Nyheter blir skreddersydd hver enkelt, og Facebook-feeder skaper ulike virkeligheter. – Hva gjør det med oss, spør forskere.
Aktuelle forskningssaker - Side 3
Forskningen til Anne Danielsen og Arnt Maasø har ført til diskusjoner i musikkbransjen om hvordan inntektene kan og bør fordeles.
Professor Christina Archetti frykter ikke ekstremisters bruk av sosiale medier. – Ideene deres sprer seg ikke bare ved å bli formidlet, sier hun.
Nye medier har alltid blitt mislikt, foraktet og avskydd. Men aldri har mediemotstandere hatt det vanskeligere enn nå, sier professor Trine Syvertsen i ny bok.
Iranske journalister er underlagt streng sensur fra både statlige og ikke-statlige aktører, og må være kreative for å få ut budskapet sitt. I mai er det presidentvalg, noe som kan gjøre arbeidssituasjonen enda mer krevende.
For femte år på rad er Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) ved UiO rangert som et av de 50 beste universitetsmiljøene i verden på sitt felt.
Nye medier er langt fra så farlige for barn som vi ofte tror, viser Elisabeth Staksruds forskning. Hun har bidratt til å endre EUs policy på området, og med det hverdagspraksisen i millioner av europeiske hjem.
Éi av fem kvinner i Vesten har ikkje barn. Professor Cristina Archetti tar utgangspunkt i eige liv når ho forskar på kvifor mange barnlause kjenner seg utanfor og mislykka.
Donald Trump har brukt sosiale media aktivt og har langt fleire følgjarar enn motkandidaten Hillary Clinton. Forskarar har undersøkt bruken av sosiale media i USAs valkamp. Temaet blir debattert under Forskningsdagane.
Kommunikasjonsforsker Steffen Krüger har studert kallenavn på anonyme nettfora. Navnene folk velger kan røpe hva folk tenker om nettstedet og hvilket forhold de har til det, mener han.
I denne episoden av podcasten Politikk og Røvere er gjesten Linn Sandberg, stipendiat ved IMK.
Korleis vil nabolaget ditt sjå ut når barnebarna er blitt gamle? Ny teknologi kan gjere det muleg å få svaret rett inn på smarttelefonen.
Er sosiale medier den nye maktfaktoren i politiske debatter og valgkamp? Forskere har gjort undersøkelser i flere land som viser hvordan disse mediene gir nye muligheter til påvirkning og makt.
Musikkstrømmetjenester er nå det viktigste medium for musikklytting. I en doktoravhandling har Anja Nylund Hagen undersøkt hvordan strømming påvirker lyttehverdagen til alle som liker musikk.
Terje Rasmussen skildrer konflikter og skandaler i det politiske Norge etter krigen. Offentlig parlamentarisme er den første fremstillingen som legger vekt på journalistikken og offentlighetens stadig mer inngripende betydning i politiske saker.
Esser har lang erfaring som medieforsker fra USA, Tyskland, England og Sveits, og er tilknyttet forskningsområdet POLKOM (politisk kommunikasjon).
POLKOM er et nytt senter ved Institutt for medier og kommunikasjon. Målet er å bli et nasjonalt og internasjonalt omdreningspunkt for forskning på politisk kommunikasjon.
Når barn blir spurt om egen nettbruk, gir de andre svar enn foreldrene. Det er ett av mange etiske dilemmaer for de som forsker med barn. Barnas svar utfordrer voksnes syn på barn.
Archetti har doktorgrad fra Leeds University, og kommer til IMK fra en stilling som Senior Lecturer in Politics and Media ved University of Salford Manchester.
Sosiale media gjer det muleg for politikarar å omgå redigerte media. Dette utfordrar både journalistikken og veljarane, meiner medieforskar Eli Skogerbø.
Professor Espen Ytreberg og studiekonsulent Maria Tårland mottar pris fra Kunnskap Oslo for beste forskningsarbeider om Oslo-tematikk.
Seks forskere skal undersøke hvem og hva som avgjør det som kan ytres og ikke ytres i norsk offentlighet.
Niamh Ní Bhroin håper at hennes forskning kan bidra til at brukere av minoritetsspråk får bedre vilkår i sosiale medier.
For tredje år på rad er fagmiljøet ved Institutt for medier og kommunikasjon blant de 50 beste på sitt felt i verden.