English version of this page

Vanlige spørsmål før og under eksamen

Denne siden har tips, råd og svar på ting studenter ofte lurer på før og under eksamen på IMKs emner.

Foto av en gutt med et frustrert ansiktsuttrykk som er omringet av bøker med en bok på hodet.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Husk at det kan være andre regler og krav til eksamener du tar på andre institutter. Derfor må du alltid sjekke hva som står på emnesiden til det emnet du har eksamen i.

Hvor finner jeg kandidatnummeret mitt?

Kandidatnummeret ditt publiseres i Studentweb, vanligvis innen en uke før eksamenen begynner. Du vil finne kandidatnummeret på forsiden under Kommende hendelser, i feltet for informasjon om eksamen.

Hva må jeg gjøre hvis jeg blir syk under eksamen på IMK?

Hvis du blir syk under eksamen eller har annet gyldig fravær, må du kunne dokumentere dette, for eksempel med en attest eller legeerklæring. Du må lese nettsidene til UiO om sykdom på eksamen, der du også finner søknadsskjema for å søke om utsatt skoleeksamen, å søke om å få mer tid på en hjemmeeksamen eller semesteroppgave og registrering av gyldig fravær.

Hva er en "normalside"?

Med en normalside mener vi én side med tekst med

  • normal linjeavstand (1,5) og normale marger (2,5cm)
  • normal font og størrelse (12 pt Times New Roman eller tilsvarende)
  • vanlig bruk av innrykk og avsnitt

En normalside skal med andre ord være fullskreven uten overdreven bruk av linjeskift, eller med unormalt stor eller liten skrift. Vi sier at en normalside er på ca. 2300 tegn uten mellomrom, fordi det er omtrent så mange tegn du trenger for å fylle en side med tekst.
Dersom du tar med bilder, tabeller eller illustrasjoner, skal disse ikke regnes som en del av sideantallet.
En besvarelse på ti sider med syv sider med tekst og tre sider med bilder vil med andre ord regnes som en syv siders besvarelse. Forsiden, litteraturlisten og eventuelle vedlegg til oppgaven teller heller ikke med i sidetallet, med mindre noe annet blir opplyst i eksamensoppgaven.

Hvor lang skal besvarelsen være? Må jeg skrive ti sider - eller 2300 tegn ganger ti?

Kravet om lengde på eksamensbesvarelsen din kan variere fra emne til emne. Kravet om lengde står på emnesiden til emnet, under Eksamen.

Eksamensbesvarelser ved IMK har som regel en ramme på ti sider. Det vil si at vi forventer at studentene bruker ca. 10 sider på å svare på eksamensoppgaven på en fullgod måte. Sensor forventer som regel at at du skriver opp mot det antallet sider som står på emnesiden, men du trenger ikke skrive nøyaktig så mange sider som det står. Det viktigste er at du skriver en god besvarelse som svarer på hele eksamensoppgaven.
En god tommelfingerregel for emner på IMK er 10 sider +/- 10%.

Hvis du skriver over eller under rammen på ti sider, bør du tenke nøye igjennom dette - innholdet må forsvare lengden. Hvis du ikke har besvart alt oppgaven spør om, eller om du har brukt plass på noe som ikke er så relevant for oppgaven, kan det være at sensor trekker for det. 

Les teksten din med kritiske øyne og spør deg selv:

  • hvis teksten er kort, er det noe eksamensoppgaven ber om som du har glemt å nevne eller svare på?
  • hvis teksten din er lang, har du skrevet deg litt bort,  eller tatt med noe som er unødvendig eller overflødig? Er alt du skrev relevant for oppgaven?

Hvordan skal forsiden på eksamensbesvarelsen min se ut?

IMK har ingen egen mal for forsiden på hjemmeeksamen og semesteoppgave, men på første side av besvarelsen er det noen ting du må huske å ta med. På hjemmeeksamensbesvarelsen skal du bruke eksamensspørsmålet som tittel. Hvis du kan velge mellom flere oppgaver, skriver du bare den du velger. Hvis oppgaveteksten er for lang til at den får plass på siden, så kan du sløyfe den. På semesteroppgaven lager du din egen tittel for besvarelsen din.

På forsiden må du også ta med:

  • Kandidatnummer
  • Emnekode og -navn
  • Semester (høst eller vår) og år

Vi anbefaler at du også tar med emnekode, semester og kandidatnummer i toppteksten i selve besvarelsen din. Toppteksten kalles også header på engelsk.

Hvordan skal jeg referere til kildene jeg har brukt i eksamensbesvarelsen min?

Innleveringer på IMK regnes som regel som akademiske tekster, og skal følge gjeldende normer for kilder og sitater. Dette gjelder både for eksamensinnleveringer, som semesteroppgaver og hjemmeeksamener, og for skriftlige obligatoriske innleveringer som essay eller oppgaver der du bruker kilder fra pensum.

For å bruke sitater og  referanser til kilder på riktig måte, er det viktig å velge en referansestil og følge denne konsekvent gjennom hele det skriftlige arbeidet ditt. Referansestilen du velger vil bestemme hvordan du skal føre opp kildehenvisningene dine, som for eksempel om du skal sette kildehenvisningen i en parentes i teksten eller i en fotnote.

De vanligste referansestilene på IMK er

  • APA
  • Harvard
  • Chicago A (forfatter-år)
  • Chicago B (fotnotestil)

Du kan lære om hvordan du bruker de forskjellige referansestilene på Søk og Skriv.

De fleste av emnene på IMK tillater bruk av alle vanlige referansestiler, men noen oppgaver og emner vil be deg om å bare bruke en bestemt stil. Du må derfor alltid lese oppgaveteksten nøye. Hvis det ikke står at du skal bruke en oppgitt referansestil, kan du velge den du er mest komfortabel med selv.

Til slutt i oppgaven skal du alltid inkludere litteraturlisten din. Litteraturlisten er en alfabetisk oversikt over alle kildene du har brukt i eksamensbesvarelsen, og skal følge formatet til den referansestilen du har brukt i oppgaven.

Du må alltid være nøye med å oppgi referanse for alle kilder du bruker i teksten din. Hvis ikke, kan du mistenkes for fusk.

Hva er fusk?

Fusk innebærer et brudd med det som kalles akademisk troverdighet. Akademisk troverdighet vil si å være ærlig på hvilke tanker og refleksjoner som er ens egne og hva en har lånt fra andre sine arbeid. I en akademisk tekst skal leseren også kunne gå til kilden din og sjekke at det du sier stemmer. Derfor er det nøye at du oppgir riktig kilde så nøyaktig som mulig.

Har du for eksempel lært noe fra en pensumtekst som du drøfter på eksamen, må du kunne vise til hvilken tekst det gjelder og kanskje også hvor i teksten du lærte det. Om ikke gjør det, er det det samme som å hevde at du kom frem til dette helt på egen hånd. Det samme gjelder dersom du bruker fagbegrep, teorier eller ord med en helt spesiell faglig betydning som du har fra en pensumtekst.
Sensoren som leser eksamensbesvarelsen din kjenner fagområdet godt, og vil med en gang vite at dette ikke var noe du selv fant ut av uten å ha lest det i pensum.

For å unngå å bli mistenkt for fusk, må du være nøye med å vise til kildene du bruker i teksten din:

  • Dersom du bruker de samme ordene (3-5 eller flere ord på rad) som forfatteren av kilden din, er det direkte sitat og skal stå i anførselstegn ( "..." ). Det er viktig at refererer til dette på riktig måte, ellers kan det regnes som fusk i form av avskrift.
  • Dersom du gjengir funnet, meningen eller poenget til forfatteren av kilden din med dine egne ord, kalles det parafrase. En parafrase skal alltid være dine egne ord, det holder for eksempel ikke å skrive nesten samme setning som i kilden, men at du bytter ut noen ord innimellom, eller gjør om på rekkefølgen i setningen.
  • Alle kilder som du nevner i teksten din må i tillegg stå i referanselisten til slutt.

Før eksamen må du passe på at du har lest og forstått UiOs informasjon om fusk og bruk av kilder og sitater.  Brudd med akademisk troverdighet kan føre til annullering av eksamen og/eller utestengelse på inntil to semestre.

Er du usikker på hvordan du skal referere til kilder? Lær ,mer på nettsidene til Søk og Skriv eller besøk Universitetsbibliotekets akademiske skrivesenter. Skrivesenteret tilbyr veiledning og kurs om den akademiske skriveprosessen.

Sjekkliste før innlevering

  • Har du tatt med kandidatnummer, riktig emnekode, riktig emnenavn og semester på forsiden?
  • Har du husket å ta med alle refereransene dine, og tatt med sidetall der det er nødvendig å vise til et bestemt sted i teksten?
  • Mange bruker små "huskelapper" til seg selv inni teksten mens de skriver - for eksempel (SETT INN REFERANSE), ...flytt denne teksten opp... - har du tatt bort slikt fra teksten din?
  • Har du brukt stavekontroll/spell check på hele teksten din?
  • Er filen du leverer den siste og riktige versjonen av oppgaven din, med litteraturliste til sist i filen?
  • Lar filen seg åpne, for eksempel hvis du har konvertert til PDF?

Et godt råd er å lese hele eksamensoppgaven høyt for seg selv før du leverer, og gjerne også mens du skriver underveis. Da vil du fort oppdage om teksten din flyter godt, og se alle småfeil som "huskelapper" i teksten, eller setninger som mangler ord eller slutter midt i luften.

Publisert 10. mars 2016 14:00 - Sist endret 15. des. 2023 13:49