HEI-prosjektet er en av fakultetets fem tverrfaglige satsinger for perioden 2019 – 2023.
Det ledes av Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) og Institutt for kulturstudier og Orientalske språk (IKOS), i samarbeid med Kulturhistorisk museum og Det norske instituttet i Roma.
Roma er et viktig knutepunkt
Nærmere 40 forskere er tilknyttet HEI, og prosjektet har et sterkt internasjonalt engasjement.
Det norske instituttet i Roma (DNIR) er et viktig knutepunkt for HEI og andre kulturarvforskere, og et naturlig arbeidssted for Hardy.
Les mer om hva DNIR har å tilby forskere
Som kriminolog, historiker og arkeolog har Hardy bred internasjonal erfaring med kulturarvkriminalitet. Hardy har tidligere arbeidet i blant annet Tyrkia, Kypros, Hellas, Jordan og Kosovo. Han har spesialisert seg på ulovlig handel med antikviteter, ødeleggelse av kulturminner, plyndring, tyveri og forfalskning av kulturgjenstander, og politikken og etikken som følger arbeidet med kulturarv i konfliktområder.
Smugling i internasjonal skala gir inntekter for terrorister
Smugling av konflikt-antikviteter og annen kulturkriminalitet finansierer politisk vold over store deler av verden. Hardy har arbeidet med å dokumentere hvordan smugling foregår i blant annet Tyrkia, Syria og Irak, og faktasjekket påstander om skade, plyndring og tyverier fra Ukraina til Libya og Jemen.
I Roma undersøker han forholdet mellom smugling av kulturgjenstander og politisk vold i middelhavsområdet og Midtøsten, med sikte på skadereduksjon. Forskningsresultatene vil være med på å danne bakgrunn for tiltakene som settes inn for å redusere tap av kulturarvsgjenstander, og tilsvarende redusere inntektene til voldelige organisasjoner.
– Vi vet for lite om ulovlig handel med kulturgjenstander generelt, og enda mindre om slik handel i konfliktområder, sier Hardy.
Kulturarvforskerne avdekker plyndring og hvitvasking
Denne delen av HEI-prosjektet skal dokumentere hvilke parter som er involvert i kulturarvkriminalitet, om de er vanlige kriminelle, eller politisk motiverte bander som terrorister, paramilitære grupper, eller til og med stater.
De skal avdekke hvordan plyndring, smugling, heleri og hvitvasking foregår og hvordan aktørene kommer unna med det – enten det er i form av korrupsjon, online handel med kryptert kommunikasjon, eller ren mangel på håndheving og etterforsking (som er et problem for kontroll med kulturarvkriminalitet selv i fredstid).
– Jeg er særlig bekymret for sammenhengen mellom kulturarvkriminalitet og større politiske problemer, sier Hardy. Det kan dreie seg om manglende beskyttelse og støtte til sivilbefolkning og asylsøkere som er fanget i konfliktområder og som dermed tvinges til plyndring og smugling. Det kan også være utnytting av kulturarvgjenstander i såkalt hybridkrig slik vi ser i propaganda fra Jemen, Syria og Ukraina.
Vil redusere plyndring og finansiering av politisk vold
I videreføring av dette arbeidet ønsker Hardy å etablere samarbeid med kollegaer på tvers av konfliktrammede områder og markedsområder. Målet er å spore sammenhenger mellom konfliktsonene og kulturarv- og kunstmarkedene, og å levere kunnskap som kan føre til praktiske tiltak mot plyndring av kulturarvgjenstander fra sårbare samfunn, og mot pengeflyten inn i voldelige organisasjoner.
Hardy har doktorgrad i jus fra universitet i Sussex (2010), to mastergrader i henholdsvis samfunnsforskning (Sussex) og kulturavstudier (University College London), og bachelorgrad i arkeologi og forhistorie fra universitetet i Sheffield. Han har også studert moderne gresk språk og kultur ved Universitetet i Ioannina i Hellas.
Samtidig med postdoktorstillingen fungerer Hardy som ekspert for Association for Research into Crimes against Art (ARCA), og som Adjunct Professor ved Det amerikanske universitetet i Roma.