I ett av NFS mange brannsikre skap, finner vi hennes samling under den heller anonyme arkivsignatur NFS Christiansen. Her skjuler seg folkeminnemateriale om viser, regler, merkedager, arbeidsliv, skikk og tro, primært fra Nordland. Av følgebrev til arkivets Nils Lid ser vi at innsamling og innsending til NFS ble gjort i perioden 1946-1955. Materialet i seg selv dekker imidlertid en drøy hundreårsperiode tilbake til 1850-tallet.
Som feltarbeider særkjennes hun av sin refleksive analytiske tilnærming. Hver opptegnelse er datert og hun (be)skriver om informantene og betydningen av nøyaktige transkripsjoner. Ikke mist kommenterer hun det innsendte feltarbeidsmaterialet underveis, med særlig vekt på språkvariasjon. Det gis informasjon om hvor materialet kommer fra og hvem som forteller. Christiansen intervjuet både kvinner og menn i et aldersspenn fra 10 til 81 år. Samlingen gir i sum som hun selv skrev “et interessant bilde av et bonde- og fiskermiljø i Vest-Lofoten for ca. 100 år siden”.
Et eksempel fra hennes feltarbeid utgjør 11 maskinskrevne grønne sider bundet sammen med bomullsbånd i margen. Det er stilet til NFS sommeren 1946 under tittelen «Gamalt frå Borge i Lofoten. Etter notater av Sverre Sand, Ballstad» Hun kommenterer materialet underveis, for eksempel informantutsagnet «Før i tida va vestbygda og Nordbygda så lite kjend me kvarandre, at når den eine halve bygda snakka om den anner, va det som di snakka om Amerika» ledsages av en fotnote: «Her går det et dialektskille den dag i dag. HC.» Ikke minst er hun opptatt av en informantnær gjengivelse og begrunner det slik: «Dette kunne naturligvis ha blitt gjort bedre, slik at det hadde blitt en sammenhengende fortelling med klarere sammenheng og konsekvent språkføring, men jeg har ikke lagt an på det, da jeg er redd for at noe av den egne stemningen ville gå tapt»