers affektive respons på miljøendring.
Vi har to forskningsspørsmål:
- Hvordan fremstiller og beskriver litteraturen følelsesmessige responser på miljøendring?
- Hvilken effekt har litteratur på følelsene og tankene våre og hvordan kan det bidra til bærekraft i tider med store miljøendringer?
Satsingen vil ta i bruk det så langt uutnyttede potensialet til litterære narrativer som kan vise oss nye måter å tenke om og relatere til miljøet på.
Finansiering
Det humanistiske fakultet, strategiske satsninger 2024–2028.
Samarbeid
- EcoLit: Økokritisk litteratur- og kulturvitenskap
- Oslo Miljøhumaniora (OCEH)
- LCE – Senter for litteratur, kognisjon og emosjon
Delprosjekter
- Doktorgradsprosjekt, januar 2025 til desember 2027
- Postdoc-prosjekt, januar 2025 til desember 2027
- Mastergradsprosjekter, 2024 og 2025
