Aktuelle forskningssaker - Side 3

Forskning på språkbruken til unge mennesker fra byer i Europa, Afrika, Canada og USA viser hvordan de unge i dag uttrykker sin identitet gjennom språk.

Ó Bearra skal styrke instituttets miljø for irsk språk og har undervisningserfaring fra Tyskland, Canada og Irland. Hans forskningsinteresser er innenfor alle tidsperioder av det irske språket.

Elevar som går ut av fjerde klasse kan skrive som sjetteklassingar viss dei får den rette opplæringa, ifølgje storsatsinga Normprosjektet. Nøkkelfaktorar er klare forventningar til tekstkvalitet og individuelt tilpassa undervising.

Forsking på meir enn 16 000 skaldevers peikar på at den tradisjonelle dateringa av skaldedikta er til å lita på, syner avhandlinga til Klaus Johan Myrvoll.

Guro Nore Fløgstad har forsket på romanske språk og viser at visse typer språklig endring er langt mindre forutsigbare enn antatt.

Opplevelsen av å høre til i en nasjonal kultur følger ikke nødvendigvis bestemte mønstre. Annika B. Myhr har forsket på hvordan identitet er fremstilt i migrasjonslitteraturen.

Forskning på normal språkkompetanse og språkbruk kommer til nytte for de som arbeider med personer med språkvansker.

Professor i lingvistikk Monika Schmid kritiserer vestlige myndigheters bruk av språkanalyser til å avgjøre asylsøkeres opprinnelsessted. Hun mener det ikke er mulig å avgjøre hvilken opprinnelse en person har bare ved å analysere språket.

Einar Haugen Lecture tar opp et brennaktuelt tema: Er det riktig at lytteprøver av morsmålet til en asylsøker skal avgjøre om han får opphold?

I sin nye bok viser Ellen Rees hvordan Peer Gynt i vår tid er blitt brukt av reiselivsnæringen, fjernsyn og av moderne forfattere.

Amerikanorsk er mer robust enn antatt. I Midtvesten snakker etterkommere av norske immigranter i dag en særegen variant av østnorsk. Trass i de enorme avstandene, fins en felles dialekt.

Små barn lærer ikke et andrespråk bare ved å være i barnehagen. Barnehagelæreren må legge til rette for språklæring.

Ved utgangen av året vil 12-bindsverket som forteller historien om det norske ordforrådet være ferdig. Arbeidet med Norsk Ordbok har pågått i mer enn 80 år.

Nordmenn og irer har mye til felles – en forhistorisk storhetstid, kolonialisering, fattigdom og emigrasjon. Også utviklingen av de to nasjonenes skriftspråk har mange paralleller.

Hvor finner man det ”egentlige” Norge? På hytta, sier Ellen Rees. - I dag er hytta blitt så vanlig at ingen lenger spør seg hvor den kom fra, eller hva den betyr.

Grunnlovsdagen ble et viktigere samlingspunkt etter 22. juli, viser en studie av skoleelevers 17. mai-taler (artikkel i Klassekampen).

Få ein dagleg dose av fyndige visdomsord med applikasjonen Dagens Aasens-ord.

Hva skal til for at studentene gjennomfører studiene sine? Studieretningen for Litteraturformidling har kanskje noen av svarene.

Mer enn 1600 ord. Alle systematisert. En ny database utviklet ved Humanistisk fakultet kan bli et unikt verktøy for logopeder, lingvister, psykologer og pedagoger.

Center for Multilingualism in Society Across the Lifespan (MultiLing) får status som Senter for fremragende forskning (SFF) fra 2013. Senteret skal fremskaffe ny kunnskap om de språklige konsekvensene av globalisering.

Hvorfor har polsk lavere status enn engelsk?  

I den nye versjonen av Nynorskordboka har alle ord fått ordklasse og eget bøyningsskjema. Bøyningsformene er i samsvar med den nye rettskrivingen.

Mikael Males bryter med konvensjonelle forskningsmetoder i sin avhandling om norrøn mytologi. Belønningen er H.M. Kongens gullmedalje.

Kollegaer med et godt innarbeidet samarbeid utvikler felles kommunikasjon hvor språk, gestikulering og blikkontakt kan minne om den vi ser hos ektefeller.

Mye europeisk litteratur ble oversatt til norrønt i middelalderen. - Det ga oss en rik flora av tekster som forskerne har vært altfor lite interessert i, sier Karl G. Johansson. - Litteraturhistorien må endres.