Skard-slekta
Johannes Skar fikk navnet sitt fra Skard, slektsgården i Gudbrandsdalen der han vokste opp med foreldre og åtte søsken. Flere i familien Skar var beleste og jobbet i skoleverket. Johannes var onkel til professor i filologi og antikk åndshistorie, Eiliv Skard (1898-1979), og Norges første professor i amerikansk litteratur, Sigmund Skar (1903-1995).
Yrkesliv
Skar peilet seg tidlig inn på en akademisk karriere. Han tok examen artium på latinskolen på Lillehammer i 1859, før han startet sine universitetsstudier i Christiania i 1860. Det gikk ikke helt som planlagt, for i tillegg til å ha dårlig råd, så sviktet også helsa. Rundt nyttår 1861 valgte Skar derfor å ta et hvileår.
Hvileåret brukte han ikke til å hvile, men tok post som huslærer i Grimstad, som var et stykke vekk fra familien. Etter tre-fire måneder fikk han et sammenbrudd, og ble sengeliggende over lengre tid. Årsaken skal ha vært en altfor sparsommelig levemåte, kombinert med hard lesing og hjemlengsel.
Skar vendte aldri tilbake til studiene ved universitetet, og jobbet hovedsakelig som lærer resten av livet.
Den første folketradisjonsinnsamlingen
Det var ikke innlysende at Skar skulle bli en av de mest aktive folkeminnesamlerne i sin tid. Han syntes det var strevsomt å arbeide som omreisende huslærer og helsa var fremdeles ikke helt på topp. Det var først da han oppdaget Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger at interessen for folkeminner ble vekket for alvor.
Da Skar gikk på latinskolen i Lillehammer ble han venn med Christopher Bruun (1839-1920), best kjent som ett av folkehøyskolebevegelsens store navn. Bruun startet en folkehøyskole i Gausdal i 1871 og Skar fulgte med. Ikke fordi han skulle jobbe med folkehøyskolen, men fordi han var interessert i nye undervisningsmetoder.
Bruun skulle få en viktig rolle i Skars tidlige innsamlingsvirksomhet. I Gausdal kom Skar i kontakt med Vis-Knut og Bruun oppfordret Skar til å samle inn materiale. Skar fulgte oppfordringen, og innsamlingen resulterte i en bok om Vis-Knut som ble publisert i 1876.
Øyevitneberetning fra 1860-tallet
I Norsk Folkeminnesamling finnes en kort skildring av Bruun og brødrene Skar. Materialet er fra folkeminnesamler Anine Wollebæk Slaatto, og er erindringene etter hennes mormor, Marie Lysgaard (1840-1936), fra hennes barndom i Lillehammer-traktene.
(…) Christoffer Bruun, den senere kjendte folkehøiskolebestyrer på Vonheim (først på Bø og siden på Fykse) kjendte jeg også godt. Han var gift med Kari Skar, søster av Brødrene Skar som vi ofte så hos oss. De var fra Øier. Johannes blev folklorist og samlet meget stoff i Sætersdalen. Bror Nils og Johannes Skar gikk fotturer til Heidal i 1860årene. De hadde hvite lerretsfrakker. Folk blev redde for dem og trodde det var «farende fant», for man var ikke vant til turister.
Setesdal
Folkehøyskolekretsen som Skar vanket i oppfordret han til flere innsamlinger. På en av sine innsamlingsreiser havnet han i 1873 i Setesdal for å samle inn varianter av Draumkvedet. Dette ble den første av flere reiser som Skar tok til Setesdal.
Resultatet av innsamlingsarbeidet i Setesdal ble til åttebindsverket «Gamalt or Sætesdal». Første bind ble gitt ut i 1901, og syvende og åttende bind ble utgitt posthumt i 1916.
Materiale
Materialet etter Skar i Norsk Folkeminnesamling er omfattende. Mye er selvfølgelig fra Setesdal, men også fra andre steder i det tidligere Aust-Agder. Det inneholder alt fra visestubber og sagn, til bryllupsskikker og eventyr.
Til siste slutt
I 1897 fikk den da 59-årige Skar statsstipend. Det gjorde at han kunne fortsette med innsamling av tradisjonsmateriale i Setesdal. Som gudbrandsdøling var det kanskje litt pussig at Skar var så fascinert av Setesdal. Men så fascinert ble han at han flyttet dit etter tildelingen av statsstipendet. I årene som fulgte jobbet han med innsamling, men fikk også tid til å dyrke treskjæring som fritidssyssel.
Ifølge biografien om Johannes Skar, skrevet av Olav Bø (1953), fikk Skar et slag da han satt ved skrivebordet og jobbet med en tekst om den danske filosofen Søren Kierkegaard:
"Med ei snirklete skrift hadde han skrivi Kierkegaard fleire gonger nedover arket, og for kvar gong syntes skrifta ha blitt meir og meir ustø. Til slutt datt pennen utor handa, og Skar fall i en døs"
Skar våknet aldri igjen, han døde dagen etter.
Kilder og videre lesning
Bø, Olav: (1953) ''Johannes Skar''. Utg. Norli. Oslo.
Christopher Bruun i Norsk biografisk leksikon (snl.no)
Eiliv Skard i Norsk biografisk leksikon (snl.no)
Johannes Skar på lokalhistoriewiki.no
Johannes Skar i Norsk biografisk leksikon (snl.no)
Norsk Folkeminnesamling, Slaatto 2