Arnt Maasø

• Arnt Maasø & Anja Nylund Hagen (2019): Metrics and decision-making in music streaming, Popular Communication, DOI: 10.1080/15405702.2019.1701675
• Maasø, Arnt (2016). Music Streaming, Festivals, and the Eventization of Music . Popular music and society.  doi: 10.1080/03007766.2016.1231001
• Maasø, A., & Toldnes, R. (2014). "Mitt lille land". i J. S. Knudsen, M. S. Skånland, & G. Trondalen, Musikk etter 22. juli (Vol. 7, pp. 25–47). Oslo: Skriftserie fra Senter for musikk og helse.
• 安特·马斯 （2013）“间接语声的空间关系”，放低话筒杆：电影声音批评，杰依·贝克，托尼·格莱亚达 著，黄英侠译，中国电影出版社，35-49 (Maasø, Arnt (2013) "The Proxemics of the Mediated Voice", in Lowering the Boom: Critical Studies in Film Sound, edited by Jay Beck and Anthony Grajeda, translated by Yingxia Huang, China Film Press, pp 35-49.)

• Danielsen, Anne og Arnt Maasø (2011) "Mediating Music: materiality and silence in Madonna’s ‘Don’tTell Me’" in Popular Music and Easy Listening (edited by Stan Hawkins). Farnham, Surrey: Ashgate.

• Fagerjord, Anders, Arnt Maasø, Tanja Storsul and Trine Syvertsen (2010): "High Risk, Strong Belief: Images of the Future in the Media Industry", in Nordicom Review 31(2), pp. 3-16. 

• Asbjørnsen, Dag og Arnt Maasø (2009) Bachelorboka: Universitetsforlaget. (Følg Bachelorboka med oppdateringer og nyheter på Facebook og Twitter )

• Danielsen, Anne og Arnt Maasø (2009) "Mediating Music: materiality and silence in Madonna’s ‘Don’tTell Me’" i PopularMusic. Volume28/2, s. 127–142. Last ned pdf

• Maasø, Arnt (2008) "Om Babel og dens babelske stillhet.", i Filmanalytiske Tradisjoner, edited by Eva Bakøy and Jo Sondre Moseng. Oslo: Universitetsforlaget. Last ned pdf

• Maasø, Arnt (2008) "The Proxemics of the Mediated Voice: An Analytical Framework for Understanding Sound Space in Mediated Talk.", in Lowering the Boom: Critical Studies in Film Sound, edited by Jay Beck and Anthony Grajeda, pp 36-50. Urbana and Chicago: University of Illinois press. (Les anmeldelse i Jump Cut)

• Beyer, Yngvil , Gunn Sara Enli, Arnt Maasø, & Espen Ytreberg (2007) "Small talk makes a big difference: recent developments in interactive, SMS-based television", in Television & New Media vol. 8 no. 3, pp. 213-234. Last ned pdf

• Maasø, Arnt; Sundet, Vilde Schanke; Syvertsen, Trine (2007) "Fordi de fortjener det". Publikumsdeltakelse som strategisk utviklingsområde i mediebransjen", i Norsk Medietidsskrift årg. 14 nr. 2, s. 125-153 Last ned pdf

• Maasø, Arnt (2006) "Designing sound and silence", i Nordicom Information 2/2006 s. 21-34. (Levert som plenumsforedrag ved den 17. Nordiske medieforskerkonferansen i Aalborg 13.8.05. Last ned pdf )

• Fagerjord, Anders, Faltin Karlsen, Arnt Maasø, Tanja Storsul og Trine Syvertsen (2005) "Vennlige visjoner for digital-tv: NTVs framtidsbeskrivelse som retorikk", i Norsk medietidsskrift nr. 2. årg. 12, s. 94-115. Last ned pdf

• Lindstad, Anders og Arnt Maasø (2003) Allmennkringkasting i TV 2: Programlegging i perioden 2000-2003. Oslo: Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.

• Maasø, Arnt (2002) "Se-hva-som-skjer: TV 2s bruk av lyd som oppmerksomhetsstrategi", i G. Enli, T. Syvertsen og S. Østby Sæther (red.): TV2 1992-2002: Et hjem for oss - Et hjem for deg? Kristiansand: Høgskoleforlaget.

• Maasø, Arnt (2002) "Rollen til radio og TV i formidling av populærmusikk", i J. Gripsrud (red.): Populærmusikken i kulturpolitikken. Oslo: Norsk kulturråd.

• Maasø, Arnt (2002) "Le son des télés" i Dossiers de L'Audiovisuel, no. 101, Paris.

• Maasø, Arnt (2002) "Se-hva-som-skjer! En studie av lyd som kommunikativt virkemiddel i TV".Doktoravhandling ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo. Last ned pdf [2 MB]

• Maasø, Arnt (2002) "This Goes to Eleven': 'High' and 'Low' Sound in Television", i S. Ericson og E. Ytreberg (red.) Fjernsyn mellom høy og lav kultur. Kristiansand: Høgskoleforlaget.

• Maasø, Arnt (2000) "'Synchronisieren ist unnorwegisch': (Un)synchrone Lippen vor dem Horizont der norwegischen Sprachbearbeitungspraxis", i Montage/AV. Zeitschrift für Theorie und Geschichte Audiovisueller Kommunikation, Vol. 9, nr. 1, Mai 2000, Berlin.

• Maasø, Arnt (1998) "I synk med skjermen?", i Norsk medietidsskrift 1/98.

• Maasø, Arnt (1998) "Fra stumfilm til lydfilm. Hvordan påvirket lyden filmens fortellermåter?", i Hertzberg Johnsen, Birgit og Andreas Sveen (red.): Kommunikasjon. Humanistiske perspektiver. Oslo: Sypress Forlag.

• Maasø, Arnt (1995) "Lydkonvensjoner i lydfilmen", i Norsk medietidsskrift, årg. 2 nr. 2, s. 101-118.

• Maasø, Arnt (1995) Lyden av levende bilder. IMK-rapport nr. 14, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.

• Maasø, Arnt & Hagen, Anja Nylund (2019). Metrics and decision-making in music streaming. Popular Communication - The International Journal of Media and Culture.  ISSN 1540-5702. . doi: 10.1080/15405702.2019.1701675 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Music streaming enables the tracking of listening behavior in more detail than any previous music-distribution format. While it is well known that streaming services collect troves of data, little is known about how stakeholders, including managers or label executives, make metric-based decisions and how they understand the impact of algorithms. The article uses anonymized interviews with music industry professionals, exploring how they use metrics in streaming services and examining their decision-making processes. The analysis concludes that they rely on a growing volume of data when making decisions about what to promote, and how. Nevertheless, most of the stakeholders focused on fairly simple metrics, such as salient spikes that were noticeable “at a glance.” When discussing these !ndings, we draw attention to the reinforcing feedback loops between metrics, data-based decisions and algorithms, questioning whether data!cation acts to intensify trending events and di"usion of new music.

• Maasø, Arnt (2016). Music Streaming, Festivals, and the Eventization of Music. Popular music and society.  ISSN 0300-7766.  41(2), s 154- 175 . doi: 10.1080/03007766.2016.1231001 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  A key aspect of music-streaming services is the user’s access to their vast libraries and abundant choices anytime and anywhere. This article explores how artists performing at a large music festival in Norway were streamed before, during, and after the festival over the course of four different years. The data shows that festival streams grew over 40 percent compared to control weeks and were particularly pronounced among users who lived near the venue. The article then argues that changes in listening patterns may reflect a more general shift towards the “eventization” of streaming media.

• Danielsen, Anne & Maasø, Arnt (2011). Mediating Music: Materiality and Silence in Madonna's "Don't Tell Me", In Stan Hawkins (ed.),  Pop Music and Easy Listening: The Library of Essays on Popular Music.  Ashgate.  ISBN 9780754629528.  Kapittel 9.  s 127 - 169
• Fagerjord, Anders; Maasø, Arnt; Storsul, Tanja & Syvertsen, Trine (2010). High risk, strong belief : images of the future in the media industry. Nordicom Review.  ISSN 1403-1108.  31(2), s 3- 16 Fulltekst i vitenarkiv.
• Danielsen, Anne & Maasø, Arnt (2009). Mediating Music: materiality and silence in Madonna's 'Don't Tell Me'. Popular Music.  ISSN 0261-1430.  28(2), s 127- 142 . doi: 10.1017/S0261143009001743 Vis sammendrag

  This article investigates how the concrete sound of and recording process behind a pop tune relate to the possibilities and constraints of its electronic media. After a brief presentation of some theoretical issues related to the question of mediation and materiality, we address the claim that digitization erases the material aspects of mediation through an investigation of contemporary popular music. Through a close analysis of the sound (and the silence) in Madonna’s song‘ Don’t Tell Me’, from the album Music(2000), as well as in a handful of related examples, we argue that one can indeed identify specific aural qualities associated with digital sound, and that these qualities may be used to achieve different aesthetic effects as well as to shed light on mediation and medium specificity as such.

• Maasø, Arnt (2008). Om Babel og dens babelske stillhet, I: Eva Bakøy (red.),  Filmanalytiske tradisjoner.  Universitetsforlaget.  ISBN 9788215012933.  4.  s 86 - 94
• Maasø, Arnt (2008). The Proxemics of the Mediated Voice: An Analytical Framework for Understanding Sound Space in Mediated Talk, In Jay Beck & Anthony Grajeda (ed.),  Lowering the boom: Critical Studies in Film Sound.  University of Illinois Press.  ISBN 978-0-252-03323-0.  Kapittel.  s 36 - 50
• Beyer, Yngvil; Enli, Gunn; Maasø, Arnt & Ytreberg, Espen (2007). Small talk makes a big difference: recent developments in interactive, SMS-based television. Television & New Media.  ISSN 1527-4764.  8(3), s 213- 234 Vis sammendrag

  The article discusses key features of SMS-based television. It has a particular focus on the shift from one-way broadcast communication toward two-way interactivity, and on new forms of user participation through SMS-based television's interactive design interfaces. The article presents a multimodal analysis of design in SMS-based television formats, a discourse analysis of their roles and interactions, and a typology of their degrees of interactivity. It also draws on interviews with industry decision-makers and on relevant statistics. The article develops a conceptual interest, introducing some neologisms to account for the original textual features of SMS-based television. Its designs are analyzed using a concept of "zones," while its roles and interactions are seen as linking these zones by means of "axes." In closing it is suggested that SMS-based television presents us with interactivity as a realized, albeit mundane, fact rather than as a future promise.

• Maasø, Arnt; Sundet, Vilde Schanke & Syvertsen, Trine (2007). "Fordi de fortjener det". Publikumsdeltakelse som strategisk utviklingsområde i mediebransjen. Norsk Medietidsskrift.  ISSN 0804-8452.  14(2), s 125- 153
• Maasø, Arnt (2006). Designing Sound and Silence. Nordicom Information.  ISSN 0349-5949.  28(2), s 21- 34
• Fagerjord, Anders; Karlsen, Faltin; Maasø, Arnt; Storsul, Tanja & Syvertsen, Trine (2005). Vennlige visjoner for digital-tv: NTVs framtidsbeskrivelse som retorikk. Norsk Medietidsskrift.  ISSN 0804-8452.  12(2), s 94- 115 Fulltekst i vitenarkiv.
• Allern, S.; Gjelsvik, A. & Maasø, Arnt (2002). NML 25 år. Norsk Medietidsskrift.  ISSN 0804-8452.
• Maasø, Arnt (2002). Le son des télés. Dossiers de l'audiovisuel (Bry-sur-Marne).  (101), s 36- 39
• Maasø, Arnt (2002). Rollen til radio og TV i formidling av populærmusikk, I: Jostein Gripsrud (red.),  Populærmusikken i kulturpolitikken.  Norsk kulturråd, Oslo.  ISBN 82-7081-107-6.  s 356 - 393-
• Maasø, Arnt (2002). ¿Se-hva-som-skjer¿: TV 2s bruk av lyd som oppmerksomhetsstrategi, I: Gunn Enli; Stig Sæther & Trine Syvertsen (red.),  TV2 1992-2002: "Et hjem for oss, Et hjem for deg?".  Høgskoleforlaget, Kristiansand.  ISBN 82-7147-220-8.  s 123 - 135
• Maasø, Arnt (2002). 'This goes to eleven' - 'high' and 'low' sound in television, In  Fjernsyn mellom høy og lav kultur.  Cappelen Damm Høyskoleforlaget.  ISBN 82-7634-386-4.  s 175 - 204
• Maasø, Arnt (2000). 'Synchronisieren ist unnorwegisch': (Un)synchrone Lippen vor dem Hintergrund der norwegischen Sprachbearbeitungspraxis. Montage AV. Zeitschrift für Theorie und Geschichte audiovisueller Kommunikation.  ISSN 0942-4954.  9(1), s 147- 172

Se alle arbeider i Cristin

• Spilker, Hendrik Storstein & Maasø, Arnt (2020). An algorithm and interface perspective on why access to unlimited amounts of music does not seem to foster musical diversity.
• Maasø, Arnt (2019). How the revenue share model of music streaming services made Spotify’s ‘clickfarms’ scandals, ‘playlist payola’ and Tidal’s streaming scams possible, and how it can be fixed. Vis sammendrag

  PANEL: "How is music streaming shaping popular music culture?" Over the last decade music streaming has become the dominant way of listening to music in many parts of the world, and is currently the single largest revenue source in the music business. This panel addresses how the turn to music streaming in important ways influences the way musicians are producing music, making a living, how audiences listen and discover music, and how the streaming economy and business models influence the way artists and rights holders are paid. While music streaming in many ways is a success story – bringing a generation back to paying for music many previously ‘downloaded for free’ – it seems clear that streaming brings new challenges and an unprecedented concentration of power and money, that need to be addressed and amended, in order to have a sustainable and a diverse music culture in the future. The empirical data behind the presentations in the panel builds on several recent and current projects ranging from in depth user studies (experience sampling method), focus groups, in interviews with industry actors, and 'big data’ analysis of streaming usage patterns. ### PAPER: "How the revenue share model of music streaming services made Spotify’s ‘clickfarms’ scandals, ‘playlist payola’ and Tidal’s streaming scams possible, and how it can be fixed (Maasø)" ## One of the major shortcomings and areas of conflict in the streaming era has been artist payment and revenue share. Recently, several scandals have increased the criticism of the current streaming model: the ongoing TIDAL scandal where someone inside TIDAL is believed to have added 320 million streams to Kanye West and Beyoncé, and the Spotify ‘click farm’ uncovered in Bulgaria, where 1200 fake accounts had generated $2-3 million in revenue and several accounts of ‘playlist payola’. In all cases, the pro rata model for revenue distribution has been exploited to benefit some artists over the rest. The paper explains the revenue share model and shows how it makes foul play possible. An alternative user-centric model (Maasø, 2014) – where each user’s subscription fee would be divided according to the artist each user listened to each month – is presented. This model would arguably have made the scams difficult or impossible to perform. The paper argues for the need of transparency and accountability in the streaming business, and the need to build and manage trust for the model to be sustainable.

• Maasø, Arnt (2019). Streaming platforms and research in the Nordics.
• Maasø, Arnt (2019). The gaming and building of trust in music metrics. Vis sammendrag

  The datafication of music listening Over the last decade music streaming has become the dominant way of listening to music in many parts of the world, and is currently the single largest revenue source in the music business (IFPI, 2018). With the move form physical LPs and CDs to online listening, the possibility for tracking usage has become possible on a completely new scale, and with a multitude of purposes, from calculating revenue and equity, to decisions on what to release, where to tour, how to maintain a relationship between artists and fans. The shift from ownership- to access-based models of music distribution (Wikström, 2013), has hence led to datafication of music usage. Datafication as a term was first coined by Viktor Mayer-Schönberger and Kenneth Cukier in 2013 and describes a broad range of phenomena where our everyday life is quantified, analyzed, and becomes possible to track and used in predictive analysis. Van Dijk (2014) discusses datafication in relation to surveillance and “life mining” or “dataveillance” by social media platforms. Prey (2016) shows how datafication has become an important part of the business of streaming providers such as Spotify and Pandora, and how a multitude of data points are gathered, including adjusting the volume button, or skipping, and analyzed by the services, in order to make decisions and algorithmically based recommendations. This paper asks how different stakeholders in music business use metrics for different strategic purposes, and the role trust in metrics plays in decision making and everyday use. It is well known that access to the different data points from music streaming usage, and the resources to analyze these, varies greatly between different stakeholders. Only the streaming services themselves have access to all the data harvested by the service. Most have also devoted much resources and competence into analyzing and utilizing this data. While the three most powerful labels (with a market share of around 75% of the recorded music industry) also have tremendous resources, they only gain insight into the metrics pertaining the artists they represent and/or own the rights to (apart from the monthly grand total of streams, and various generalized insight). Furthermore, they receive only limited data about the users, not – for instance – personal data of each user, or the comprehensive listening history of each individual user, listening device etc. Smaller labels, managers, intermediaries and artists, have had much more limited access to the different music metrics. However, the last few years Spotify (in particular) has made more data available for artists, brands and other intermediaries, with increased flexibility to harness this. Datafication hence seems to have taken an increasing role, presumably in order to strengthen ties to the music business and capitalize on their

• Maasø, Arnt (2018). How streaming scandals are made possible by the revenue model, and how business model innovations could bring back trust and transparency.
• Danielsen, Anne; Maasø, Arnt; Hagen, Anja Nylund & Kjus, Yngvar (2016). Clouds & Concerts summarised.
• Maasø, Arnt (2016). Eventisation and concentration of online music.
• Maasø, Arnt (2016). Musikkbruk i dag og da besteforeldrene dine var unge. Hva betyr det for fremtidens musikkultur?. Vis sammendrag

  Strømmetjenester som Spotify og WiMP registrerer hva brukerne hører: hva, når, hvor lenge, på hvilken dings og mye mer. I gamle dager var det ikke mulig å registrerte musikkbruk på denne måten, og vi vet mye mindre om musikkbruk i hverdagslivet. Forskningsprosjektet Sky & Scene har forsket på strømmebruk siden 2010, og har også i samarbeid med Folkemuseet spurt gamle mennesker i dag om hvordan de lyttet da de var unge. For første gang presenterer Arnt Maasø fra forskningsprosjektet en sammenligning av bruken før og nå, og diskuterer hva tilgang, bruk og musikkmedier betyr for morgendagens tilbud og musikkultur.

• Maasø, Arnt (2016). Nye lyttemønstre i strømmingens tid.
• Maasø, Arnt (2016). Sky & Scene – et tilbakeblikk. ballade.no.
• Maasø, Arnt & Ytreberg, Espen (2016). Eventer som forretning. Dagens næringsliv.  ISSN 0803-9372. Vis sammendrag

  Eventer fremstår nå som en stadig mer attraktiv forretningsmodell, både i musikkbransjen og andre medieindustrier.

• Ytreberg, Espen & Maasø, Arnt (2016). Eventisering.
• Maasø, Arnt (2015). Forskning med / mot / og / eller på strømmen.
• Maasø, Arnt (2015). Lyttevaner og -mønstre i musikkstrømmetjenester.
• Maasø, Arnt (2015). Muligheter og utfordringer 
for musikkstrømming.
• Maasø, Arnt (2015). Musikk mot strømmen.
• Maasø, Arnt (2015). Streaming – a challenge for the future of music?.
• Maasø, Arnt (2014). A better way to cut a cake and eat it too: On revenue share in music streaming and the value of platform economics. Medium.
• Maasø, Arnt (2014). A user-centric settlement for streaming?. Vis sammendrag

  The Norwegian digital music market is the world’s most advanced, with a 78 % digital market share of recorded music. Most artists and labels regard streaming as positive and that substantial revenues are being generated, yet some still raise concerns about the current settlement model’s ability to sustain local music, smaller niches and more ‘complex’ music. Clouds & Concerts, a research project at the University of Oslo, presents the results of a study comparing two different settlement models based on anonymized user data from music streaming service WiMP. The panel will then discuss what a new settlement model could mean for the fan-artists relation, development of new talent, and long-term legitimacy of streaming services.

• Maasø, Arnt (2014). Brukersentrert avregning av strømmeinntekster? Betydningen for artister og norskandel.
• Maasø, Arnt (2014). Brukersentrert avregning av strømmeinntekter?.
• Maasø, Arnt (2014). Businessmodels and revenue streams.
• Maasø, Arnt (2014). Digital Music Innovation.
• Maasø, Arnt (2014). Digital deltakelse og live-opplevelser. Vis sammendrag

  Hva er verdien av levende musikk? Hvordan bruker publikum digitale medier i forbindelse med konserter og festivaler? Hvordan har konsertpublikumet endret atferd det siste tiåret? Og hva kan områder som teater, museum, kunst lære av forskningen på musikkfeltet? Dette innlegget tar utgangspunkt i det pågående forskningsprosjektet Sky & Scene, som undersøker publikums live-opplevelser og bruken av nye digitale musikktjenester

• Maasø, Arnt (2014). Dividing the stream. Record of the Day.
• Maasø, Arnt (2014). FAST FORWARD – NORWEGIAN EXPERIENCES WITH THE DIGITALIZATION OF THE MUSIC MARKET. Vis sammendrag

  Innlegg og deltaker i paneldebatt. Andre paneldeltakere: Cecilie Asker (moderator), Sveinung Rindal (Global editorial manager, WiMP Music), Trond Tornes (marketing manager Phonofile).

• Maasø, Arnt (2014). Le streaming musical: Un modèle pérenne d'accès a la musique.
• Maasø, Arnt (2014). Mobile streaming: emerging trends.
• Maasø, Arnt (2014). Music Streaming in Norway: Four trends, Four years later.
• Maasø, Arnt (2014). Paneldebatt om strømmemodellen.
• Maasø, Arnt (2014). Surviving Streaming: How insight into listening patterns and the streaming model provide maps for the future.
• Maasø, Arnt & Toldnes, Ragnhild (2014). Mitt lille land: Sørgemusikk og sosiale strømmer, I: Jan Sverre Knudsen; Marie Strand Skånland & Gro Trondalen (red.),  Musikk etter 22. juli.  Norges musikkhøgskole.  Kapittel 2.  s 25 - 48
• Maasø, Arnt (2013). Den nye musikkhverdagen: Strømming og sosiale medier.
• Maasø, Arnt (2013). Music consumption in the age of streaming: Who listens to what, when and how?.
• Maasø, Arnt (2013). Music streaming and innovation through research.
• Maasø, Arnt (2013). "Music streaming and user patterns: Scandinavians as crash test dummies for the future of music?".
• Maasø, Arnt (2013). Navigating the Seven Seas of Songs: Search, Playlists and Editorial content in WiMP streaming service.
• Maasø, Arnt; Løvholm, Ola & Jian, Xin (2013). Playlist listening.
• Maasø, Arnt (2012). Clouds and Concerts: WiMP and consumer behaviour.
• Maasø, Arnt (2012). Event based listening: music streaming services and listening patterns.
• Maasø, Arnt (2012). Expanding and enhancing the ‘live’ music experience: Analyzing streaming and social media behavior before, during and after a festival.
• Maasø, Arnt (2012). Music streaming and sense of ownership.
• Maasø, Arnt (2012). Samspill mellom sky og scene.
• Maasø, Arnt (2012). Sky & Scene : Brukerundersøkelse av musikkstrømming.
• Danielsen, Anne; Maasø, Arnt & Due, Beathe (2011). Samspillet mellom live-musikk og digitale musikktjenester: Streaming-mønstre under Øya-festivalen 2010.
• Maasø, Arnt & Helseth, Tore (2008). Musikk og lyd i film, I: Eva Bakøy (red.),  Filmanalytiske tradisjoner.  Universitetsforlaget.  ISBN 9788215012933.  Forord til kapittel 4.  s 79 - 85
• Storsul, Tanja; Arnseth, Hans Christian; Bucher, Taina; Enli, Gunn; Hontvedt, Magnus; Kløvstad, Vibeke & Maasø, Arnt (2008). New web phenomena. Government administration and the culture of sharing. Fulltekst i vitenarkiv.
• Storsul, Tanja; Arnseth, Hans Christian; Bucher, Taina; Enli, Gunn; Hontvedt, Magnus; Kløvstad, Vibeke & Maasø, Arnt (2008). Nye nettfenomener. Staten og delekulturen. Fulltekst i vitenarkiv.
• Fagerjord, Anders; Maasø, Arnt; Storsul, Tanja & Syvertsen, Trine (2008). High Risk, Strong Belief: Images of the Future in the Media Industry.
• Ihlebæk, Karoline Andrea & Maasø, Arnt (2007). Om kulturdekningen i Colosseum, Colosseum Spesial, SAAB, Sarahs fornemmelse av kultur, Absolutt Underholdning, Kulturbeitet og Store Studio.
• Ytreberg, Espen & Maasø, Arnt (2007). Trends and strategies in user-generated content and audience participation.
• Fagerjord, Anders; Maasø, Arnt; Storsul, Tanja & Syvertsen, Trine (2006). Personalised and Participatory Media: Studying Fortune-telling in the Media Industry.
• Maasø, Arnt (2006). Addressing microphones and cameras: The role of technology in simultaneously interpersonal and mediated address.
• Maasø, Arnt (2006). Addressing multiple publics: bridging the chasm between the interpersonal and mediated.
• Maasø, Arnt (2006). Cross-media formats: extra material and text-user relations in DVDs.
• Maasø, Arnt (2006). Silence as marker of medium specificity.
• Maasø, Arnt & Syvertsen, Trine (2006). Ti grunner til å satse på publikumsdeltakelse – blikk på mediebransjen.
• Maasø, Arnt; Syvertsen, Trine & Sundet, Vilde Schanke (2006). 'Noe for alle. Alltid' - Ti grunner til at mediebransjen satser på publikumdeltakelse.
• Danielsen, Anne & Maasø, Arnt (2005). The materiality of mediating music.
• Maasø, Arnt (2005). Aural affordances.
• Maasø, Arnt (2005). Mediating sound and silence (Keynote ved Den 17. Nordiske Medieforskerkonferansen i Aalborg).
• Danielsen, Anne & Maasø, Arnt (2005). Rhythm and materiality in Madonna's Don't tell me.
• Maasø, Arnt (2004). Kreativ lydbruk.
• Maasø, Arnt (2004). Musikk og TV-drama.
• Maasø, Arnt (2004). The Proxemics of the Mediated Voice: An Analytical Framework for Understanding Sound Space in Mediated Talk.
• Maasø, Arnt & Ytreberg, Espen (2004). Participant framework in SMS-based TV.
• Maasø, Arnt (2004). Designing 'live' sound in televised sports.
• Maasø, Arnt (2003). Allmennkringkasting i TV 2: Programlegging i perioden 2000-2003 (Rapport til Allmennkringkastingsrådet. Medforfatter: Anders Lindstad).
• Maasø, Arnt (2003). Eavesdropping on �Live� Performance: Sonic Surveillance in Big Brother.
• Maasø, Arnt (2003). Eavesdropping on �Live� Performance: Sonic Surveillance in Big Brother.
• Maasø, Arnt (2003). Negotiating a �new Norwegianness� through �ironic racism� in the television satire "O.J.- A helping hand".
• Maasø, Arnt (2002). "Se-hva-som-skjer!": En studie av lyd som kommunikativt virkemiddel i TV. Vis sammendrag

  'Se-hva-som-skjer!' er en studie av lydens rolle i TV. Avhandlingen undersøker hvordan lyd brukes som kommunikativt virkemiddel, og hvordan bruken av lyd i norsk fjernsyn har endret seg siden begynnelsen av 1980-tallet. Studien fokuserer spesielt på endringer i forhold til fire aspekter: rollen til lyd og stillhet i programflatenes forløp, volum som virkemiddel i reklame og 'vanlige' programmer, stemmebruk som tegn på kommunikativ nærhet og avstand, og iscenesettelse av reallyder i 'live' sport og underholdnings-show. Avhandlingen har analysert et bredt utvalg programmer i 1983 (NRK) og 1997 (NRK1 og TV2). Intervjuer med en rekke program-skapere i fjernsyn er også analysert. Avhandlingen viser at lyden i løpet av relativt få år endret funksjon i henvendelsen overfor publikum, med en økt vektlegging av en kontaktsøkende kommunikasjon. Lydens endrede rolle tydeliggjør dermed også generelle endringer i TV som kommunikasjonsform. Introduksjonen av konkurranse i norsk fjernsyn er en nøkkel til forståelse av disse endringene.

• Maasø, Arnt (2001). From 'Registration' to '(Re)Construction' of Sonic Space in Televised Sports. Vis sammendrag

  Beskrivelse av endringer i lydestetikk i 'live' sport, fra 1960- og 1970-tallets registrerende lydbilde, til 1980-tallets multimikrofonteknikk, og 1990-tallets sampling. Drøftes i lys av endringer av ideologi blant lydteknikere og producere, med økt vektlegging av opplevelsesaspektet, det spektakulære og underholdningselementer i sport.

• Maasø, Arnt (2001, 15. januar). Intervju om bruk av musikk i reklame. [Radio].  Kulturbeitet, NRK Radioens P2.
• Maasø, Arnt (2001, 09. mars). Intervju på WOK (NRK P2), del 1. [Radio].  NRK Radio P2. Vis sammendrag

  Intervju om dr. gradsprosjekt om lyd i fjernsyn

• Maasø, Arnt (2001, 12. mars). Intervju på WOK (NRK P2), del 2. [Radio].  NRK Radio P2. Vis sammendrag

  Intervju om dr. gradsprosjekt om lyd i fjernsyn

• Maasø, Arnt (2001, 28. september). Lydkrig på TV'en. [Radio].  Intervju i Aftenposten (Morgen).
• Maasø, Arnt (2001). TV er best uten reklame. Dagens næringsliv.  ISSN 0803-9372.
• Maasø, Arnt (2000). Fra enkeltprogrammer til seerflyt. Vis sammendrag

  Om betydningen av "mellomstoff" -- alt som befinner seg mellom programmene i TV (pauser, reklame, promo, kanallogoer m.m). Foredraget trakk linjene fra 60-tallet og frem til i dag, og så på endrginger i mellomstoffet, og betydningen dette har for bl.a. flyt i sendeflaten.

• Maasø, Arnt (2000). Sound in "between programming" in Norwegian Television.
• Maasø, Arnt (2000). 'This Goes to Eleven': 'High' and 'Low' Sound in Television.
• Maasø, Arnt (2000). 'This goes to eleven': 'high' and 'low' sound in television.
• Maasø, Arnt (2000). "This goes to eleven": 'high' and 'low' sound in television.

Se alle arbeider i Cristin